Det å takke for seg - avsporing

Jeg avsporer fra tråden til Estrella, uten å egentlig gjøre det. Ikke personlig rettet Estrella - selv om hun startet det hele.

Dette handler om høflighet. Husker en laaang tråd på NM om å takke for maten, og Estrellas tråd satt i gang samme tankeprosessen. Høflighet, "hva sier du nå" og tilbedingen av giveren skal komme sporenstraks på våre premisser. Det er ikke lenger tanken som teller, for når barnet river av julepapiret, så er det ikke hans reaksjon og glede over gaven som teller, men hvorvidt han sier tusen takk, for ikke å snakke om måten han sier det på. Jeg har kalt det kunstig før, og det mener jeg virkelig. Vi er så utrolig opptatte av vårt kakestykke, som vi må få før det smelter, at vi ikke gir folk sjansen til å komme med en normal reaksjon.

Var på et kurs hvor de bla snakket om hvor forskjellig vi mennesker reagerer på ting, bla å takke for gaver ol.
Da ble det snakk om hvilket "språk"(kjærlighetens 5 språk) vi "snakket".

Noen elsker feks gaver, samme hva det er så er det ekte glede,det være seg sokker, såpe osv.
Mens andre ikke bryr seg på den måten. Men det betyr ikke at de ikke er takknemlige.

10 åringen min blir like glad hver gang, vi har meter på meter med film som viser hurra rop for hver minste lille gave på bursdager, jul ol.
Så har jeg en på 9 år som pakker opp gaver, og viser ikke ikke særlig takknemlighet for mye, jeg har jo blitt flau på hans vegne mange ganger, og vi har snakket MYE om det.

Men det er ikke hans språk, han vil mye heller ha enkle opplevelser(fisketur, skitur, spille spill)da er det ekte glede.
Må si at vi jobber fortsatt med det å vise takknemlighet uansett, men jeg er glad for at jeg forstår han bedre.


komo

Jeg synes ikke man hele tiden skal komme barna i forkjøpet med mas om at "Nå må du takkke pent" osv. Men jeg synes det er viktig å lære seg å takke. Men ikke bare frasene, også hva de innebærer. Og selv om det noen ganger kan virke litt automatisk, så tror jeg det har en positivt effekt. Ord har potensiell energi, for å sitere en mann jeg kjenner. 😀

koma; helt enig med deg at barn er forskjellige med tanke på hva de setter pris på. Og da må de få lov til å gi sterkere/svakere uttrykk for takknemlighet i forhold til det.

Skremmern skrev:

Dette handler om høflighet. Husker en laaang tråd på NM om å takke for maten, og Estrellas tråd satt i gang samme tankeprosessen. Høflighet, "hva sier du nå" og tilbedingen av giveren skal komme sporenstraks på våre premisser. Det er ikke lenger tanken som teller, for når barnet river av julepapiret, så er det ikke hans reaksjon og glede over gaven som teller, men hvorvidt han sier tusen takk, for ikke å snakke om måten han sier det på. Jeg har kalt det kunstig før, og det mener jeg virkelig. Vi er så utrolig opptatte av vårt kakestykke, som vi må få før det smelter, at vi ikke gir folk sjansen til å komme med en normal reaksjon.

Jeg husker godt tråden på NM. 🙂

Jeg synes det er lurt å uttrykke følelsene sine esplisitt (dvs i ord) og ikke bare implisitt via handling.

Jeg er nok ekstra var på dette ettersom jeg bor på en plass som er helt anderledes den plassen jeg vokste opp kulturellt sett. Jeg er også gift med en mann som er oppdratt helt anderledes enn meg. Vi er veldig forskjellige i måtene vi opplever ting på - bla fordi vi har forskjellige referanser. Mannen min oppfatter feks banning som veldig stygt, mens for meg er det en mer "naturlig" del av språket. Dette gjelder også i andre ting som feks gaver, hvordan man skal oppføre seg i bestemte settinger osv

For vår del er jeg i alle fall kommet frem til at det å snakke og være tydelig er mye bedre enn at vi satser på at vi tolker verden rundt oss likt. Og da mener jeg ekte snakking - ikke høflighetsfraser.

