Hvordan velge valp?

Valpetida er mye kortere enn babytida, men jeg kjenner meg igjen i det å ALDRI skulle ha valp igjen. Time will show. Jeg fortrenger det nok om noen år.

Vår hund er 15 mnd nå og vi er ferdig med valpetiden for lenge siden. Hun er husrein og rolig innendørs. Hun tygger på ungenes dyr, ponnier, petshop'er osv hvis de ligger på gulvet og hun stjeler "skatter" hun finner rundt i huset, og tar de med seg til huset sitt. Der finner vi hårbørster, crocs, sokker, bamser osv. Herlig personlighet og jeg angrer ikke på at vi har fått hund. Men det er slitsomt å ha valp.

Jeg er ikke noe glad i valpetiden i det hele tatt. 😛

Når jeg har fått valpen stueren så går det greit, men før den tid er det pyton syns jeg. 😛 Selv om jeg har hatt 1 valp hvert år de siste 4årene.

Sneglo skrev:

Jeg er ikke noe glad i valpetiden i det hele tatt. 😛

Når jeg har fått valpen stueren så går det greit, men før den tid er det pyton syns jeg. 😛 Selv om jeg har hatt 1 valp hvert år de siste 4årene.

Sånn tenker jeg også. Det er n å jeg har hund, når hun kan gå løs ved siden av meg uten å miste konsentrasjonen, hun kan være med på lange turer, trening, ferier, sover hele natten, hviler hele dagen osv.

Pepper Lemon skrev:

Tusen takk for alle innspill!


Really? Ut og lufte om natten?

Jepp, han hadde ikke stor nok blære til å sove gjennom natten, men det ga seg ganske raskt. Vår tugget stort sett aldri på noe han ikke skulle tugge på, men man må ut hele tiden for å lære dem å bli renslige. Ut etter mat, ut etter lek, ut etter at de har sovet osv.

Vår valp piper ikke. Hun er jo bare 9 uker så glad i all snøen som kom er hun ikke, har tisset og bæsjet på kladd inne og den går hun til, hun går ikke og tisser på gulv eller rundt omkring i huset. men i dag tidlig fikk hun til å tisse ute før første gang!
Hun sover godt hele natten nå, var bare første natten hun måtte tisse en gang kl 5, og da er det neeeesten morgen. Hun sover i sitt hentebur. Det elsker hun og går dit når hun er sliten på dagen og. Fineste valpen. 😀

Dette er sikkert veldig raseavhengig og personlighetsavhengig, men min kollega var oppe med vofsen kl. 5 hele det første året, da måtte hun ut og da var det morgen. I tillegg til at de var oppe og ute på do en gang til i starten. Hun hevdet hardnakket det var mer slitsomt med valp enn med baby, men lurer på om hun har fortrengt babytiden litt da, altså. Uansett, jeg har vel inntrykk av at det er ganske mye jobb i starten.

Vi fikk omplasseringshund som var 1,5 år. Kan anbefales. Jeg måtte trene henne bittelitt ift å bli husrein siden hun hadde bodd mesteparten av tida i hundegård, men ellers var det lite som minnet om valpetid som de andre beskriver. Hun spiste opp et par penner og en tøffel, så ga hun seg. Synes tisper er greit, all den tid de kun er gale en gang i halvåret, hannhunder er gale hele tiden.

Du må velge rase etter hvilken livstil dere har, hvor mye tid dere vil bruke på hunden, tidligere erfaring med hund og din og familiens preferanser når det gjelder pels, størrelse, utseende osv. Videre bør dere utelukke raser som er avlet fram på defekter.

Bruk gjerne tid på å finne fra til en dyktig og seriøs oppdretter som ikke bare tar bryet med å sosialisere valpene, men som også tilbyr oppfølging.

Når det gjelder rasevalg så sjekk opp rasens svakheter ift helse. De fleste raser har sine issues, men det er greit å være klar over hvilke raser som har hvilke svakheter.

Når dere har landet på rase, og skal velge ut en valp fra kullet, så besøk oppdretter flere ganger. Noen ganger vil oppdretter plukke ut valp som matcher den nye eierens livsstil og personlighet, men ofte velger man selv. Studer kullet, se etter atferd ved diing/foring, lek, hvordan valpen reagerer på barn, hvor energisk det framstår, nysgjerrighet, dominans osv. Brøyter valpen seg vei fram til pattene? Ypper den stadig med søsknene? Blir den mye irettesatt av mora? Er den veldig aktiv ift de andre? Har du erfaring med hund og er ute etter en skikkelig utfordring, så velg gjerne en slik valp. Hvis ikke, la den være. Er det en i kullet som piper mye? Som virker nølende til å utforske ting på egen hånd? Viser den ubehag når den blir løftet/holdt? Er oppdretter seriøs, så vil nok også en litt usikker og nervøs valp finne roen etterhvert, men den vil kreve mer av dere.

