Hvilke spørsmål kan man stille for å bli riktig godt kjent med et annet menneske?

Jeg lurer på hva dere synes er de beste spørsmålene når man vil danne seg et riktig godt inntrykk av et annets menneskes personlighet og historie? Jeg jakter på de helt konkrete spørsmålene, men også om det er de store spørsmålene eller de små, og kanskje er det noen spørsmål eller uoppfordrede opplysninger som har gitt dere en aha-opplevelse av et annet menneske?

Jeg har det med å få servert livshistoriene til folk på de merkeligste steder - bussholdeplasser, venterom, Kiwi... Jeg tror kanskje ansiktet mitt ser innbydende ut eller noe
Uansett hvilken egenskap jeg har, så drar jeg nytte av denne evnen i jobben min.

Jeg tror nesten det viktigste er å være mottakelig for det de forteller først, å vise at en bryr seg eller er interessert, og forstår.
Rett og slett være en god lytter. Samtidig liker jeg å være litt utfordrende mot de som later til å tåle det - bli en 3-åring som sier ´hvorfor´.

Men konkrete spørsmål? Hm. Får tenke litt over den.

Kan jeg spørre om det er noe spesielt som får deg til å starte denne tråden?

"Stemmes det Frp"?

Er svaret JA da, så er jo mye gjort! :ekskluderende og også fordømmende:

Det spørs litt på situasjon, men ved middagsselskaper der man får noen til bords uten å ha valgt selv, og begge parter ser for seg en "skryte av alt man har inkludert golfhandicapet"-samtale, har jeg hatt god suksess med denne varianten:

"Hei, jeg heter A****. Og du?"
"Jeg heter ****, hyggelig å hilse på deg."

"Du - istedenfor den vind-og-værsamtalen i løpet av kvelden - er det noe du virkelig har lyst til å snakke om? Vi møtes jo bare i kveld?"

"!!!"

Og så kommer det rausende ut - utroskap, kjærlighet, vennskap, meninger... Med andre ord, det å gjøre seg tilgjengelig, være klar over hvilke forventninger man egentlig har til samtalen, det er for meg første bud.

Hei, hvem er du, og hva drømmer du om å gjøre når du blir stor?

Appelsin skrev:

Jeg har det med å få servert livshistoriene til folk på de merkeligste steder - bussholdeplasser, venterom, Kiwi... Jeg tror kanskje ansiktet mitt ser innbydende ut eller noe
Uansett hvilken egenskap jeg har, så drar jeg nytte av denne evnen i jobben min.

Jeg tror nesten det viktigste er å være mottakelig for det de forteller først, å vise at en bryr seg eller er interessert, og forstår.
Rett og slett være en god lytter. Samtidig liker jeg å være litt utfordrende mot de som later til å tåle det - bli en 3-åring som sier ´hvorfor´.

Men konkrete spørsmål? Hm. Får tenke litt over den.

Kan jeg spørre om det er noe spesielt som får deg til å starte denne tråden?

Jeg har også en slags fremmed-attraktor, som gjør at vilt fremmede gjerne kan ta kontakt og dele livshistorien sin med meg, men jeg er for tiden litt dårlig på å stille gode spørsmål til venner og bekjente. Føler litt at mine sosiale evner har lidd etter 3 år med lite søvn og mye bekymringer, og det er delvis bakgrunnen for spørsmålet mitt. Hovedforklaringen er at jeg har en syk mor, og etter en samtale med søsteren min tenkte jeg på at det er så mange ting vi ikke vet om mamma. Det er både om personligheten hennes og hendelser i livet hennes og hva hun følte i forhold til dem. Jeg vil gjerne stille henne noen gode spørsmål. Jeg lurer også på å skrive litt om meg selv til mitt barn, fordi han preges av hvem jeg er og hva som skjer i livene våre nå og som han er for liten til å forstå. Men jeg strever litt med å finne de gode "knaggene".

turi skrev:

"Stemmes det Frp"?

Er svaret JA da, så er jo mye gjort! :ekskluderende og også fordømmende:

Hihi, jeg ser hva du mener, men dette er det ingen som vil innrømme her, enda det faktisk er minst hver fjerde person i kommunen som må ha stemt Frp ved sist kommunevalg. 🙄

Observatøren skrev:

Det spørs litt på situasjon, men ved middagsselskaper der man får noen til bords uten å ha valgt selv, og begge parter ser for seg en "skryte av alt man har inkludert golfhandicapet"-samtale, har jeg hatt god suksess med denne varianten:

"Hei, jeg heter A****. Og du?"
"Jeg heter ****, hyggelig å hilse på deg."

"Du - istedenfor den vind-og-værsamtalen i løpet av kvelden - er det noe du virkelig har lyst til å snakke om? Vi møtes jo bare i kveld?"

"!!!"

