Fjerne karakterkrav til lærerutdanning - veien til en bedre skole?

Jeg vet at det er lærermangel mange steder i Norge, men jeg gremmer meg likevel over at dette ser ut til å være løsningen:

https://www.khrono.no/35-laererutdanninger-far-unntak-fra-karakterkrav/883949

Mattekravet er nå en ting, med mindre man faktisk skal bli mattelærer, for jeg har møtt mange elever gjennom min tid i skolen som har vært sterke faglig, bare ikke i matematikk. Men- en elev med karakter 3 i norsk, eller nå da altså 2 , har etter min erfaring utfordringer i langt flere fag enn bare norskfaget, og vil ha problemer med å gjennomføre de fleste av studieløpene i høyere utdanning. Fortjener ikke våre barn og barnebarn en skole med de beste og motiverte lærerne, ikke framtidige lærere trolig har slitt både faglig, og kanskje også med motivasjon for skole?

Hva tenker FP om å fjerne karakterkravene? Og- ikke minst- hva skal til for å gjøre læreryrket attraktivt igjen?

Som sensor på VG3 norsk-eksamen og lærer på VG3 norsk vil jeg tørre å påstå at de med 2-ere er funksjonelt analfabeter. De har svært lav evne til å lese og forstå en tekst, orientere seg i sammensatte tekster og produsere komplekse tekster av god kvalitet selv. For å få 2 på norsk-eksamen må eleven "i noen grad" ha relevante svar på oppgaven, i "noen grad kommunisere med leseren" og vise "noe forståelse og bruk av tekstvedlegg" og bruke "noe fagkunnskap". Så lenge du møter på eksamen og skriver noe som helst forståelig og faglig relevant, uansett hvor lite, skal du stå.

Dessverre kommer de ikke til å bli luket ut i høyere utdanning heller, for de har det samme presset på seg til å få studentene gjennom mølla, ellers får de ikke finansiering. Mantraet er jo at det ikke spiller noen rolle hva man kommer inn med, men hva man kommer ut med. Og det er sant det altså, men utfordringen er jo at minimumet flytter seg stadig nedover og tilpasses en svak studentgruppe.

Jeg leste denne artikkelen om politistudenter i går, og det er veldig gjenkjennelig fra min tid som lærerstudent: "Når studentene starter på Politihøgskolen, er utdanningen nærmest et hinder de må forsere for å bli det de ønsker." For meg virker det også som at dette er blitt verre, de ser ikke på kunnskap som et gode og noe man er takknemlig for, det er sutring om masterkravet og innholdet i studiet.

Jeg har mange tanker om hva som kunne gjort læreryrket mer attraktivt. Ingen av dem innebærer å gjøre studiet enklere å komme inn på eller gjennomføre. Om man er reelt bekymret for mangelen på lærere, vil det nok være en idé å gjøre mer for å få eksisterende lærere til å bli i jobben fremfor å senke kravene slik at uskikkede studenter kan komme inn. Jeg ville heller anbefalt å legge ned lærerutdanningen og gjort master + ppu som eneste vei inn i yrket. Da får man i det minste lærere med en god faglig ballast.

Jeg har ingen erfaring eller fornuftige tanker å komme med her, men input sin siste setning er jeg helt enig i, i alle fall!
.hun endret innlegget sitt etter at jeg skrev

Jeg mente dette
Om man er reelt bekymret for mangelen på lærere, vil det nok være en idé å gjøre mer for å få eksisterende lærere til å bli i jobben fremfor å senke kravene slik at uskikkede studenter kan komme inn.

Jeg er enig med dere, jeg synes også det er synd om lærerutdanning blir noe studenter begynner på fordi det var det eneste de kom inn på, og ikke noe de velger fordi de ønsker å bli lærere. Det er ikke det skolen trenger, og det er heller ikke slike medstudenter motiverte lærerstudenter trenger.

