Kokebokanbefaling - nerdeboka over alle

Jeg har nettopp fått meg Henriette Schønberg Erkens Store Kokebok, i boks sammen med en liten biografi om henne kalt Fra hustellærer til kokebokforfatter. Hvilken bok!

Denne utgaven ble sist redigert i 1951, to år før hun døde. Det er en murstein på nesten 900 sider, og den tar for seg alt en husmor bør kunne. Den har blant annet et eget kapittel om sauser, på rundt 50 sider. Dessertpuddinger får like mange sider. Det er oppskrifter på gåseleverpostei som inneholder en kilo (!) trøfler, og hver eneste tradisjonoppskrift man kan tenke seg. I tillegg til den enorme mengden oppskrifter, er det tips om bordsetting, serviettbretting, kvelning av kaniner, partering av okser og sykestell. Mange av oppskriftene er franske, og er beskrevet med både norsk og fransk navn. Den er virkelig flott, og veldig anvendelig, ikke bare en kuriositet.

Fru Schønberg Erken var nok en feminist av sin tid, i biografien kan man lese at faren hennes var i mot at en dame med hennes sosiale bakgrunn skulle drive med offentlig matlaging: "Han ville bare at vi (døtrene) skulle sitte hjemme, så han kunne telle oss". Alle tre døtrene hans endte opp med å skrive om husstell.

I tillegg til å utdanne seg i Norge tok hun kurs i Berlin, og studerte ved Edinburgh High School of Cookery.

Kan bestilles herfra fra Aschehoug.

Anbefales!

Håh! Nå fant jeg årets julegave til mamma, ja!

Er dette litt i samme gate som Julia Child, kanskje?

Tanta mi har ei utgave fra før krigen, og så har hun funnet 1951-utgaven på et loppemarket til meg. Kan ikke si den brukes så veldig ofte, steketemperaturene er f.eks. litt vel relative. Men morsomt å ha.

Den har stått på ønskelista mi lenge. Min sambos bestemor gikk fra dør til dør og solgte den i sin tid - det må ha vært i mellomkrigstida.

Scarlettah, ja litt som Julia Child!

Gajamor, jeg syns ikke det er noe vanskelig med steketemperaturene jeg. Men jeg er ganske godt vant til kokebøker fra tiden før elektriske komfyrer, så jeg pleier bare å sammenlikne med et liknende bakverk i en moderne bok hvis jeg er i tvil, og voila! Etter å ha oversatt amerikanske steketemperaturer i mange år også, så har jeg skjønt at det faktisk ikke er sååå farlig med nøyaktig temperatur heller. Men man må nok like å lage mat, og litt utfordringer i matlagingen for å gi seg i kast med de litt større prosjektene i boka, men den har jo lassevis med basisoppskrifter som er superkjekke å ha. Typ sausekapitlet, brødkapitlet og alle oppskriftene på julebakst.

Jeg synes Glitter skal lage alle oppskriftene i boken, fra side 1, og blogge om det.

Scarlett skrev:

Jeg synes Glitter skal lage alle oppskriftene i boken, fra side 1, og blogge om det.

Ja, det syns du vel. Skaffer du finansiering til filmen vi kan lage om det etterpå?

:gjør meg klar til å lage croutons med reker:

Scarlett skrev:

Jeg synes Glitter skal lage alle oppskriftene i boken, fra side 1, og blogge om det.

Det kunne jo blitt en mediagreie det da, en norsk versjon av Child-bloggingen. Come on!

Jeg har ikke lest kokeboka til Child, men fra filmen fikk jeg inntrykk av at det var fransk gourmetmat? Denne er en husmorbok, altså, så vanskelighetsgraden er nok ikke helt den samme. Men det kunne nok blitt en del humor (Eller gore? Skrekk?) om jeg skulle begitt meg ut på kaninkveling. Også ville jeg bli nødt til å spise ansjos. Og kalvehjerte og -tunge i brun saus.

Edit: Kaninene skulle ikke kveldes. Bare slås i nakken med en tung gjenstand. Og måten man finner ut om en hare er ung eller gammel, er å prøve å rive den i ørene. For håpentligvis etter den er død.

glitterchick skrev:

Edit: Kaninene skulle ikke kveldes. Bare slås i nakken med en tung gjenstand. Og måten man finner ut om en hare er ung eller gammel, er å prøve å rive den i ørene. For håpentligvis etter den er død.

Oj den må jeg ha! :besatt kokeboksamler:
Jeg har den italienske versjonen. Sølvskjeen, heter den. Over 1000 sider med en haug italiensk husmannskost og ting man bør kunne osv.

Jeg er oppforet på denne boken.

Det uttales forresten KåågeBåg.

Den måtte jeg selvfølgelig kjøpe. Jeg har sett etter den tidligere.

Denne har jeg arvet etter min bestemor. Den er helt fabelaktig.

Møysommelig slakting av skilpadde, feks. Laaang og detaljert og ganske grym beskrivelse av fremgangsmåten.

Og jeg har fått den min svigermor arvet etter sin søster. Den er gammel og velbrukt, om ikke av meg akkurat. Men det er interessant å lese i den.

Hm. Jeg skal jaggu undersøke om svigermor kan ha denne, meget mulig den finnes i samlingen hos mormor også.

Nå vet jeg også hvordan man dreper en skilpadde. Ouch.

Jeg visste ikke at skilpadder var en del av det norske kostholdet på 50-tallet.