Folk er forskjellige; min lille introvert trenger innimellom påminnelser for å komme på at andre folk synes det er hyggelig om han snakker til dem, svarer når de sier hei, sier hadet når han går, viser at han blir glad for en gave. Jeg vet av egen erfaring at dette med å si ting eksplisitt er noe som det er lurt å lære seg og bli bevisst på, hvis det ikke kommer naturlig for en. Særlig når det gjelder positive ting, som takknemlighet for en gave, eller å vise (på en eller annen måte) at man synes det er hyggelig å få besøk. Noen barn har behov for å lære seg å bry seg litt mindre om hva andre mener og synes; mitt barn tror jeg har mer behov for å lære å bry seg mer om det (eller kanskje heller: ta mer ansvar for det). Så det er jo én side av saken - påminnelser om at når man har fått noe man blir glad for, så er det hyggelig og snilt å på en eller annen måte si eller vise at man ble glad.

En annen side av saken er det med rituelle høflighetshandlinger, som håndhilsing og takk-for-maten. Jeg liker et visst minimum av slike, men enten man liker dem eller ikke bryr seg, synes jeg uansett det er greit å lære ungene dem. Både fordi det ofte vil bli forventet av dem (og de risikerer å såre eller provosere uforvarende hvis de ikke kan dem), og fordi slike faste ritualer ofte gjør sosial omgang enklere, fordi man har en innlært metode/frase å holde seg til. Spesielt hvis man er litt sjenert eller utilpass, er det veldig behagelig å "kjenne kodene", så man vet noe man kan gjøre eller si uten å måtte finne på noe på egen hånd hver gang.

Skilpadda skrev:

En annen side av saken er det med rituelle høflighetshandlinger, som håndhilsing og takk-for-maten. Jeg liker et visst minimum av slike, men enten man liker dem eller ikke bryr seg, synes jeg uansett det er greit å lære ungene dem. Både fordi det ofte vil bli forventet av dem (og de risikerer å såre eller provosere uforvarende hvis de ikke kan dem), og fordi slike faste ritualer ofte gjør sosial omgang enklere, fordi man har en innlært metode/frase å holde seg til. Spesielt hvis man er litt sjenert eller utilpass, er det veldig behagelig å "kjenne kodene", så man vet noe man kan gjøre eller si uten å måtte finne på noe på egen hånd hver gang.

Synes skilpadda er inne på noe veldig viktig her. Det at man kan gjøre ukjente situasjoner mer kjent for barna ved å lære de en del "rutiner" eller "innøvde fraser". Det er jo akkurat det samme man gjør ved feks søvntrening, at barna forbinder visse ritualer ved soving (slik som min toåring som hyler og skriker hvis vi trekker ned rullegardinen på feil tidspunkt. ).

Det at man i det minste vet littegranne om en situasjon gjør at man føler seg mer veltilpass. Det er jo derfor man i høytidelige anledninger skriver ut innvitasjoner med kodeks for antrekk ol. Det er jo fordi at man ikke skal føle seg som en dust i "feil" antrekk.

Jeg synes dette en interessant problemstilling og jeg er delvis enig. Det er ikke noe vits med høflighetsfraser som ikke kommer innenfra... med noen unntak.

Personlig sliter jeg veldig på julaften når man liksom skal være så takknemlig for alt rælet man får :S

Samtidig tror jeg nok at vi må guide barna våre litt på veien... som f.eks i det eksempelet som Skilpadda nevner. Noen barn vil kanskje aldri vise takknemlighet dersom de ikke får en viss "opplæring".

Jeg vil gjerne skrive mer, men nå må jeg ta minstemor her.

Nooria skrev:

Jeg synes dette en interessant problemstilling og jeg er delvis enig. Det er ikke noe vits med høflighetsfraser som ikke kommer innenfra... med noen unntak.

Personlig sliter jeg veldig på julaften når man liksom skal være så takknemlig for alt rælet man får :S

Samtidig tror jeg nok at vi må guide barna våre litt på veien... som f.eks i det eksempelet som Skilpadda nevner. Noen barn vil kanskje aldri vise takknemlighet dersom de ikke får en viss "opplæring".

Jeg vil gjerne skrive mer, men nå må jeg ta minstemor her.