Eg tenker at vegen til å få fleire til å bli lærar er å gjere det meir attraktivt å vere lærar.
Senking av karakterkrav er feil virkemiddel. Eg trur også det å omgjere lærarutdanninga til masterstudie var eit feilgrep som virka mot si hensikt. Eg trur ikkje det førte til at fleire ville bli lærar. Derfor er eg heller ikkje einig i Input sitt forslag til å legge ned lærarutdanning og heller gjere det om til master+ppu. Ein treng ikkje mastergrad for å vere ein god lærar.
For å få flinke folk til å ønske å bli lærar må ein gjere noko med sjølve yrket og vilkåra lærarar jobbar under.

Eigentlig syns eg at ein bør ha 4 i matte på VGS for å få undervise i matte på mellomtrinnet og ungdomsskulen.
Og minimum 3 i norsk for alle fag. Helst 4 der også....

Simone skrev:

Senking av karakterkrav er feil virkemiddel. Eg trur også det å omgjere lærarutdanninga til masterstudie var eit feilgrep som virka mot si hensikt. Eg trur ikkje det førte til at fleire ville bli lærar. Derfor er eg heller ikkje einig i Input sitt forslag til å legge ned lærarutdanning og heller gjere det om til master+ppu. Ein treng ikkje mastergrad for å vere ein god lærar.

Kunnskap er et gode, man kan ikke få for mye kunnskap eller for mye kompetanse. Læreryrket er et yrke hvor man bør kunne holde seg oppdatert på forskning, og helst også bidra til forskning. En lærer bør ha en tydelig kompetanse i å lese og forstå forskning. Det har vært en sterk nedgang i søkningen til lektorutdanningen også, og den har alltid vært master, så det er rart om nedgangen skal legges på omgjøringen til master. Det er åpenbart at du har rett i at det ikke gjorde lærerutdanningen mer attraktivt, men spørsmålet er jo om det viktigste er at den er attraktiv eller om de som kommer inn der er rustet og motiverte. Det var veldig tydelig, for meg, at mange studenter anså 4-årig utdanning som et enkelt alternativ når man ikke kom inn på noe annet. 35 skolepoeng er jo ikke veldig mye, særlig ikke for en som har ekstrapoeng fra f.eks. alderspoeng, militæret, FHS osv. Det betyr under 3,5 i snitt.

Det som var dumt med den omgjøringen, er jo at det første kullet som begynte på den nye 4-årige GLU-utdanningen ikke engang rakk å bli ferdig utdannet før endringen var bestemt. Det er ikke akkurat tillitsvekkende.

Input: Har samme erfaring som deg med elever som får karakteren 2 i norsk, dessverre- og klart at dette vil forplante seg oppover i høyere utdanning også. Derimot er jeg ikke enig med deg i at det er master og PPU som er løsningen på kvalitet og kvantitet i lærerrekkene.

Simone skrev:

Eg tenker at vegen til å få fleire til å bli lærar er å gjere det meir attraktivt å vere lærar.
Senking av karakterkrav er feil virkemiddel. Eg trur også det å omgjere lærarutdanninga til masterstudie var eit feilgrep som virka mot si hensikt. Eg trur ikkje det førte til at fleire ville bli lærar. Derfor er eg heller ikkje einig i Input sitt forslag til å legge ned lærarutdanning og heller gjere det om til master+ppu. Ein treng ikkje mastergrad for å vere ein god lærar.
For å få flinke folk til å ønske å bli lærar må ein gjere noko med sjølve yrket og vilkåra lærarar jobbar under.

Eigentlig syns eg at ein bør ha 4 i matte på VGS for å få undervise i matte på mellomtrinnet og ungdomsskulen.
Og minimum 3 i norsk for alle fag. Helst 4 der også....

Veldig enig med deg i alt dette, Simone, det må bli attraktivt å være lærer, og å bli i yrket. Jeg tror heller ikke at man trenger master (og mine langvarige bange anelser om at det er mye rart som får passere som master, har ikke akkurat blitt svekket det siste året...) for å bli en god lærer i grunnskolen. Det man trenger er et OK faglig grunnlag fra videregående, masse praksis og fagdidaktikk- og praksislærere og sensorer på lærerutdanningene som er tøffe nok til å sile ut de som skal og bør siles ut.

