Fraråder folk å ha felles økonomi

Nå går jeg ikke rundt og er paranoid og tror jeg skal bli sveket av en gal eks. Jeg er ikke så dum at jeg ikke vet at alt kan skje, men etter 18 år sammen tror jeg at jeg faktisk kjenner mannen min godt nok til å tro at han ikke er syk i hodet. Hvis noen skulle klikke i dette forholdet, hadde nok folk forventet at det var meg, ikke han. /.

Nå håper jeg da også at de fleste er såpass lite naive at de faktisk ikke sender sensitiv informasjon til noen uten å vite at det er DEN personen som leser det og ingen andre. Som flere har nevnt over her så er dagens smarttelefoner ofte sånn at meldinger kan leses på fremsiden på en låst skjerm. Mailer og smser går vi uansett ikke inn på med mindre vi blir bedt om det, som jeg tidligere også har nevnt. Vi har ingen interesse av å lese hverandres private greier. Hadde jeg eller han hatt behov for å snoke, kunne vi som sagt ikke hatt det sånn som vi har det. 😉

Etter 25 år sammen er jeg naiv nok til å tro at et svik over natten ikke vil resultere i at han hacker FB, epost og mobil. I tillegg er jeg rimelig trygg på at han også vil at vi begge skal klare oss økonomisk ved et evt brudd, så jeg tror kontoen min er rimelig trygg. Og at jeg rekker å finne på nye passord både her og der.

Jeg kan koden på mobilen hans, han har da bedt meg bruke den nok ganger til at jeg kan det. Men jeg gjør det jo ikke sånn annet enn 1)om han ber meg om det eller 2)om jeg trenger å ringe meg selv for å finne mobilen min.

Han kan definitivt passordet til mailen min, han satte den opp til meg (han har et domene, og informerte meg om at nå hadde jeg fått mail der, passordet er sånn (et han visste jeg kunne)

Og skulle han mot formodning gå fra å være normal til en gal eks over natta, så er det JEG som har sparepengene våre, så jeg tror jeg skal klare meg 😉 Selv om han kan mailpassordet mitt, og jeg ikke har passord på mobilen

Nextlife skrev:

Et lite spørsmål inn fra sidelinjen her nå; Hva hvis det med et smell og et brak skulle bli slutt på samlivet? At man på noen timer/dagers varsel skulle gå fra å være i et parforhold der alt i teorien kan deles til å kanskje skal stå der som en sveket part med en gal eks (og tro meg, de snur fra normaltfungrende til klin gæærn på veldig kort tid).
Hvordan tenker man at man skal få beholde penger og privatliv da?

Og dere som deler digitale løsninger med partner, hvordan kommuniserer dere dette? forstår bestevenninnen, moren i klassen, eksen til mannens bestekompis osv at det de deler faktisk ikke er privat til den man adresserer det til?

Akkurat så langt orker jeg ikke p dra paranoiaen min. Og jeg er normalt kongen av krisemaksimering.

Nextlife skrev:

Et lite spørsmål inn fra sidelinjen her nå; Hva hvis det med et smell og et brak skulle bli slutt på samlivet? At man på noen timer/dagers varsel skulle gå fra å være i et parforhold der alt i teorien kan deles til å kanskje skal stå der som en sveket part med en gal eks (og tro meg, de snur fra normaltfungrende til klin gæærn på veldig kort tid).
Hvordan tenker man at man skal få beholde penger og privatliv da?

Og dere som deler digitale løsninger med partner, hvordan kommuniserer dere dette? forstår bestevenninnen, moren i klassen, eksen til mannens bestekompis osv at det de deler faktisk ikke er privat til den man adresserer det til?

Jeg spurte om dette i en annen tråd en gang, og konkluderte da med at å sende meldinger til venninne som er gift/samboer, gjerne er det samme som å sende meldinger til mannen også.

Og ja, normalfungerende ektefelle kan rimelig fort bli klin gæærn. Selv de mest fornuftige.

