Eneste etnisk norske elev i klassen

---

Hvis det var mitt barn, hadde jeg flyttet. Til en skolekrets med minst 50 % norske barn. Jeg er egentlig for enhetsskolen, sosialdemokratiet og the works, men ikke på bekostning av mine barns utdanning. Idealismen min får jeg ta på egen kappe, tenker jeg.

For det er klart at det er utfordringer med en skole der knapt noen av barna er vokst opp med norsk som morsmål eller førstespråk. Det er klart det er utfordringer med en skole der hovedressursene bindes opp til å lære enkelte av elevene grunnleggende norsk. Det er klart det er utfordringer med en skole der foreldrene ikke har felles referanseramme, og der et sosialt liv utenom skolen er nær ikkeeksisterende.

Min eldste har lese- og skrivevansker. Jeg ser ikke for meg at hun ville få like god oppfølging på en skole der flertallet av elevene slet med lesing og skriving, på ett eller annet nivå.

Hattifnatten skrev:

Eneste etnisk norske ville nok ikke i seg selv være noe problem. Det jeg ville opplevd problematisk ville være språkproblemer i kombinasjon med sosioøkonomiske utfordringer.

Ja, det er vel det de fleste tenker, vil jeg tro. En evt. annen hudfarge og opprinnelsesland isolert, betyr jo ikke så mye, men i de fleste tilfeller kommer det større utfordringer, bl.a de du nevner. Et viktig aspekt for meg (for jeg er nok en av dem som bevisst har valgt en skolekrets der jeg enn så lenge er garantert flere etnisk norske enn min.språklige i klassene) er at mange med andre morsmål enn norsk krever mange ressurser og det er ikke nødvendigvis slik at det er en sammenheng mellom antall min.språklige og midler. At språkproblemer og traumer (som noen har med seg) skaper atferdsproblemer, er kjent, og jeg ønsker et best mulig læringsmiljø for mine barn.
Nå går de på ingen måte på en helhvit (i mangel på et bedre ord) skole, jeg vil anslå at det er en 4-5 ikke-etnisk norske i hver klasse, minst, og jeg er oppriktig glad for at disse elevene er der, (jeg ønsker selvsagt også at mine barn skal bli kjent med andre kulturer og bakgrunner som er annerledes enn den de selv har) men jeg innrømmer altså, av grunner allerede nevnt, at jeg er glad de min.språklige elevene ikke er i flertall.

Hudfarge er selvsagt helt uvesentlig, i dette spørsmålet.

Jeg hadde tatt ut mitt barn, uten tvil. Jeg vil at det skal være minst 50 % etnisk norske barn på skolen der mine barn skal gå.

Teofelia skrev:

Hudfarge er selvsagt helt uvesentlig, i dette spørsmålet.

Selvfølgelig.

Teofelia skrev:

Hudfarge er selvsagt helt uvesentlig, i dette spørsmålet.

Ja, selvfølgelig, jeg var bare litt usikker på hva Hattifnatten la i det hun skrev.

Teofelia skrev:

Hvis det var mitt barn, hadde jeg flyttet. Til en skolekrets med minst 50 % norske barn. Jeg er egentlig for enhetsskolen, sosialdemokratiet og the works, men ikke på bekostning av mine barns utdanning. Idealismen min får jeg ta på egen kappe, tenker jeg.

Jepp, enig med Teo. Også dette med at hudfarge er uvesentlig.

Jeg ville ikke latt mitt barn være eneste ikke-minoritetsspråklige i klassen, og i hvert fall ikke i en klasse som den som beskrives her, hvor det stadig kommer inn nye elever som ikke mestrer norsk i det hele tatt. Det er bare ikke tenkelig at de kan klare å legge undervisningen fornuftig til rette for alle.

Jeg ville ikke sendt barnet mitt på en norsk skole der han var eneste norske elev i klassen. Lignende forhold på nærskolen vår var én medvirkende årsak (blant mange) til at vi valgte privatskole i stedet. Norskundervisningen må jo lide under slike forhold, og det må jo være sterke utfordringer på undervisningen i det hele tatt når barna ikke har et felles språk. Poden vår er faglig sterk på mange områder, og jeg vet litt om hvor vanskelig det kan være for lærerne å gi indivduell oppfølging under "alminnelige" forhold; jeg er sikker på at det vil være enda vanskeligere på en skole med så mange språklige utfordringer.

