Eh, jah?
Det som for meg er lizzom-dokumentar og seoghør-tv, er det samme som jeg leser ut av det hun skriver om billig-tv som bare vil ha oss til å gråte.
Ru
52k innlegg
Startet av Marit K 73 svar 22k visninger
Hattifnatten skrev:Jeg vet lite om forarbeidet. Hvor lang periode tenker du at det er viktig å følge?
Her ble det fulgt fra før fødsel til utskriving og det er oppfølgingsintervjuer på nett. Sistnevnte gav noe av det mest interessante for min del. Det var virkelig verd å lese.
Studiointervjuer om dette temaet kan få fram sider ved problemstillingen, men jeg tror også mange sider ville gått tapt nettopp fordi situasjonen har en karakter av det umiddelbare, noe jeg tror det kan være godt å få med seg. Det kan lett blir grenseoverskridende, men å formidle noe av det umiddelbare tror jeg er nyttig, nettopp fordi paradoksene kommer tydeligere frem.
Jeg synes ikke det er noe poeng i å produsere tårevåte dokumentarer i seg selv, men jeg ser at det noen ganger kan ha en hensikt.
Jeg synes det er OK å diskutere produksjon siden dette programmet belyste en problemstilling som det var OK å få en produksjon på. Jeg tror dette er viktig å få ut til massene og da lurer jeg litt på hvilken form som er den beste?
Pelle skrev:Den danse serien om adopsjon hadde jo ikke 5 år etterpå med i serie 1. Det var med i serie 2, nettopp fordi man måtte vente i 5 år.
Hattifnatten skrev:For å få med det umiddelbare må i alle fall dypdykkene ha med en del elementer som dypdykk ofte savner.
Zulu skrev:Jeg gråt ikke en eneste tåre, jeg. Jeg opplevde episoden som temmelig usentimental (men jeg skjønner at jeg har en annen oppfatning enn mange her), kanskje med unntak av slutten med scenen ved graven. Jeg tror heller ikke at en gravedokumentar egner seg til å fylle funksjonen som jeg mener denne serien kan ha, nemlig å sette fokus på tabuer og lette sorgarbeid for involverte og utenforstående.
Logg inn for å svare i denne tråden.