Vi har felles økonomi, felles lån og felles eiendom, men hver våre konti, hver våre epost og mobiltelefoner. Jeg tror kanskje jeg husker koden til bankkortet hans, tror ikke han kan min. Vi har begge jobber som forutsetter at vi har hver våre e-poster og telefoner. Jeg tar ikke telefonen hans hvis jeg ikke ser telefonen og ser at det er [felles barn] [stebarn] eller [kompis]. eller svigermor.

Vi krangler aldri om penger og fordeler utgifter etter inntekt.

Nextlife skrev:

Et lite spørsmål inn fra sidelinjen her nå; Hva hvis det med et smell og et brak skulle bli slutt på samlivet? At man på noen timer/dagers varsel skulle gå fra å være i et parforhold der alt i teorien kan deles til å kanskje skal stå der som en sveket part med en gal eks (og tro meg, de snur fra normaltfungrende til klin gæærn på veldig kort tid).
Hvordan tenker man at man skal få beholde penger og privatliv da?

Det hadde tatt meg fem minutter å endre passord på sårbare kanaler. Og å overføre noen håndpenger fra felleskonto til en konto bare jeg har tilgang til. Det store økonomiske oppgjøret må jo tas uansett i etterkant.

Vi har teoretisk tilgang til hverandres alt, med unntak av ting knyttet til egne firma og styreverv. Vi har felles konto (lønn, bruks, spare, lån, kredittkort). I tillegg har han en firmakonto og jeg har en sovende konto med visakort i en annen bank. We wouldn't want it any other way. Vi bringer inn og forbruker noenlunde likt.

Vi har alltid hatt helt felles økonomi, full åpenhet og ansvarlig frihet angående økonomiske disposisjoner og alt annet ville vært utenkelig for oss. Han drar inn mest, jeg bruker mest, perfekt fordeling.
Jeg besvarer for øvrig ikke min manns telefon, han ville ikke likt det. Som oftest er det jo også jobbrelatert så da er det ikke så mye vits i at jeg svarer. Han tar ikke min telefon heller, men det kan han gjerne gjøre for min del. Han er langt mer privat enn meg.

Jeg må også si at selv om jeg satser på at vi er sammen resten av livet så er det mye enklere ved et vet brudd at vi har betalt 50/50 på så godt som alt. Vi eier like mye av boligen, både på papiret og også i praksis etter hva vi har betalt inn, hvordan vi har fordelt alt av løpende utgifter.

Og så er det jo ikke sånn at man kan forutse reaksjoner. Selv oppegående fornuftige mennesker reagerer utenfor sin vanlige boks når de står oppe i kriser, svik, fortvilelse, tapsopplevelse og en kanskje usikker økonomisk fremtid. Man er ikke noe monster fordet, men reagerer annerledes i en slik situasjon.

Apple skrev:

Jeg må også si at selv om jeg satser på at vi er sammen resten av livet så er det mye enklere ved et vet brudd at vi har betalt 50/50 på så godt som alt. Vi eier like mye av boligen, både på papiret og også i praksis etter hva vi har betalt inn, hvordan vi har fordelt alt av løpende utgifter.

Ja men sånn er det her også, selv om vi ikke har hver vår konto.

Vi har hatt alt økonomisk felles siden 1993. Helt uproblematisk. Aldri diskusjon. Vi jobber mot felles mål.

Når det gjelder telefon er min bare min. Ingen får åpne noe uten min tillatelse. Det er fordi jeg bruker den til kontakt med elever og foreldre. Jeg kan koden på hans mobil, men bruker den kun om han ber meg om det. Jeg har Fb. Den er bare min. Mail er også privat for begge.

Ja, og vi eier 50/50 av både bolig og gjeld.

Vi har ganske så delt økonomi. Deler selvsagt på utgifter til lån og felles regninger. Jeg tjener mest og betaler mest, men vi måler ikke på krona akkurat. Jeg kjøper stort sett all mat, alt av klær/utstyr til LilleVenn og betaler vaskehjelpen. Mannen betaler drivstoff til bilene, andre utgifter til bilene, samt alt av ting som har med hus/hage å gjøre. Han bruker mye penger på diverse verktøy og sånn, jeg bruker ganske mye på klær. Synes det er veldig greit å ha den biten separat.