Jeg er uenig i dette. Høflighetsfraser og alminnelig "skikkelig oppførsel" er olje i samfunnsmaskineriet. Det får samfunnet til å fungere bedre og oss til å gå bedre sammen. Det er en selvfølge at man er takknemmlig for "ræl" (hva er det for noe forresten), selv om man egentlig ikke er det, fordi at den som ga oss det har ment det godt. Mine barn skal takke for gaver, enten de er glade for dem eller ikke, de skal takke for maten, enten de likte den eller ikke. De skal oppføre seg slik at mennnesker rundt dem synes at det er hyggelig å være sammen med dem og hyggelig å gi dem ting. Jeg er overbevist om at det kommer dem til gode både nå og senere.

I begynnelsen er høflighetsfrasene automatisk innøvd, ja, men etterhvert blir de naturlig og en del av hvordan de er, og oppfører seg, og det mener jeg er viktig.

Jeg synes det er viktig å takke for en gave eller takke for maten, det siste gjelder spesielt når vi er hos andre, og jeg minner derfor ungene på dette når jeg merker at de glemmer seg. Jeg ser på opplæring i alminnelig høflighet som en del av oppdragelsen.
Jeg minner de også på at de bør gå på badet og vaske seg rundt munnen når de er ferdig å spise og fjeset er fullt av saus, eller at de må vaske hendene når de har vært på toalettet. Unger glemmer seg, de er opptatt av andre ting enn oss, og alle slike ting, på lik linje med høflighet, må innarbeides for å bli gode vaner. 🙂

Jeg mener selvsagt at ungene skal takke for gaver de får.
Men de trenger selvsagt ikke å takk med det samme gaven mottas. Eksempel julaften. Jeg forventer at 4-åringen skal takke oss og de andre som er til stede, men om det gjøres med det samme eller ved leggetid spiller overhodet ingen rolle.

Jeg syns det er vikig at ungene lærer å takke og å VISE at de blir glad selv om de ikke blir så hoppende glade egentlig. Det handler litt om andre menneskers følelser også og det syns jeg barn som alle andre kan også lære seg.
Her takkes det og klemmes og susses det hver gang og jeg ser at hun alltid mener det. Her takkes det også for maten hver gang vi har spist. Og vi sier takk for oss/takk for i dag når vi går fra et sted

Nevøen min er ikke like flink, dessverre. På 5 årsdagen hans hadde alle andre kjøpt voldelige leker som han ønsket seg, mens jeg nektet å kjøpe slike ting i prinsipp så jeg kjøpte et barneleksikon og et bildelottospill. han rev av papiret og så på det i 2 sek og kastet det unna.😱 Jeg ble veldig skuffet.:( Greit nok at det kanksje ikke var "helt han", men han kunne værtfall gitt meg en klem og sagt tusen takk.

Skilpadda skrev:

En annen side av saken er det med rituelle høflighetshandlinger, som håndhilsing og takk-for-maten. Jeg liker et visst minimum av slike, men enten man liker dem eller ikke bryr seg, synes jeg uansett det er greit å lære ungene dem.

Ja, det man kaller alminnelig høflighet bør unger lære. Å ikke lære dem slike koder, skaper ikke bare uhøflige barn - det skaper ungdom og voksne som ikke kjenner til en del av samspillet mellom mennesker.

Jeg synes også man skal takke for det man får, sjøl om pakken ikke falt helt i smak. Verdien av å glede andre er viktig å ta med seg.

Skilpadda skrev:

En annen side av saken er det med rituelle høflighetshandlinger, som håndhilsing og takk-for-maten. Jeg liker et visst minimum av slike, men enten man liker dem eller ikke bryr seg, synes jeg uansett det er greit å lære ungene dem. Både fordi det ofte vil bli forventet av dem (og de risikerer å såre eller provosere uforvarende hvis de ikke kan dem), og fordi slike faste ritualer ofte gjør sosial omgang enklere, fordi man har en innlært metode/frase å holde seg til. Spesielt hvis man er litt sjenert eller utilpass, er det veldig behagelig å "kjenne kodene", så man vet noe man kan gjøre eller si uten å måtte finne på noe på egen hånd hver gang.

Jeg er enig i dette.
Men jeg husker godt en episode da eldste gikk i barnehagen. Dette vare en barnehage med kristen formålsparagraf. Helt ok, men jeg kom å skulle hente en dag, og da var ikke prinsessa i noe humør. Personalet hadde prøvt å få henne til å takke for maten, men hun nektet å takke noen for maten, for det var mamma som hadde smørt den til henne! Så da så!