Og så kommer det rausende ut - utroskap, kjærlighet, vennskap, meninger... Med andre ord, det å gjøre seg tilgjengelig, være klar over hvilke forventninger man egentlig har til samtalen, det er for meg første bud.

Denne må jo bare prøves!

Pio skrev:

Hei, hvem er du, og hva drømmer du om å gjøre når du blir stor?

Denne er jeg mer skeptisk til, Pio. har det virket for deg?

Spør dem hvor de aller helst vil reise og hvorfor de velger seg det/de reisemålene. Det er ikke så stort og omfattende som spørsmål om livet og kjærligheten, men det kan gi mange morsomme ting å spinne videre på.

Hadde du stilt meg det spørsmålet ville du ha fått høre historien om en høyt elsket sjømannsbestefar for eksempel. 🙂

Jeg også en person som folk lett åpner seg for. Årsaken tror jeg er enkel, jeg er interessert i mennesker og flink til å lytte. Det er også viktig å anerkjenne folk, gi ros og oppmuntring, det får de fleste på gli.
Har jobbet som sekretær i psykiatrien i mange år og hatt mye kontakt med pasienter per telefon. En tillitsfull og rolig fremtoning, men samtidig mye humor, kommer man langt med. 🙂

Balanse skrev:

Jeg har også en slags fremmed-attraktor, som gjør at vilt fremmede gjerne kan ta kontakt og dele livshistorien sin med meg, men jeg er for tiden litt dårlig på å stille gode spørsmål til venner og bekjente. Føler litt at mine sosiale evner har lidd etter 3 år med lite søvn og mye bekymringer, og det er delvis bakgrunnen for spørsmålet mitt. Hovedforklaringen er at jeg har en syk mor, og etter en samtale med søsteren min tenkte jeg på at det er så mange ting vi ikke vet om mamma. Det er både om personligheten hennes og hendelser i livet hennes og hva hun følte i forhold til dem. Jeg vil gjerne stille henne noen gode spørsmål. Jeg lurer også på å skrive litt om meg selv til mitt barn, fordi han preges av hvem jeg er og hva som skjer i livene våre nå og som han er for liten til å forstå. Men jeg strever litt med å finne de gode "knaggene".

Har dere noen bilder? Har hun noen album? Ut fra bilder får man mye informasjon - om hvem menneskene man er sammen med på bildet og hvordan hun opplevde det, og det kan være lettere å snakke om. Eller man kan ta utgangspunkt i seg selv - men i møte med nær familie kan det være "vanskeligere" å gi av seg selv på den måten, fordi det føles mer nært enn ovenfor fremmede.

Observatøren skrev:

Har dere noen bilder? Har hun noen album? Ut fra bilder får man mye informasjon - om hvem menneskene man er sammen med på bildet og hvordan hun opplevde det, og det kan være lettere å snakke om. Eller man kan ta utgangspunkt i seg selv - men i møte med nær familie kan det være "vanskeligere" å gi av seg selv på den måten, fordi det føles mer nært enn ovenfor fremmede.

Det er ihvertfall et utgangspunkt, men vi prates mest på telefonen, da hun synes det blir for slitsomt med fysisk besøk. (Må stelle seg, føler hun må sitte oppe m.m.). Men jeg noterer det ned. Hun har mistet mange foto fra barne- og ungdomstiden, var vel ikke mest genialt å ta det med da hun og pappa mønstret på båt og reiste rundt langs kysten av Afrika. På vei hjem forliste båten og diverse ting gikk tapt (inkludert hele platesamlingen deres :dån: ). Dette er ellers en spennende historie i seg selv, da. Må forte meg å skrive ned det jeg husker.

Tusen takk for gode tips allesammen, bare fortsett med alle slags tips. :sosial amøbe noterer flittig:

Hva med en seriøs bok om coaching?

Denne er veldig god - og var den som vakte min interesse for at det finnes en seriøs del av coachingfaget:

Coaching - Hva. Hvorfor. Hvordan
En innføring i coaching

Les mer hos bokkilden

Sakset fra hennes egne nettsider (www.koriander.no):


Juli 2003 kom Susann Gjerde ut med boken ”Coaching. Hva. Hvorfor. Hvordan”



Innhold
Boken gir en innføring i coachinghistorie, ser på hvorfor det er et viktig og kraftfullt verktøy til bruk både i og utenfor bedrifter, og viser gjennom praktiske eksempler, teori og forskning hvordan coaching kan utøves. Det er en bok som kan brukes som oppslagsverk for allerede praktiserende coacher, og den kan leses fra a til å for de som er mer nybegynnere i faget.

