Hvordan er du som forelder?

Definer at will.

Selv holder jeg på å finne ut av min egen forelderrolle om dagen, og er nysgjerrig på hvordan andre definerer seg selv.

Jeg er nok bortimot perkfet.

Ikke den mest tålmodige, dessverre. Men ganske grei ellers. Jeg tror og håper jeg gir barna mine kjærlighet, kunnskap, følelsen at de er verdt noe.

Usj, dette har jeg nok ikke tenkt så mye på.

tiddelibom skrev:

Ikke den mest tålmodige, dessverre. Men ganske grei ellers. Jeg tror og håper jeg gir barna mine kjærlighet, kunnskap, følelsen at de er verdt noe.

Usj, dette har jeg nok ikke tenkt så mye på.

Jeg er vel mye av dette jeg også. Jeg jobber mye med tålmodighet.

Jeg har problemer med å skulle sette ord på dette, men jeg er iallefall morsom, leken, tøysete, snill, omsorgsfull, lyttende, involverende, (prøver å være) deltakende, støttende.¨
Vi forsøker å la ungene klare seg mye selv, f.eks ute i lek og i sosiale relasjoner. Vi støtter dem og oppmuntrer dem til å utvide sin verden, både rent geografisk og sosialt. Vi tar dem med på "voksen-ting" som handballkamper, bilvask, kjellersnekring, loftsrydding, baking og rydding.

Hmm. Må tenke litt mere tror jeg...

Jeg er tolmodig, veeeeeeeeeeeeeedig tolmodig.

Jeg kommer nok ikke til å bli husket som en selvutslettende mor, men antakeligvis som en varm, omtenksom og leken mor som tidvis dessverre kunne være en smule selvsentrert. (I'm working on that one.) Jeg ser at jeg nok har litt mer behov for å gjøre mine egne ting enn en del andre foreldre, samtidig som jeg engasjerer meg veldig mye i de fleste tingene i hans liv. (Opptatt av å bli kjent med alle barna han kjenner, lærer meg det meste om hans interesser, tar ham mye med på aktiviteter han liker, som kino, tur i fjæra, parker etc.)

Jeg får vel også legge til at jeg er en ekstremt bekymret mor, engstelig for mye rart. Det kommer han nok til å irritere seg kraftig over etterhvert.

Masete.
:dårlig dag:

Målet er å være trygg og tilstede. Jeg er ikke den mest lekne, men mannen tar det igjen i stort monn. Jeg er strukturert og forutsigbar. Hengiven og kosete.

Positive foreldreegenskaper:
Engasjert, kjærlig, omsorgsfull, morsom, oppmerksom, deltakende, tøysete, vennlig, hjelpsom.

Negative foreldreegenskaper:
Utålmodig, lettantennelig, til tider uforutsigbar, belærende.

Kasia skrev:

Positive foreldreegenskaper:
Engasjert, kjærlig, omsorgsfull, morsom, oppmerksom, deltakende, tøysete, vennlig, hjelpsom.

Negative foreldreegenskaper:
Utålmodig, lettantennelig, til tider uforutsigbar, belærende.

Det er vel omtrent sånn som dette jeg også er, men jeg er ikke belærende tror jeg.

Positiv. Nysgjerrig. Engasjert. Kjærlig.

Jeg prøver å finne en slags mellomting mellom å være kompis-mammaen og forelder-autoritær. Nå for tiden er det mye humør og latter i hjemmet, mye impulsivitet og mye kos. Det er veldig fint og flott, men litt mer rutiner hadde gjort seg.

Jeg er nok ganske bestemt. Vennlig, men bestemt. Jeg snakker mye med ungene, diskuterer med dem, forklarer, osv.

Jeg er nok ikke spesielt leken. Den delen tar pappaen seg av. 😉

Jeg er ikke spesielt hissig, og har bra med tålmodighet for det meste. Men blir jeg sint, da blir jeg VELDIG sint, og da er ingen i tvil om at jeg er sint.

Ellers er jeg nok mer en typisk trøste og bære-forelder enn lekekamerat. Jeg føler meg kanskje litt som en leder, som tilrettelegger og organiserer, men som deltar lite i lek.

Jeg vet jeg er: Kjærlig, rettferdig, oppmerksom, tilstede, respekterende, tøysemamma, men bestemt.

Jeg vet også jeg er: Utålmodig.

Jeg vet jeg kan være: Sint.

Jeg håper jeg kan: Se gutta på deres premisser og respektere dem for de menneskene de er.

Jeg skulle ønske jeg kunne: La være å le når jeg egentlig er sint, men Storebror setter et par brune glugger i meg og sier noe sjarmerende...

Skulle også ønske jeg var mer leken av meg. Det blir liksom pappa sin jobb å leke med biler, tog, lego etc etc.

Jeg tror jeg er både streng og mild. Kan bli ganske så irritert og sint av og til, men stort sett finner vi en god løsning. Er også løvemamma som bretter opp armene for barna mine. Jeg gir meg ikke uten kamp og får det som det skal være. Dette har vel mye med eldste med as å gjøre. Tok lang tid å kjempe hans sak, men vi kom da fram til slutt. Er også veldig kosemamma som må ha masse nærkontakt med barna mine som klemmer og det å sitte i armkroken eller på fanget.