Blå skrev:

Jeg er uenig i dette. Høflighetsfraser og alminnelig "skikkelig oppførsel" er olje i samfunnsmaskineriet. Det får samfunnet til å fungere bedre og oss til å gå bedre sammen. Det er en selvfølge at man er takknemmlig for "ræl" (hva er det for noe forresten), selv om man egentlig ikke er det, fordi at den som ga oss det har ment det godt. Mine barn skal takke for gaver, enten de er glade for dem eller ikke, de skal takke for maten, enten de likte den eller ikke. De skal oppføre seg slik at mennnesker rundt dem synes at det er hyggelig å være sammen med dem og hyggelig å gi dem ting. Jeg er overbevist om at det kommer dem til gode både nå og senere.

I begynnelsen er høflighetsfrasene automatisk innøvd, ja, men etterhvert blir de naturlig og en del av hvordan de er, og oppfører seg, og det mener jeg er viktig.

Enig! Jeg blir litt satt ut av (større) barn som aldri takker for seg når de får noe. Har et par i blokka her som har fått både avlagte leker, penger, mat osv her i huset, men de har ikke takket EN gang. Ikke virket takknemlige engang. Ikke at det er det viktigste for meg med all denne takkingen, men jeg synes det er litt kjipt, dessuten virker det en smule frekt overfor andre når man gir og gir og aldri får noen som helst takknemlighet tilbake.
Det er annerledes med små barn, men jeg synes allikevel vi foreldre kan lære dem normal høflighet fra de er ganske små. Min datter på 3 år takker alltid for ting hun får, hun takker tilogmed når jeg tar på henne jakken.

Vi er en del av et samfunn, og normal høflighet er faktisk viktig! Jeg synes også det er trist å lese om folk som kaller julegaver for "dritt" (var vel egentlig et annet ord som ble brukt, men nå snakker jeg jo generelt uansett). Ikke alle treffer spikeren på hodet når de kjøper gaver til andre, men som regel er det alltid gode tanker bak. Jeg er alltid takknemlig for ting jeg får, og om det ikke skulle falle i smak, kunne det aldri ramlet meg inn å vise antydning til dette overfor giveren!! Jeg takker varmt for alt jeg får, uansett hva det er!

Er enig i at man ikke må la kravet om en høflig "takk" komme foran den gleden som av og til er tydelig når barn får noe de virkelig blir glade for.

Tinkeliten er flink til å si takk han, han sier "mett i magen" når han er mett og vet at vi da ønsker at han skal si takk for maten. Det gjør han som oftest, det fungerer som et lite ritual for at nå er han ferdig med å spise, måltidet for hans del er avsluttet. Han sier som oftest takk når han får andre ting også - og ja, han har nok lært det et sted.

Får han derimot noe som står høyt i kurs, alt som er søtt 🙄 er det dessverre sjelden han har tid til høflighetsfraser - men det er heller ingen tvil om at han da setter pris på det han får. Jeg ønsker at han etterhvert også da kan lære seg å takke pent, men på nåværende tidspunkt ønsker vi ikke å ødelegge gleden med mer enn et par spørsmål om å si tusen takk. Da prøver vi heller å være voksne å si tydelig tusen takk i hans sted. (Selv om vi ikke alltid er like hjertelig takknemmlig over søtt som skal stappes inn i den lille kroppen).

iset skrev:

Jeg er alltid takknemlig for ting jeg får, og om det ikke skulle falle i smak, kunne det aldri ramlet meg inn å vise antydning til dette overfor giveren!! Jeg takker varmt for alt jeg får, uansett hva det er!

Jeg forbeholder meg retten til å takke fint og høflig for en hvilken som helst gave, og å understreke når noen virkelig har truffet blink eller lagt inn ekstra ressurser på nåe jeg virkelig trenger/har ønsket meg.

Men hva vil det si å være uhøflig, da? Vi har jo en viss formening om hvordan vi synes det skal være, personen skal altså takke på en bestemt måte, og selvfølgelig skal ritualet finne sted med en gang - på våre premisser - alt annet betyr at vedkommende er uhøflig, har dårlige manerer osv. Vedkommende har, som komo også nevner, kanskje en helt annen måte å takle og vise sin takknemlighet på. Det er godt mulig at vår fasit på hvordan det skal være, ødelegger våre muligheter for å se akkurat den personens tegn til takknemlighet.

