Hvem er vi?

Skilpadda skrev:

Men hvis jeg ikke er f. eks. underbetalt, synes jeg det blir feil å si "vi kvinner blir underbetalt". For jeg hører ikke til gruppen "underbetalte kvinner".

Ja, joda, jeg ser den da.

Vi er et inkluderende ord, jeg mener det er underlig å bruke vi uten at man inkluderer seg selv.

Vi kan likevel noen ganger inkludere kun mannen, som noen nevnte over her også. "Vi" må få klippet hekken, kan fort bety "du".

Sweetie skrev:

Jeg synes det er vel så interessant å diskutere hvem man mener med "de". Da spesielt vestlendinger. De sier "Petter og de", og når jeg spør "Petter og hvem de", kan svaret like gjerne vise seg å være at "de" bare inkluderte en enkelt person ekstra.

Jepp. Jeg tar meg en tur ut til mamma og de...

Skilpadda skrev:

Jeg er ikke enig. Man viser ikke solidaritet ved å vi-e seg med en gruppe man ikke tilhører.

Men poenget mitt var jo nettopp at det ER en gruppe jeg tilhører. Det med "vi kvinner" var et dårlig eksempel, for det ville jeg nok ikke sagt, det høres litt rart ut. Men det ble brukt for å illustrere det jeg mente i tråden denne tråden er en spin off fra. Altså: Jeg kunne sagt at "vi på **** skole har fast arbeidstid til 16 hver dag" uten at det inkluderte individet meg, fordi jeg eksempelvis var sykmeldt eller jobbet redusert. Det var en slik bruk av "vi" jeg ble kritisert for i den andre tråden, og det var muligens lite reflektert av meg, men jeg synes likevel ikke at det er helt feil.

Ellers sier jeg "mor og de" når jeg bare mener mor og far. Det er jo snålt, men vi (inkl meg selv) sier det her i byen...

Skilpadda skrev:

Og jeg ville forresten neppe sagt "vi kvinner" noe som helst

Den tanken slo meg også. Det høres ut som 'politikerspråk'.
Dessuten har jeg aldri identifisert meg med kvinner 'in general', så å si noe sånt hadde bare vært veldig feil.

Hyacinth skrev:

Ellers sier jeg "mor og de" når jeg bare mener mor og far. Det er jo snålt, men vi (inkl meg selv) sier det her i byen...

Jeg sier 'ho mamma og dem' om mine foreldre. 🙂

Jo mer jeg tenker på det, jo mer tror jeg at jeg bruker "vi" i den sammenhengen jeg nevnte. Jeg sier ofte at på min jobb gjør vi slik og slik. Jo mer reduser jeg har jobbet og jo mindre jeg har vært på jobb av ymse årsaker, jo mindre innbefatter naturligvis dette meg selv.

Hyacinth skrev:

Jo mer jeg tenker på det, jo mer tror jeg at jeg bruker "vi" i den sammenhengen jeg nevnte. Jeg sier ofte at på min jobb gjør vi slik og slik. Jo mer reduser jeg har jobbet og jo mindre jeg har vært på jobb av ymse årsaker, jo mindre innbefatter naturligvis dette meg selv.

Jeg er enig i at det kan være naturlig å si "vi har arbeidstid fra ni til fire" selv om man selv f.eks. jobber redusert eller er sykemeldt for tiden. Fastlagt arbeidstid er jo en regel som gjelder alle, selv om man eventuelt er i en unntakstilstand akkurat nå. Men jeg ville aldri sagt "vi jobber alltid en time ekstra på torsdager" dersom dette var noe jeg personlig ikke gjorde, bare en del av kollegene mine. Da snakker man jo om noe som går ut over den regelen som gjelder for alle, og da synes jeg det er misvisende å vi-e seg med gruppen dersom man ikke hører til den.

gajamor skrev:

Enig. Jeg mener også at reservasjonsretten vil gå ut over oss kvinner, selv om abort aldri har vært aktuelt for meg.

Skilpadda skrev:

Jeg tror aldri jeg ville brukt ordet "vi" uten å inkludere meg selv.

Jeg er enig med gajamor når det gjelder ting som rett til fri abort, selv om jeg selv ikke ville tatt abort, så mener jeg VI skal vi den rettigheten fordi alle andre alternativer ville gått utover oss kvinner og vår frihet.

Vi kan jeg bruke om firmaet, organisasjonen eller nabolaget, strøket, bydelen eller byen/landsdelen/landet. Jeg kan si at vi hedmarkinger gjerne er sindige, trauste og lågmælte, selv om det overhodet ikke inkluderer meg og det blir ren ironi.

Harriet Vane skrev:

Jeg er enig med gajamor når det gjelder ting som rett til fri abort, selv om jeg selv ikke ville tatt abort, så mener jeg VI skal vi den rettigheten fordi alle andre alternativer ville gått utover oss kvinner og vår frihet.

Mens jeg ville formulert det som at jeg mener at alle andre alternativer går ut over kvinners frihet. (På samme måte som jeg ville sagt det om jeg hadde vært mann.) Jeg tror knapt jeg ville sagt "vi/oss kvinner" i noen som helst sammenheng - men det er jo et retorisk valg, om jeg kan si det sånn; jeg mener ikke å si at det er "feil" å bruke uttrykket.

Men jeg synes derimot det blir feil (eller misvisende, i alle fall) å si "vi kvinner opplever X" dersom man selv ikke opplever X.

Sweetie skrev:

Jeg synes det er vel så interessant å diskutere hvem man mener med "de". Da spesielt vestlendinger. De sier "Petter og de", og når jeg spør "Petter og hvem de", kan svaret like gjerne vise seg å være at "de" bare inkluderte en enkelt person ekstra.

Tror ikke det bare gjelder vestlendinger, altså. Jeg er i alle fall (rett utenfor Oslo) oppvokst med tillegget 'og dem'. 'Farmor og dem' pleide jeg å si - og 'dem' var da ensbetydende med farfar.

Nima skrev:

Jepp. Jeg tar meg en tur ut til mamma og de...

samme her.
Mannen himler med øynene og lurer på hvem "de" er.


....og jeg er fra Oslo. 😉

Sweetie skrev:

Jeg synes det er vel så interessant å diskutere hvem man mener med "de". Da spesielt vestlendinger. De sier "Petter og de", og når jeg spør "Petter og hvem de", kan svaret like gjerne vise seg å være at "de" bare inkluderte en enkelt person ekstra.

Jeg sier alltid "mamma og de" når jeg referer til mine foreldre, altså mamma og pappa :vestlending:

Det absolutt verste jeg vet er når folk uttaler seg på vegne av en gruppe som om det er gjort votering. Spesielt når de er litt tåpelige og vil, ved å innbefatte flere enn seg selv, liksom gjøre det til en sannhet.

Type "Vi kvinner liker å .../ liker ikke å../synes det er skummelt .../kan ikke"

Hva er greia? Hvorfor ikke nøye seg med å uttale seg kun på egne vegne?

Det er jeg helt enig i, Esme. "Vi kvinner skifter ikke dekk", liksom. Når jeg vi'er meg handler det om rettigheter, ikke handlinger eller meninger.

Harriet Vane skrev:

Det er jeg helt enig i, Esme. "Vi kvinner skifter ikke dekk", liksom. Når jeg vi'er meg handler det om rettigheter, ikke handlinger eller meninger.

Rettigheter man faktisk har kan man godt vi-e seg på om man vil, ja. Men ikke handlinger man ikke gjør (eller ikke blir utsatt for) eller meninger man ikke har.