Vi har (selvsagt) ikke tilgang til hverandres Mail/mobil, men jeg kan finne på å svare på hans mobil dersom jeg hører den ringer, han ikke er tilgjengelig og det er noen vi begge kjenner.

Når det gjelder telefonen min så bruker ingen andre i famililen min den.
Jeg synes det er snodig at hos den ene broren min så bruker alle sammen alle sine telefoner. Barn og voksne.

Gutta mine lærte tidlig at de ikke skulle bruke mobilene til meg og mannen mine. Men lov til å kanskje å spille et spill hvis ikke noe annet er tilgjengelig, men aldri ellers. De har alltid respektert at mine dingser er mine dingser.

Vi har felles kontoer og totalt felles økonomi. Funker helt greit for oss da vi har lik holdning til pengebruk.
Når det gjelder pc, telefon og tilganger så deler vi ikke det nei. Mannen kan nok kanskje koden til min telefon tror jeg (han har sendt noen meldinger for meg når jeg har kjørt bil), men han bruker ikke telefonen min annet enn når han får beskjed om det. Jeg har ikke hans passord.
Jeg har ikke noe å skjule, men har jo venner som sender meg ting som er ment for meg, og ikke mannen, så derfor er dette privat.

Dersom en av oss hadde hatt jobb der telefontig hadde vært privat hadde det vært noe annet. MEn her kommer meldinger, eposter og samtaler hipp som happ på begges telefoner og vi har helt fri flyt. Også til ungene.
Om noen sender meg sms eller epost mer svært personlig materiale får det være deres problem. De siste 37 årene har det ikke vært noen tilfeller.....

Vi har egentlig helt felles økonomi, men litt delt også, med noen egne konti. Hvem som betaler hvilken regning spiller ingen rolle, for det trekkes stort sett fra den samme kontoen uansett. Vi liker å ha flere bank- og kredittkort i forskjellige banker tilfelle noe skulle skje. Hva dette noe er har vi ikke klart for oss. 😕

Det nærmeste vi kommer uenighet om pengebruk er at jeg syns han bruker for lite penger på klær som ikke er jaktklær. 😀

Når det gjelder nettsteder, dingser, telefoner og slikt har vi ingen uttalte regler. Om jeg tar hans når den ringer avhenger av situasjonen. Ved ukjent nummer tar jeg den i hvert fall, for da kan det være viktig at han blir nådd. Da sier jeg noe slikt som "Strå svarer for Helten, jeg leverer telefonen til ham nå." Vanligvis, og det gjelder uansett hvem sin telefon det er, så bringes den til eieren med beskjed om at telefonen din ringte.

Jeg vet hvor alle passord er, i tilfelle rottefelle og vice verca, men det er jo helt uaktuelt å lese Heltens post, det er jo lovbrudd! Og lite forenelig med tilliten vi har til hverandre, altså hvordan VI mener at tillit skal være. Han kan godt låne min PC ved behov, men vil han? Hrmpf, han liker den ikke!

Vi kjenner delvis hverandres passord og begge kan den andres telefonkode. Vi bruker svært sjelden hverandres dingser, men det har hendt at jeg har måtte bruke mannens pc eller telefon og omvendt, men ikke uten å spørre først.

Vi tar aldri hverandres telefon når den ringer med mindre det ropes "kan du ta den??".

Jeg bekymrer meg svært lite for at mannen skal bli klin gæern over natta.

Nextlife skrev:

Jeg blir virkelig litt sånn når jeg hører om folk som har en symbiosetilværelse der man teoretisk sett kan gå inn å lese mail, chat, bruke kort o.l til ektefellen.
Er dette vanlig, altså?

Jeg blir virkelig litt sånn når noen forteller at de ikke har en teoretisk tilgang til partnerens mobil, epost osv. Hadde mannen min tviholdt på at mobilen hans var superprivat og hatt en kode jeg ikke fikk vite, hadde jeg lurt alvorlig på hva i all verden han holdt på med. At jeg kan, betyr derimot ikke at jeg gjør det. Men vi bruker innimellom hverandres mobil til å surfe litt, ta bilder med osv. Hadde vært helt snålt å ha et strengt skille mellom min og din både på tlf, ipad og laptop.