Spinnoff fra luntetråden

Med spørris.
Jeg møtte nettopp en av fordommene mine i døra.
Jeg hadde en oppfattelse av at man enten er hissig/kortsint eller at man er lite hissig/langsint. Nå ser jeg at flere av dere er både/og.
Hvordan er det med deg?

Hissig, og dveler lenge med saken.

Men ikke alle saker, da. Noen ganger er jeg bare bitchy, og da går det fort over. Men jeg kan være skikkelig langsint, og tilgir ikke alltid så lett.

Jeg er hissig men aldri langsint. Eller, det går jo ei grense selv for meg; jeg er skikkelig langsur på brodern nå. Og det skal litt til, for å si det sånn.

Hissig og kortsint her.

Blir sjelden arg, men dveler lenge ved saken. Eller - det stemmer ikke. De få gangene jeg blir arg så går det fort over. Jeg trenger ikke å bli arg for å dvele ved saken. "Dvele ved saken" betyr for mitt vedkommende at jeg har stemplet vedkommende for evig og alltid.

Divine skrev:

Hissig, og dveler lenge med saken.

Men ikke alle saker, da. Noen ganger er jeg bare bitchy, og da går det fort over. Men jeg kan være skikkelig langsint, og tilgir ikke alltid så lett.

Sukk. Her kjente jeg meg sørgelig igjen, gitt.

Jeg kan irritere meg kjapt også går det kjapt over. Men å få meg virkelig forbannet er nesten umulig. Dog varer det til gjengjeld mest sannsynlig livet ut.

Surre skrev:

Blir sjelden arg, og glemmer det fort igjen.

Altså; altfor lang lunte, og glemmer det altfor fort. Nesten litt irriterende fort, siden jeg får en følelse av at andre mennesker tror jeg finner meg i hva som helst. 🙄

Dette kunne jeg ha skrevet.

Jeg glemmer aldri ...
Heldigvis har jeg lang lunte, men hvis jeg blir skikkelig sint (og såret) henger det i ganske så lenge.

Hissig, og dveler lenge ved saker. Men ofte kommer ikke hissigheten til syne før et par timer etterpå, dessverre eller heldigvis.

Dronningen: Hvis hissigheten ikke kommer til syne før et par timer etterpå, er man vel pr.def. ikke hissig?

Selv er jeg hissig, men det går fort over. I enkelte, sjeldne, tilfeller, kan jeg dvele ved saken, men som regel gjør jeg det altså ikke.

Hissigpropp, men ikke langsint.

Jeg er ganske så eksplosiv, men det går fort over.

Surner jeg derimot, så kan det henge i lenge.

Hissig, men det går fort over.

Jeg eksploderer lett, men ramler fort ned igjen og klarer ikke være langsint selv om jeg enkelte ganger prøver hardt.

Jeg er hissig og glemsk.

Definitivt ikke langsint. - Går ikke å bærer på ting lenge før jeg blir sint heller - og er egentlig tilhenger av å bli ferdig med det med én gang - også de små ting.

(Rekker man ikke grønn mann, så er det lov å si "åååh", selv om det er helt uviktig i det store og hele)

Hissig og oppfarende, så er alt glemt på et blunk.

Jeg er ikke hissig. Men kan furte ganske lenge .

Hissig, men takk og lov ikke langsint.

Blir skjelden veldig sint, og glemmer det vanligvis fort. Men når jeg først blir sint er jeg sint og legger ikke skjul på det. Er muligens den dårligste skuespilleren verden har sett.