Det er heller ikke lønnen som er problemet, slik jeg ser det i dag. Det må ryddes i arbeidsoppgavene til lærerne, og "laget rundt eleven" må faktisk fungere og være på plass når det trengs- fra miljøarbeidere til PPT-rådgivere og BUP.

I tillegg må man slutte å snakke ned læreryrket i media, det er jo ikke annet enn svartmaling å lese. 🙁 Hvor blir det det av historiene til lærerne som trives, som lykkes, som håndterer arbeidsoppgavene sine og som klarer å samhandle med elever og foreldrene deres? De finnes, det vet jeg, jeg er selv en av dem, og kjenner flere andre, men jeg føler at det nærmest blir oppfattet som illojalt å ytre seg positivt om dette yrket.

Usikker på om jeg skal svare

Jeg tror kanskje vi trenger lærere med ballast fra forskjellige ting og at lærere med lave karakterer har med seg bagasje som kan være nyttig i skolen.
Men jeg er ikke lærer, bare forelder.

Master trengs ikke i barneskolen, det trengs lærere som kan undervise i mange forskjellige fag og som er ekstremt gode på relasjonsbygging og klasseledelse. De trenger også svært høy arbeidskapasitet og stor evne til å utføre flere ting på en gang og bør elske å være sammen med barn - for å ikke bli tomme for krefter i løpet av et langt arbeidsliv. Så enkelt og så vanskelig. Treere og toere i matte (vi snakker praktisk matte her) og norsk er fullstendig katastrofe, latterlig at de skal bli lærere.

Master + PPU er ikke riktig virkemiddel for 1-7, det er jeg enig i. Men at man ikke trenger master er ikke nødvendigvis det samme som at det er negativt med master. Jeg synes motstanden mot master er veldig rar, men det henger nok sammen med at jeg opplevde master-programmet mitt som mye mer nyttig for lærerjobben enn de tre årene jeg var student på GLU 5-10. På GLU 5-10 ble jeg utelukkende presentert for forelesere som selv hadde mislykkes som lærere og utdatert forskning fra 70-90-tallet. Jeg hadde aldri blitt værende i læreryrket uten masterprogrammet, det var først der ny og relevant forskning ble presentert. Og først der vi ble forventet å forholde oss aktivt til forskningen.

Floksa skrev:

Usikker på om jeg skal svare

Jeg tror kanskje vi trenger lærere med ballast fra forskjellige ting og at lærere med lave karakterer har med seg bagasje som kan være nyttig i skolen.
Men jeg er ikke lærer, bare forelder.

Ja, det er ikke et uvesentlig poeng, og du beveger deg jo inn i det landskapet av skolediskusjonen som handler om hva en lærer trenger ut over ren faglig kompetanse. Jeg himler ofte over kollegaer som vifter med mastergraden sin (eller hoooovedfaget, de er gjerne de verste ) og som mener at de er fagpersoner, ikke noe annet. Når man vet hvor viktig elev- lærerrelasjonen er for både læring og klassemiljø, stiller man svakt om en A på masteroppgaven i engelsk er det eneste man kan vise til i klasserommet.
Likevel -for å kunne lære noe videre til andre, trenger man å kunne det godt selv, og da stiller studenter med knapt 3 i snitt fra vgs. svakt, mener jeg. Kanskje kan ballasten og livserfaringen du viser seg komme bedre til nytte som erfaringskonsulent eller som miljøarbeider?

Jeg trodde vikarer tok en vakt i ny og ne, ikke at de har klasser fast. Ungen mangler nær to år med norskundervisning fordi nyansatt lærer 1. år og 2. år raskt ble sykmeldte og ikke sett siden. De fikk vikar andre år, lærer som ikke får faste ansettelser. Hun klarte ikke å holde ro nok i klassen til undervisning. Alle fremmøtte foreldre til samtale i januar hadde beklaget seg over norsk og s matte. Svaret var at det var ansatt skikkelig norsklærer fra 17. mars andre skoleår, litt sent da.

