Langt hår på barn = jente?

Jeg syns det er så vanskelig, for folk har så såre tær på barnas kjønn. det er ikke mange dagene jeg fikk "blikket" av en annen mor for å ta feil. Barnet hadde blå-og gråstripet genser, jeans og sorte sko, og langt hår. Jeg sa han, og moren var oppgitt fordi jeg ikke hadde sett på håret. Så det kan slå andre veien også. jeg forsøker å se på helheten, men noen ganger er det vanskelig, og jeg syns ikke man skal ta det ille opp om noen bommer på kjønnet, det er ikke så lett å se. Jeg kan derimot tenke mitt når noen kaller rusket en søt liten gutt når hun sitter med blondekyse og rosa jakke i rosa vognpose, da...

I minstens barnehage har alle guttene hår til skuldrene. Dvs nå har jeg kuttet håret på min litt, me resten har ennå. Jentene har (tilfeldigvis pga litt tregere hårvekst), kort hår. Og vi handler åpenbart klær samme steder og ikke mest kjønnstypisk. Det skal ikke være enkelt nei.

Litjtausa hadde en periode der hun insisterte på at hun var gutt. Det var fullstendig krise hvis noen påsto at hun var jente. Hun forlangte at vi klipte håret hennes kort, men brukte gjerne kjoler og skjørt.

Mulig min har litt androgyne trekk da, for det tar aldri feil omtrent at han blir tatt for å være jente.
Og å bli irritert var vel litt å ta i egentlig, for jeg fortsetter å snakke selv med vedkommende selv om de tar feil altså. Og ja, jeg påpeker at det er gutt han er når noen sier jente/hun.

Hva er langt?

Vår gutt har blitt tatt for å være jente flere ganger oppigjennom. Jeg har dog aldri giddet å bli irritert over det. Her er gammelt bilde fra en sommerferie der han ble tatt for å være jente daglig, men kanskje de er enda mer fastsatt i hårnormer i Danmark enn i Norge?

*poff*

Bildet slettes hvert øyeblikk.

Ja. Hvis ikke det er langt i en guttesveis ala lang bolle.

Fluke. Hadde vært i tvil ja hvis han gikk i unisextøy. Fin gutt !!! Men som nevnt før her er det gjerne ikke utprega ansiktstrekk i den alderen.

For en skjønn gutt Fluke! Men jeg innrømmer helt ærlig at jeg hadde fint latt meg lure av håret om jeg møtte han ute. Jeg synes han var veldig myk i trekkene, og med litt androgyne klær (olabukse, hvit t-skjorte) hadde jeg nok trodd det var ei jente.

Jeg synes dog ikke at det er noe å bli irritert over.

Trulte skrev:

Fluke. Hadde vært i tvil ja hvis han gikk i unisextøy. Fin gutt !!! Men som nevnt før her er det gjerne ikke utprega ansiktstrekk i den alderen.

Vi fikk faktisk høre det omvendte når lillebror var ca. 1-2 år gammel, at han så så veldig "guttete" ut. Det var overhodet ikke til å ta feil av at han var en gutt, selv om han hadde gått med rosa kjole og hatt. Det virket som det var like uvanlig hos små barn som når de har androgyne trekk.

Fluke: For et nydelig hår,og gutt da. 😀 Men ja jeg hadde nok også kunne tatt feil.

Jinx skrev:

Fluke: For et nydelig hår,og gutt da. 😀 Men ja jeg hadde nok også kunne tatt feil.

Sammer her.:)

Vestkant-trenden med langt hår har (heldigvis) ikke kommet hit enda, så langt hår på gutter er overhode ikke vanlig her.

Som flere har nevnt er det helhetsinntrykket som avgjør, og jeg har selv bommet totalt en gang. Det var et barn i 3-4 års alderen med langt, krøllete, lyst hår og de vakreste blå øynene. Antrekket var olabukse og genser. Jeg var bombesikker på at det var jente helt til pappa'n ropte på 'Anders' (husker ikke navnet, men det var et veldig typisk guttenavn). Vi var flere på tribunen som skvatt litt, ja. (Var på idrettsarrangement.)

Om dere opplever at det blir tatt feil gang på gang må du nok bare anta at sønnen din har et veldig androgynt eller til og med feminint utseende hvor det lange håret tipper vektskålen over på jente.
Men spiller det egentlig noen rolle?

Fluke: Han er bare nydelig, men jeg kunne nok glatt gjettet feil kjønn ja. Den smale haken og de store øynene sammen med det lange håret gir for meg et veldig feminint uttrykk. Men vakker er han.

Nei. Jeg har en langhåret mann, så - absolutt ikke. Det er gammlemodige stereotypier som sitter i, tenker jeg!

Jeg skal tilstå at jeg innimellom grubler på om det er en gutt eller jente jeg møter, om barnet har langt hår, kjønnsøytrale klær, og ennå har såpass småbarnstrekk i ansiktet at det like gjerne kunne vært jente som gutt.

Men jeg passer meg for å spørre: "Hva heter du da, vesla?" - etter at ene fetteren min gjorde den tabba. Det åpenbarte seg et aldeles vakkert barn, med store krøller om hodet, en sommerdag på kaia. Og fetter'n spurte altså, "hva heter du da, vesla?" - og fikk et meget grinete "ASLAK!" tilbake.

Jeg har en jente med kort hår. Hun blir stadig tatt for å være gutt men hun blir ikke lei seg for det. Nå vil hun helst gå i lilla klær eller i utprega gutteklær. Så kanskje ikke så rart at hun blir tatt for å være gutt.

Hun blir stadig tatt for å være gutt.

Nei, for her har vi samme problemet, uansett hva han har på seg, noe som stort sett er "guttefarger". For ei søt jente hører vi hver gang vi er på butikken. Gidder ikke rette på de lenger...
Heldigvis har familien gitt opp å kommentere, etter at storebror hadde langt hår i flere år...

Nei, tenker ikke det selv, men har også følelsen over at folk dømmer veldig lett over klær(farger) og hårsveis.. Selvfølgelig kan det være vanskelig å se kjønn, men jeg har en gutt som kler sterke farger som rød f.eks og ofte sier folk vi ikke kjenner henne til han eller kaller han jente.

Han har f.eks en parkdress i mørk rødrosa og mørkeblå og da er det ofte mange som tar feil.. selv om dressen er unisex.
han har også en svart og hvit stripete lue fra pierre robert, med ørlite rosa i enden og da blir han tydligvis en henne for folk på bussstoppet. Da han hadde lengre hår ble han ofte kalt jente.. Jeg liker at smågutter har litt lengde på håret jeg da..

Fluke, jeg ser han er gutt. men ser også det kan være vanskelig å dømme..