Jeg har ikke nødvendigvis noe imot rituelle høflighetsfraser, jeg takker også når jeg får noe, men jeg synes alt har gått over styr. Hvis jeg f.eks ikke går med jakken jeg fikk av min mor til jul hele tiden, likte jeg den ikke, da er jeg utakknemlig og skal aaaldri mer få klær av henne.

MÅ de takke på en spesiell måte?

Vimsen skrev:

MÅ de takke på en spesiell måte?

De trenger jo ikke akkurat å si "Takk skal du faen meg ha!"

Skremmern skrev:

Men hva vil det si å være uhøflig, da? Vi har jo en viss formening om hvordan vi synes det skal være, personen skal altså takke på en bestemt måte, og selvfølgelig skal ritualet finne sted med en gang - på våre premisser - alt annet betyr at vedkommende er uhøflig, har dårlige manerer osv.

Å være uhøflig dekker jo egentlig et større område, fra det å være direkte frekk (si æsj og kaste fra seg det man har fått) til det å ikke gjøre tegn til å være høflig. Jeg er enig med deg i at man ikke bør forvente eller kreve av andre at de følger våre egne regler, dersom våre regler er veldig detaljerte. Men nå har ikke jeg så veldig detaljerte regler, da. Noen forventer kanskje at et barn skal komme og takke ved å bukke og ta giveren i hånden - jeg synes det holder helt fint å si takk tvers over rommet.

Jeg synes man skal bestrebe seg på å vise giveren at man faktisk mener det når man takker (f.eks. ved blikkontakt og et smil, og kanskje si noe om hvor fin eller nyttig gaven er), men jeg synes ikke dette er krav som alle andre må oppfylle for at jeg som giver skal være fornøyd. Det er mer sånt jeg synes jeg selv skal gjøre, og som jeg kommer til å prøve å formidle til sønnen min etter hvert. Sånn i første omgang holder det for meg å lære ham at man skal takke når man får en gave, og at grunnen til at man gjør det, er for å glede den som har vært snill og gitt gaven.

Skremmern skrev:

Jeg har ikke nødvendigvis noe imot rituelle høflighetsfraser, jeg takker også når jeg får noe, men jeg synes alt har gått over styr. Hvis jeg f.eks ikke går med jakken jeg fikk av min mor til jul hele tiden, likte jeg den ikke, da er jeg utakknemlig og skal aaaldri mer få klær av henne.

Sånt som moren din gjør da, synes jeg er uhøflig. Det er uhøflig å insistere på at man har rett til å bestemme over andre på den måten, og det er ufint å legge slike føringer på en gave. (Jeg kan strekke meg til å si at det kan være en fin gest å la giveren få se at man bruker gaven man fikk, men å kreve det og klage hvis det ikke skjer, er definitivt uhøflig.)

Skremmern skrev:

Men hva vil det si å være uhøflig, da? Vi har jo en viss formening om hvordan vi synes det skal være, personen skal altså takke på en bestemt måte, og selvfølgelig skal ritualet finne sted med en gang - på våre premisser - alt annet betyr at vedkommende er uhøflig, har dårlige manerer osv.

Hva som er høflig og uhøflig er jo kulturelt og sosialt betinget. Og det er jo nettopp derfor jeg synes at man bør være mest mulig eksplisitt fordi man da ikke går i en masse "feller" om hvordan ting skal/må/bør gjøres.

Skremmern skrev:

Jeg har ikke nødvendigvis noe imot rituelle høflighetsfraser, jeg takker også når jeg får noe, men jeg synes alt har gått over styr. Hvis jeg f.eks ikke går med jakken jeg fikk av min mor til jul hele tiden, likte jeg den ikke, da er jeg utakknemlig og skal aaaldri mer få klær av henne.

Men er det ikke akkurat det som er problemet da? Du og din mor har forskjellige måter å uttrykke takknemlighet på (for eksempel på grunn av aldersforskjeller). Og i stedet for at din mor spør deg hva du synes eller du forteller henne det så antar hun bare at det hun oppfatter er sant.

Når det er sagt så synes jeg moren din er temmelig urettferdig hvis hun mener du må bruke jakken hele tiden for å være takknemlig. Håper det bare var et eksempel.