Beretninger om begynnelser

Nei, jeg kan ikke se det. Ikke gråter jeg, heller, mulig det er litt av problemet.

Det skal jeg se. Har selv vært i den situasjonen 4 ganger, så det må nok en del snørrpapir til tenker jeg.

Jeg kommer nok til å se på det. Selv om jeg sikkert ikke burde det med tanke på at det var flaks at det gikk bra sist.

Jeg skal ikke se det. Synes Connie Barr er litt slitsom, og jeg liker ikke å se triste ting eller folk som har det vondt.

Pingis skrev:

Synes Connie Barr er litt slitsom,

Ellers har jeg litt for mange småtraumer knyttet til egen graviditet og fødsel til at jeg ser noen grunn til å tyne meg gjennom andres tilsvarende episoder. Jeg føler i det hele tatt hverken noe interesse, kall eller moralsk ansvar for å "måtte" se slike programmer.

Jeg tror sannelig jeg skal la være. Gravid og hormonell.

Jeg skal se. Lå innlagt der for akkurat en uke siden pga av et alvorlig fall på ski. Er gravid i uke 26 med tvillinger.

Jeg så slutten. Skulle ikke vært nødvendig med slike bittesmå kister...

Jeg så alt, selv om jeg kanskje ikke burde. Vært der på forskjellige måter, to ganger, annet sykehus. En med tragisk utfall, en med nesten-tragisk utfall. Jeg har følt at jeg bare måtte se på, og gråt meg gjennom hele episoden, glade tårer for dem det gikk bra med og triste tårer for dem som fikk en grav å gå til. Jeg kommer til å se på neste uke.

Jeg så ikke. Jeg gråt av reklamen, så jeg fant ut at jeg måtte skåne meg selv.

Jeg synes programmet var fint. Noen tårer ble det, selvsagt.

Jeg gråt meg gjennom episoden i går. Den er noe av det sterkeste jeg har sett. Den viste kontrastenmellom glede og sorg på en god måte. Jeg føler meg veldig heldig; jeg har hatt tre enkle og ukompliserte svangerskap og fødsler.

Tallulah skrev:

Hvorfor det? Å la seg underholde av andres vanskelige situasjon ser jeg ikke helt at de trenger å bruke penger på.

Nå har ikke jeg sett programmet. Men er dette ment som underholdning? Kan man ikke lage tv om noesomhelst vanskelig fordi det da blir underholdning av andres vanskelige situasjon?

Adele skrev:

Jeg gråt meg gjennom episoden i går. Den er noe av det sterkeste jeg har sett. Den viste kontrastenmellom glede og sorg på en god måte. Jeg føler meg veldig heldig; jeg har hatt tre enkle og ukompliserte svangerskap og fødsler.

Signerer.

Jeg skal se de neste episodene også. Satt som klistret da serien om jordmødrene gikk på nrk.

Pelle skrev:

Nå har ikke jeg sett programmet. Men er dette ment som underholdning? Kan man ikke lage tv om noesomhelst vanskelig fordi det da blir underholdning av andres vanskelige situasjon?

Det var poenget mitt. Og eg synes NRK er flinke til å lage nettopp slike dokumentarar.

Jeg tok til fornuft og holdt meg på nrk. Det er først nå jeg begynner å bli 'vanlig' igjen etter at vi mistet Guro, og jeg er redd scenene fra begravelsen kunne fått meg ned i kjelleren igjen...

Tussa skrev:

Det var poenget mitt. Og eg synes NRK er flinke til å lage nettopp slike dokumentarar.

Ja, det synes jeg også, men Tallulla skrev at hun ikke ville at NRK skulle bruke penger på slik udnerholdning.

Jeg ser ikke på slike serier som underholdning, mer som dokumentar, for å gi folk et innblikk. Men jeg har som sagt ikke sett denne.

Jeg har heller ikke sett programmet, men jeg synes det er viktig folkeopplysning å gi innblikk i denne type situasjoner og andre vanskelige hendelser som man kan støte på i løpet av livet. For noen fordi de kan havne i situasjonen selv. For de fleste andre fordi man kanskje evner å vise litt større empati når noen nært oss havner i tilsvarende situasjon. Det er vanskelig å vise forståelse for en situasjon som er helt fremmed for oss, og det er kanskje litt lettere dersom man forstår litt mer av hva vedkommende går gjennom.

Fakse skrev:

Jeg har heller ikke sett programmet, men jeg synes det er viktig folkeopplysning å gi innblikk i denne type situasjoner og andre vanskelige hendelser som man kan støte på i løpet av livet. For noen fordi de kan havne i situasjonen selv. For de fleste andre fordi man kanskje evner å vise litt større empati når noen nært oss havner i tilsvarende situasjon. Det er vanskelig å vise forståelse for en situasjon som er helt fremmed for oss, og det er kanskje litt lettere dersom man forstår litt mer av hva vedkommende går gjennom.

Det var omtrent dette jeg satt og prøvde å formulere. Jeg så det siste kvarteret og syntes det var fint lagd, og jeg tenkte nettopp det samme: at det var sterkt av disse foreldrene å dele sorgen (og gleden) sin med oss og gi oss et innblikk i hvordan noe slikt kan oppleves.

Jeg så ikke på. Har brukt mange år på å bearbeide vår traumatiske start på Ullevål med tvillingene. Så jeg er redd for at alt kommer tilbake ...