Jeg ville valgt den valpen som virker ganske laid back, gjerne en som snuser litt rundt på egenhånd og ikke lar seg vippe av pinnen om mor og søsken ikke skulle befinne seg i umiddelbar nærhet. Forholdsvis rolig, viser ingen dominans i lek, men blir heller ikke engstelig om leken er litt røff. Den er ikke den første som piler mot deg, den kommer kanskje diltende etter en stund. Rolig og vennlig hilser den på. Når den er 3-6 uker finner den kjapt roen når du holder den, og sovner ganske raskt i hendene/fanget. Er du uten tidligere erfaring er dette valpen for deg.

Vi har en finsk lapphund som fremdeles er midt i valpetida, 5.5 måned gammel. Rasen er livlig, modig og selvstendig, og lillelappen vår er en liten tøffing med et utømmelig lager av energi. Hun sover i bur om natta og på eget rom. De første ukene hadde vi buret på soverommet for lettere å høre henne når hun ville ut på natta, men flyttet henne på eget rom etterhvert. Uten problemer. Våknet én gang per natt i ca. 7-10 dager, så sov hun rundt. Vi lot henne være alene fra første stund og hun er nå alene hele arbeidsdagen, pluss hun kan være alene i bilen i flere timer. Hun er etterhvert meget godt sosialisert til andre hunder, til trafikk, hester, ulike mennesker og folkemengder. Var med på julemarket, og selv om hun fant enkelte ting noe ubehagelige, - som svære teltduker og presenninger som smalt i kulingen - så får hun ikke panikk. Og med snille mennesker i bodene som deler ut hjorteburger, reinsdyrpølse etc., så ble det etterhvert svært så levelig på julemarkedet! 😀

Bille skrev:

Dette er sikkert veldig raseavhengig og personlighetsavhengig, men min kollega var oppe med vofsen kl. 5 hele det første året, da måtte hun ut og da var det morgen. I tillegg til at de var oppe og ute på do en gang til i starten. Hun hevdet hardnakket det var mer slitsomt med valp enn med baby, men lurer på om hun har fortrengt babytiden litt da, altså. Uansett, jeg har vel inntrykk av at det er ganske mye jobb i starten.

Jeg synes som nevnt det var mer slitsomt med valp. Og jeg hadde valpen først og ungene etterpå, så jeg har ikke bare fortrengt det, heller. Min valp brukte altså lang tid på å klare å holde seg åtte timer i strekk, og det var bare de første ukene han tissa uten å si fra innendørs. Babyer kan man mate i halvsøvne, man kan ha bleier på nattbordet, man trenger ikke kle på seg og spurte ut med dem, og bare de ikke har vondt, så lar de seg gjerne trøste. Valpen min ville ha selskap, ellers gråt han, og om han fikk selskap tygde han på deg, for han klødde sånn i tennene. (Han ødela aldri noe annet.) Da han var litt større valp gikk vi minimum fem korte turer med ham om dagen, i tillegg til lufting på plenen. Jeg har hatt to hunder før ham, og husker ikke dem som like krevende, men man veit jo ikke helt hva man får.

Min hund er voksen nå og er alt annet enn krevende. Men hunder skal luftes og trenes og koses med og stelles, og jeg synes det virker som om hunder flest får mindre enn de burde hatt, av både mosjon og hjernetrim og stell. Det inkluderer min. Understimulerte hunder er ikke pent å se på - ikke er det gøy for bikkja og ikke for naboene. Eierene later til å ha det greit med det... Jeg sier ikke at alle er dårlige hundeeiere, men man skal strekke seg en del for å gi bikkja et godt liv. Bare å la en hund være hjemme aleine 8-9 timer hver dag er egentlig ganske drøyt.

Min er for mye aleine. Han går for korte turer, for sjelden. Han får for lite mental trening. Vi er langt fra de dårligste hundeeierene jeg veit om.

Derfor er det ikke bare tøys, det jeg sa først om hund på batteri. Man bør tenke seg veldig godt om.

Jeg tror ikke du rekker det før jul, Pepper.

Bille skrev:

Dette er sikkert veldig raseavhengig og personlighetsavhengig, men min kollega var oppe med vofsen kl. 5 hele det første året, da måtte hun ut og da var det morgen. I tillegg til at de var oppe og ute på do en gang til i starten. Hun hevdet hardnakket det var mer slitsomt med valp enn med baby, men lurer på om hun har fortrengt babytiden litt da, altså. Uansett, jeg har vel inntrykk av at det er ganske mye jobb i starten.

Jeg kan godt skjønne henne, for selv om vi ikke har vært ute om natta med vår valp, så var hun mye våken og hylte. Og vi har aldri hatt noe særlig nattevåk med baby, selv om de tok morgen i 5-tiden i tre år, minst, så var de aldri våkne om natten.

Matilda skrev:

og jeg synes det virker som om hunder flest får mindre enn de burde hatt, av både mosjon og hjernetrim og stell. Det inkluderer min. Understimulerte hunder er ikke pent å se på - ikke er det gøy for bikkja og ikke for naboene. Eierene later til å ha det greit med det... Jeg sier ikke at alle er dårlige hundeeiere, men man skal strekke seg en del for å gi bikkja et godt liv. Bare å la en hund være hjemme aleine 8-9 timer hver dag er egentlig ganske drøyt.