S matte læreren var fysiker, overutdannet, men manglet pedagogikk, kan ikke undervise og går igjen som vikar på vgs skolene i kommunen. Ungen tok P matte som privatist, nektet vake rund en toer, når hun kunne få fem.

For 8 trinn og opp.
Tror jeg mener en lærer bør ha pedagogiske evner til å lære seg selv god nok til en firer i P matte og flere fag. Det er læring i slit også. Det må være kombinasjon av ferdigheter både i fag og pedagogikk. Og motivasjon til å undervise.

Min bytter skole, skyldes både lærermangel og sosialt.

Selv gikk jeg på gymnas nær ingeniørutdanningen, hadde sikkert syv vikarer fra NTU i matte det første året. De kunne matte, men ikke formidle. De skjønte ikke hvorfor og hva vi slet med, de hadde vel aldri slitt med matte, ikke hadde de erfaring eller pedagogikk.

Som FAU-engasjert er eg rimeleg oppgitt over konsekvensene av at både lærernorm og masterkrav (og dermed rett til høgare lønn) blei innført utan at ressursfordelingsmodellen for (i alle fall) Osloskolen blei justert. Det sett skulane i ein heilt håplaus økonomisk situasjon og går ut over dei elevane med behov for tettare oppfølging. I Osloskolen er konsekvensen at over 80 skular har eit overforbruk på over 300 millioner som dei må prøve å betale tilbake til utdanningsetaten over driftsbudsjetta. Dette blir forsøkt spart inn og tilbakebetalt ved å ikkje bruke vikarer, korte ned på skuledagane ved å kutte ut friminutt og slå saman eller avvikle/ omformulere enkeltvedtak og dermed lønne færre assistenter eller spes. ped-er.

Det er i alle fall ikkje med på å gjere skulen til ein meir attraktiv arbeidsplass.

nokon skrev:

Som FAU-engasjert er eg rimeleg oppgitt over konsekvensene av at både lærernorm og masterkrav (og dermed rett til høgare lønn) blei innført utan at ressursfordelingsmodellen for (i alle fall) Osloskolen blei justert. Det sett skulane i ein heilt håplaus økonomisk situasjon og går ut over dei elevane med behov for tettare oppfølging. I Osloskolen er konsekvensen at over 80 skular har eit overforbruk på over 300 millioner som dei må prøve å betale tilbake til utdanningsetaten over driftsbudsjetta. Dette blir forsøkt spart inn og tilbakebetalt ved å ikkje bruke vikarer, korte ned på skuledagane ved å kutte ut friminutt og slå saman eller avvikle/ omformulere enkeltvedtak og dermed lønne færre assistenter eller spes. ped-er.

Det er i alle fall ikkje med på å gjere skulen til ein meir attraktiv arbeidsplass.

Ja,også dette.

rine skrev:

Ja, det er ikke et uvesentlig poeng, og du beveger deg jo inn i det landskapet av skolediskusjonen som handler om hva en lærer trenger ut over ren faglig kompetanse. Jeg himler ofte over kollegaer som vifter med mastergraden sin (eller hoooovedfaget, de er gjerne de verste ) og som mener at de er fagpersoner, ikke noe annet. Når man vet hvor viktig elev- lærerrelasjonen er for både læring og klassemiljø, stiller man svakt om en A på masteroppgaven i engelsk er det eneste man kan vise til i klasserommet.
Likevel -for å kunne lære noe videre til andre, trenger man å kunne det godt selv, og da stiller studenter med knapt 3 i snitt fra vgs. svakt, mener jeg. Kanskje kan ballasten og livserfaringen du viser seg komme bedre til nytte som erfaringskonsulent eller som miljøarbeider?

Jeg har som sakt bare sett skolesystemet fra foreldre perspektiv (men der har jeg til gjengjeld svært mye erfaring da) og stort sett på godt, men også på (svært) vondt. Jeg er en sånn som ikke vet forskjell på en assistent og en rektor så jeg er hvertfall ikke «farget» av hvilken utdannelse hver enkelt har.
Men jeg ser jo hvilken enorm forskjell det er på lærere og hvor utrolig mye relasjonen har å si i forhold til hvor mye de lærer. Og hvor vanskelig det er å lære om relasjonen er dårlig.