Jeg er absolutt en leken forelder, men er også ganske hard på de få og enkle reglene som finnes. Er veldig konsekvent og forutsigbar.

Kan være lite tålmodig for tull men er derimot sinnsykt tålmodig når det gjelder å lære bort ting. Om sønnen min har lyst å lære noe, selv banale ting som skru på en kork eller ta på en sko selv (han er akkurat 2 år) så tar jeg meg tid nesten uansett om det er midt i byen eller hva, fordi lærelyst har vært den egenskapen jeg har hatt mest glede av i livet og jeg håper intenst på at sønnen min skal ha det også.

Esme skrev:

Jeg er absolutt en leken forelder, men er også ganske hard på de få og enkle reglene som finnes. Er veldig konsekvent og forutsigbar.

Kan være lite tålmodig for tull men er derimot sinnsykt tålmodig når det gjelder å lære bort ting. Om sønnen min har lyst å lære noe, selv banale ting som skru på en kork eller ta på en sko selv (han er akkurat 2 år) så tar jeg meg tid nesten uansett om det er midt i byen eller hva, fordi lærelyst har vært den egenskapen jeg har hatt mest glede av i livet og jeg håper intenst på at sønnen min skal ha det også.

Eg kjenner meg i grunnen veldig igjen i denne. I tillegg vektlegg eg samarbeid, forhandlingsevne og har som langsiktig mål at han skal bli flink til å sjå grånynanser og ikkje berre svart-kvitt.

Ja, også er eg veldig opptatt av tryggheit og varme ...

I perioder gjennomtenkt og får gjort de tingene jeg vil/ønsker. Jeg har hatt dem nær meg som babyer, forsøker å "se" dem i verden. Er redd for at de skal bli lei seg/skuffet og prøver bevisst å forebygge det. Jeg liker godt å lese, synge og le sammen med dem. Disse tingene er viktige for meg som mor. Jeg snakker mye med dem. Forteller om de fleste ting. Storesøster er min lille venn hjemme, og vi kan se på tv sammen og snakke om ting som kanskje andre vil vente med til ungene er eldre. Jeg liker også å inkludere ungene og ha dem med på ting. Sånn hver for oss greie er ikke vår stil. Vi har også klare regler på en del ting hjemme, og når jeg har forklart hvorfor, så er det utrolig hvor greit de forholder seg til dette. Liker ellers å være en mamma som ordner ting. Får til ting. Holde det jeg lover.

Men jeg kan under stress og når jeg er sliten bli urimelig, si dumme ting og være inkonsekvent.

Dessuten har jeg en tendens til å blokkere verden litt når jeg sitter på nettet. Det misliker ungene, og det har jeg merket meg, og jeg skal forsøke å bli bedre der. Da verken hører eller ser jeg. 🙄

Alfa skrev:

Eg kjenner meg i grunnen veldig igjen i denne. I tillegg vektlegg eg samarbeid, forhandlingsevne og har som langsiktig mål at han skal bli flink til å sjå grånynanser og ikkje berre svart-kvitt.

Ja, også er eg veldig opptatt av tryggheit og varme ...

Dette er jeg også helt enig i, men når han er 2 år så er jo hele hovedfokuset trygghet, siden han er så liten mener jeg.

Jeg har ganske stort fokus på at han skal lære seg forskjellige ting, også fysiske ting som klatring, seiling, ski etc etc, men er svært forsiktig med å pushe ham til å gjøre ting som han ikke har lyst til, jeg håper at han skal få tillit til at han kan prøve ting, se nærmere på ting og så få lov til å trekke seg dersom det ikke ser morsomt ut eller blir redd. Ellers frykter jeg for at han sier nei i utgangspunktet og ikke vil prøve noe.

Men jeg skal nok ikke følge min far som mente at jeg skulle kunne skifte tennplugger, og som på en båttur tok ut tennpluggene fra motoren på båten og satte seg i baugen og sa at dersom jeg ikke greide å sette i nye så kom vi oss ikke hjem. Det var sent på kvelden og jeg var 8 år.

Esme skrev:

Jeg har ganske stort fokus på at han skal lære seg forskjellige ting, også fysiske ting som klatring, seiling, ski etc etc, men er svært forsiktig med å pushe ham til å gjøre ting som han ikke har lyst til, jeg håper at han skal få tillit til at han kan prøve ting, se nærmere på ting og så få lov til å trekke seg dersom det ikke ser morsomt ut eller blir redd. Ellers frykter jeg for at han sier nei i utgangspunktet og ikke vil prøve noe.

Ja, den gløymte eg. Det er viktig for meg at han skal ha god motorikk og vere trygg på kroppen sin. I tillegg vektlegg eg at han skal lære ein del om skogen, friluftsliv og korleis overleve i villmarka. Han veit allereie ein del om kva for vatn ein kan drikke og ikkje, og kva for planter ein kan ete og ikkje.