Min er for mye aleine. Han går for korte turer, for sjelden. Han får for lite mental trening. Vi er langt fra de dårligste hundeeierene jeg veit om.

Derfor er det ikke bare tøys, det jeg sa først om hund på batteri. Man bør tenke seg veldig godt om.

Jeg er SÅ enig! Det er utrolig mange som tror at alt er såre vel om hunden blir luftet i ny og ne, og nå refererer jeg overhodet ikke til noen spesifikke i denne tråden, altså, bare helt, helt generelt.

Jeg har dårlig samvittighet selv. Hunden vår er ikke mye alene, hun går på sosialiserinskurs en gang i uka året rundt og hun får som regel, men ikke alltid, nok turer. Men vi er utrolig dårlige til mental stimulering. Dette var vi mye flinkere på da hun var valp, og selv om vi prøver nå også, så blir det litt halvhjertet og ikke nok. Vi har rett og slett ikke overskudd. Jeg kjenner på det hver eneste dag.

Saa deilig aa lese at jeg ikke er den eneste som synes det er anstrengende med valp, ja, til og med sml. med baby. Jeg fölte meg nesten unormal. "Alle" snakker om at jeg maa nyte valpetiden for den gaar saa fort etc., men jeg er ikke full av endorfiner saann som etter en födsel, og synes det er slitsomt. Paa toppen av det hele ble valpen syk etter at vi hadde hatt henne bare i to uker hos oss. Tarmgreier med mye diare etc. (sparer dere for videre detaljer). Det er heldigvis bra naa, og det fikk meg til aa tenke at "vanlig" valpetid er litt mindre stress enn för (for syk valp er superstress), men jeg er fortsatt sliten av og til. De kan jo (selvsagt) ingenting, vil ikke gaa paa tur, maa likevel ut hele tiden etc. Men for all del: Det er koselig, ogsaa, det var bare ingen som hadde fortalt meg hvor mye jobb det virkelig var. Evt. var jeg litt smaadöv för vi fikk henne.

liefje skrev:

Evt. var jeg litt smaadöv för vi fikk henne.

Man er gjerne det. Jeg har tatt over faren min sin rolle, tror jeg. Hans reaksjon da mannen min og jeg kjøpte valp. "Hund? IGJEN? Har du ikke lært NOE av den forrige du hadde?" Han insisterer på at alle som anskaffer hund nummer to må være alvorlig sjuke. Jeg blir mer og mer enig.

Matilda skrev:

Man er gjerne det. Jeg har tatt over faren min sin rolle, tror jeg. Hans reaksjon da mannen min og jeg kjøpte valp. "Hund? IGJEN? Har du ikke lært NOE av den forrige du hadde?" Han insisterer på at alle som anskaffer hund nummer to må være alvorlig sjuke. Jeg blir mer og mer enig.

Jeg har nå hund nr 5
Lurer på hva han ville sagt om meg.

Også jeg som ikkje liker valpetiden engang. 😛

Jeg har lyst på slede engang, og da trenger jeg minst to trekkhunder. Jeg har sagt at nummer to mest sannsynlig blir en omplasseringshund da jeg ikke orker stresset med enda en valp. Jeg var gal i to første månedene vi hadde han. Gal!

Jeg synes valpetiden er helt herlig! <3 Masse arbeid men så fantastisk! Lufting etter soving, spising og lek så går det av seg selv med reinslighet. Tok litt lenger tid med minstemann som hadde en 1 åring å leke med. Da ble det litt mye rasing, og da er det vanskelig å holde seg.

Jeg syns det gick bra i valpetiden. Vi kunne ha terrassedørren mye åpen så han kunne gå ut selv, det underlegger nok mye. I tillegg tugget han ikke på noe.

Vi hadde stor hjelp av at hun som bor i hybelen vår med glede hadde ham inne hos seg på dagtid når hun var hjemmet vi var på skole og jobb. Det var bare 1-2 ganger jeg måtte dra hjem for å lufte.

Jeg fant også den første valpetida utrolig slitsom. Lufting, sosialisering, disiplinering, trening - særlig alenetrening var viktig å starte på umiddelbart - og tilvenning til børsting, kloklipp, berøre tenner etc. Hun er en tøff og sta liten sak, stadig på farta og har mange rare påfunn. Hadde ferie den første tida, men så var det tilbake i full jobb igjen. Og det var det eneste jeg drev med i ukevis; gå på jobb og ha valp.

Nå har ting roet seg noe, regner med det er stille før pubertetstormen setter inn, og rutinene funker greit. Hun begynner også å oppføre seg mer ok på tur, går stadig lengre strekninger på slakt bånd og klarer å holde konsentrasjonen en stund. Ikke bare øyeblikksoppmerksomhet.