Svensk utgave
En svensk utgave av boken ble lansert september 2004 (Studentlitteratur). Den har fått svært god omtale: "Det finns en stor chans att denna utomordentliga bok blir en framtida referensverk och en klassiker." (les mer her)

"Det här är absolut bästa boken om coaching jag har läst hittills från de skandinaviska länderna. Den överblick som Susann Gjerde ger oss både historiskt och över olika metoder har jag inte heller sett i amerikansk litteratur." (les mer her)

Fornøyde lesere
Boken er nå utgitt i syvende opplag (siden juli 2003). Her følger noen sitat fra fornøyde lesere:

”En fantastisk inspirerende, engasjerende og lærerik bok om coaching. Ikke minst likte jeg den "praktiske" biten godt, med eksempler fra samtaler med utøvere som viste hvordan man kan utføre godt coachingarbeid.” Trond Andersen, Assistent Manager, Air purser SAS

”Boken kobler et bredt teoretisk grunnlag med konkrete og nyttige verktøy. Det er det ikke mange som klarer.” Tommy Nordang, Major, Ressursorganisasjonen i Forsvaret

"En veldig spennende og engasjerende bok, med kjente og ukjente virkemidler satt i system. Et nyttig verktøy!" Per Åge Mathisen, Direktør, Vital Forsikring ASA

”Kan dere overbringe til forfatteren at dette er den beste fagboka jeg har lest - og jeg har ikke lest få av dem.” Øyvind Neeraas, MannaR AS.

Boken er også mye brukt i bedrifter i dag. The Empower Group AS, Sparebank 1 SR-Bank, Elixia Nordic AS og Vital Forsikring ASA er blant de selskapene som bruker boken i intern opplæring av ledere og medarbeidere.

Vi brukte lydopptak når vi hadde samtaler med mannens mor. Det var veldig godt å ha da hun døde, vi fikk stemmen hennes, ordene, uttrykkene. I tillegg var det lett å "spole" tilbake dersom det var noe vi ikke helt fikk med oss.

For øvrig finnes det en bok på markedet for akkurat dette. Husker ikke tittelen, men den er skrevet med tanke på barnebarna. Spør i en bokhandel! 🙂

Min svigermor overrasket forresten oss alle, hun skrev boken om sitt liv - 2 små glosebøker med hennes livshistorie.

• [LIST]
• Hva er ditt første minne?
• Hvem likner du på (og hvorfor mener du at du likner på vedkommende)?
• Hvis du skulle leve livet på nytt, ville du gjort noe annerledes? Hvis ja/nei: Hvorfor?
• Hva er kjærlighet for deg?
• Din største glede i livet?
• Den største sorgen?
• Hvordan tror du andre/vi oppfatter deg?
• Hvordan ønsker du å bli oppfattet?
• Hva drømte du om som barn?
• Hva var du redd for?
• Hvem så du opp til, og hvorfor?

[/LIST]

Balanse skrev:

Denne er jeg mer skeptisk til, Pio. har det virket for deg?

Nei. Har aldri prøvd den , men tror sikkert den funker på folk som drikker Smirnoff Ice på fest.

Gamle brev er også koselig. Og ikke minst musikk. Mange har minner og følelser knyttet til musikk. Kanskje dere kan snakke om det?

Når jeg tenker meg om, så er faktisk spørsmålet om hva folk drømmer om, det spørsmålet som sier meg mest om et menneske.
Det sier noe om hva man setter pris på, hva man jobber mot, hva man ønsker seg og hva som betyr noe for en.
Jeg synes det er viktigere hva folk drømmer om enn hva de er og har oppnådd.

Takk alle sammen for flotte innspill som skal forsøkes både i sosiale sammenhenger og internt i familien.

TBM, jeg har selvsafgt bestillt boken. Det var en flott vinkling, jeg hadde ikke tenkt på det, men coaching-teknikker er sikkert veldig relevant.

Du har jo fått masse andre gode tips også - skal sørge for å få dokumentert litt mer av alt min mormor har å fortelle også!

Foreldrene mine er såpass unge at de kunne kanskje fått i oppdrag å skrive sin egen bok? Er det ikke i dag mulig å få trykt opp et manus i ok innbinding for ikke så veldig mye penger?

Balanse - når du har fått boken og lest den - kan du ikke skrive litt da om hva du synes?

Hvilke hendelser i livet ditt har satt mest preg på deg? ("vendepunkter" der ting endret seg)
Hvordan har livet blitt i forhold til hvordan du ønsket deg det?

Men egentlig svarer du jo på spørsmålet ditt selv. Du sier at du og søsteren din har funnet ut at det er mye dere ikke vet om moren deres.

Det er både om personligheten hennes og hendelser i livet hennes og hva hun følte i forhold til dem.

Spør om det da? Kan feks si at dere har inntrykk av at hun er sånn og sånn eller følte sånn og sånn, stemmer det med hvordan hun tenker om det? Eller bare "Kan du fortelle oss din livshistorie?"