Jeg mener at det ikke er så farlig med master på barneskolen, men det er viktig at man har pedagogisk bakgrunn for å være en god lærer. I tillegg kommer dette med personlig egnethet og evne til å bygge relasjoner med elever.

Jeg har vokst opp i grislendte strøk og har selv prøvd ut både ufaglærte 19 åringer og faglærte uten fagforståelse på ungdomskolen jeg gikk på (kanskje lave karakterer i både matte og norsk). Ingen av de fungerte særlig godt som formidlere av kunnskap. Faktisk var 19 åringene hakket bedre enn kontaktlæreren uten faglig forståelse. Så jeg støtter opp at det bør være krav til minste karakter i disse fagene.

For videregående skole tenker jeg at bachelor/master i de fagene de skal undervises i er nødvendig i tillegg til pedagogisk bakgrunn. Jeg tror også det kan være en fordel med noen lærere som fikk dårlige karakterer selv på vgs, tror de kan relativere seg bedre til de umotiverte enn de skoleflinke kan, men da forutsetter jeg at man har skaffet seg kunnskapen senere(dvs tatt opp fag). Min eldste hadde en sånn kontaktlærer på vgs og han var en fantastisk lærer i idrettsfagene han underviste i.

For meg så er det helt feil medisin å ta vekk inntakskravene på alle utdanninger hvor man ønsker økt søkermasse. Like lite som det holder med varme hender for å ta en bachelor i sykepleie, så holder det med motivasjon og ønske om å jobbe med barn/unge for å undervise.

rine skrev:

Mattekravet er nå en ting, med mindre man faktisk skal bli mattelærer, for jeg har møtt mange elever gjennom min tid i skolen som har vært sterke faglig, bare ikke i matematikk. Men- en elev med karakter 3 i norsk, eller nå da altså 2 , har etter min erfaring utfordringer i langt flere fag enn bare norskfaget, og vil ha problemer med å gjennomføre de fleste av studieløpene i høyere utdanning. Fortjener ikke våre barn og barnebarn en skole med de beste og motiverte lærerne, ikke framtidige lærere trolig har slitt både faglig, og kanskje også med motivasjon for skole?

Hva tenker FP om å fjerne karakterkravene? Og- ikke minst- hva skal til for å gjøre læreryrket attraktivt igjen?

På liknende vis som at man med 2 i norsk er fungerende analfabet, er man også ute av stand til å undervise i en masse andre fag med 2 eller 3 i matte. Både mat og helse, og kunst og håndtverk er umulig med lavtfungerende regnekunnskaper. Alle fag som inneholder litt statistikk er også utenfor rekkevidde med 2 i matte, så da ryker geografi og samfunnskunnskap. Naturfag fungerer jo heller ikke. Det er mulig man slipper unna med litt mer i barneskolen, men vil vi virkelig ha de minst skoleflinke som lærere for barna våre?

Kan man snu på flisa og fjerne karakterkrav på inntak, men at man må ha oppnådd visse karakterer i enkelte fag i løpet av lærerutdannelsen? Matte er for en del elever et modningsfag, og mange brikker kan falle på plass underveis.
Enig i at det er å beholde lærerne i yrket som er hovedutfordringen, så der må man gjøre noe. (Ikke at jeg har gode forslag).

Nenne skrev:

På liknende vis som at man med 2 i norsk er fungerende analfabet, er man også ute av stand til å undervise i en masse andre fag med 2 eller 3 i matte. Både mat og helse, og kunst og håndtverk er umulig med lavtfungerende regnekunnskaper. Alle fag som inneholder litt statistikk er også utenfor rekkevidde med 2 i matte, så da ryker geografi og samfunnskunnskap. Naturfag fungerer jo heller ikke. Det er mulig man slipper unna med litt mer i barneskolen, men vil vi virkelig ha de minst skoleflinke som lærere for barna våre?

Jeg mener at man trenger et visst nivå i matematikk for å undervise i språkfag også. Vi leser tekster med årstall, tabeller, økonomi, statistikk osv.