Nå har vi valgt den tyske skolen, der Poden ikke er langt unna den eneste "rent norske" på trinnet sitt. Men her er de blant annet helt klar over hvor viktig det er å få ungene opp på samme nivå, og jobber masse bevisst med språket. De har delt klassen i norskundervisning, mellom dem som har morsmålskunnskaper og dem som har norsk som fremmedspråk, og for de mange elevene som ikke har tysk som hjemmespråk har de ekstraundervisning på flere nivåer, og det fortsetter de med helt til elevene er gode nok i tysk til å følge undervisningen uten problemer.

Uten å ha tenkt veldig mye på dette, ville jeg tro at erfaringen fra den tyske skolen burde kunne brukes for å lage gode opplegg for å lære alle ungene norsk uten å dele dem i klasser etter etnisitet. Hvis vi hadde fått inntrykk av at nærskolen vår tok utfordringene på alvor og jobbet skikkelig med dette, ville vi vært langt mindre skeptiske til å bruke skolen selv.

Det er for øvrig godt under 50 % norske barn i vår skolekrets, og det går helt fint, men vi bor i et område hvor det er mange andre- og tredjegenerasjonselever, få sterke nasjonalitetsgrupper og relativt små språkproblemer. Men det går en kritisk grense et godt stykke før den situasjonen som beskrives i debattinnlegget, som jeg mener ikke kan forsvares i det hele tatt.

Storesøster var eneste etnisk norske i sin klasse (1. og 2.) i München. Det gikk fenomenalt bra. For mellombror ville det blitt en katastrofe.

Men hva kan gjøres for å unngå at det blir sånn. Så vidt jeg kan lese, er vi jo alle "skyldige?"

Sosioøkonomiske utfordringer er ellers et minst like stort problem på nærskolen vår som språket. Og her er det såklart en stor forskjell til den tyske skolen, selv om det er like mange utenlandske barn og nesten like mange nasjonaliteter der.

Jeg synes det er et utrolig vanskelig spørsmål – folk flytter jo vekk fra sårbare skolekretser, og det kan man vitterlig ikke nekte noen å gjøre. Men skoler kan jo også gå den andre veien, sånn som vår gjør – det skyldes nok delvis en del ekstra ressurser og en tydelig bevissthet om at man ikke kan late som at alle elevene har samme forutsetninger. Likevel skyldes det aller mest store byggeprosjekter i området som gjør at demografien har forandret seg veldig, og det er jo ikke noe man uten videre kan sette i gang hvor som helst.

Jeg kunne sendt barnet til en skole der han eller hun var en av veldig få etnisk norske gitt at det var en blanding av ulike nasjonaliteter blant de andre og ikke sosioøkonomiske problemer i tillegg. Men en slik skole som beskrives der hadde jeg tatt barnet ut av, og det lenge før det bare var en norskspråklig elev igjen.

rine skrev:

Ja, nå er det sikkert ikke så mange av oss som er i en så spesiell situasjon, men hva ville du ha gjort hvis det var ditt barn?

Der vi bodde før, var det i perioder over 90 % elever med fremmedspråklig bakgrunn i de laveste alderstrinnene. Jeg legger ikke skjul på at det var en medvirkende årsak til at vi flyttet.

Vi har barna på en skole med rundt 30 % etnisk norske barn. Så langt har det vært relativt uproblematisk. Eneste norske ville jeg vært skeptisk til, men som nevnt over her er det andre faktorer som også teller inn. På skolen hvor jeg jobber vil de tre beste 10. Trinnselevene sannsynligvis være flerkulturelle med et snitt på godt over 5.

Jeg mener i hvert fall at skoler med høy andel elever med annen språk- og kulturbakgrunn enn norsk er dømt til å tryne om de ikke går til oppgaven med et veldig høyt bevissthetsnivå om hva som kan være vanskelig. Det går ikke an å late som om alle barna har samme forutsetninger, og det er helt nødvendig å overbevise foreldrene om at man har et gjennomtenkt forhold til de potensielle problemene og et godt system for å håndtere det. Ellers går det ikke bra og man vil skremme vekk ressurssterke foreldre (fra alle etniske bakgrunner, for øvrig, det er da vitterlig ikke bare norske foreldre som er opptatt av at barna deres skal gå på en bra skole, snarere tvert imot!).

Det jeg liker på vår skole er at vi har gjennomført nivådelt undervisning i form av TiEy, og en veldig god og gjennomtenkt aktivitetsskole (SFO) med mange og gode tilbud og relativt stabilt personale. Jeg tror man kommer langt med det. Og så er det naturligvis opp til foreldrene å ikke stirre seg blinde på prosenttall.

...