Hva gjør man når det stadig forsvinner utstyr i barnehagen?

Aldri i livet om jeg ville merke tøyet på utsiden med merketusj.

Jeg ville ha lagt tøyet i poser og bare hatt 1 skift tilgjengelig.

valborg skrev:

Også lettere for barna å sjekke at de har riktig på. Feks Reimatec-vottene, der halve barnehagen har like, er effektivt å merke på denne måten: godt synlig oppå hånda over reima merket.

Også et veldig godt poeng!

Marikken skrev:

Aldri i livet om jeg ville merke tøyet på utsiden med merketusj.

Jeg ville ha lagt tøyet i poser og bare hatt 1 skift tilgjengelig.

Man trenger ikke merketusj. Jeg merker en del klær på utsiden, sånn som votter, støvler hvor det går, luer, halser o.l Jeg bruker taggit og tøylapper. Lett å sette på, lett å fjerne.

Jeg er paranoid på det punktet. Barn blir mye lettere med en som vet hva de heter. Ser at det er jeg som har et problem, sjansen er jo minimal, men jeg merker bare innsiden av den grunn

Jeg merker også alle klær, men noe forsvinner, dessverre. Det verste synes jeg var da jeg endelig fant en virkelig fin genser til mini som hadde vært forsvunnet en stund. Mannen som hadde sendt den med han, jeg hadde aldri gjort det. Vel, genseren var merket, men barnehagen hadde skrevet BHG med sprittusj på merkelappen i nakken! Jeg følte meg nesten som en tyv som stjal tilbake genseren, men ærlig talt da!? Det går da an å sjekke for navn før de skriver over at den tilhører barnehagen???

gullet skrev:

Det er også noen foreldre som er veldig sløve når det gjelder klær og merking, og de vet ikke hva ungene har.
Et av barna våre kom i barnehagen med en dongeribukse hvor det tvers over hele rumpen sto: " ... avdeling". Den hadde de hatt hjemme, brukt mye og var helt sikre på at var deres. Inni linningen sto det navnet til min sønn.

I løpet av de to siste ukene har husbonden klart å ta med andre unger sine sko hjem to ganger. Begge parene var merket. Jeg fatter ikke at han klarer det. De fikk dem selvsagt tilbake dagen etter (jeg så det ikke før barnehagen var stengt), men det må ha vært kjempefrustrerende for de foreldrene. Spørs om vi må begynne å merke våre egne klær utenpå med store svarte bokstaver, slik at husbonden klarer å skille mellom våre og andres ting. Han ser rett og slett ikke forskjell.

Om han er den som leverer dem tilbake, husker han kanskje på å se inni neste gang?

Hvor havner alle disse klærne da? Går de opp i røyk?? Om alle mister like mye, så må de jo ha et overskuddslager noe sted?

Vi vasket og hang opp alt gjenglemt tøy på snorer på fellesrommet, alle måtte bøye seg for å komme gjennom rommet. Vi lagde store plakater, vi satt lapper på hver hylle, vi spurte alle foreldre, allikevel var det ingen som eide 90% av klærne.
Det de kjente lettest igjen var bomullsokker og hårspenner! Hjemmestrikket ulltøy og dyre Hestra og Reimavotter var "ingens", dynejakker og dongeribukser hadde ingen eiere.