Flyktningestrømmen over Middelhavet

"Avlat" vs. "Hva som funker" har jeg diskutert mye med en venn som bor i Asia. Han mener at hjelpeorganisasjonene ikke hjelper, og tenker i lange perspektiver på handelsavtaler og sånn. Jeg mener at vi må hjelpe dem som er i nød nå også, for handelsavtaler hjelper ikke det gatebarnet på fem år nå.

Noe som faktisk hjelper i et lengre prespektiv er jo turisme. Og da ikke utenlandseid resortturisme, men turisme som legger igjen penger lokalt.

Sant. Det er en balanse mellom "her og nå" og langsiktighet. Leger uten grenser en en opplagt "her og nå"-sak. Men jo mer man går inn og løser statlige oppgaver for andre stater, jo mer trøblete blir det.

Charlie skrev:

Jeg tenker man kan gi penger til hjelpeorganisasjoner, og/ eller organisasjoner som (også) jobber politisk (Leger uten grenser, Amnesty, Norsk folkehjelp som driver minerydding og vel også demokratiskolering osv.) Eller man kan engasjere seg som frivillig i de organsiasjonene. Man kan også bidra ved å ytre seg, både ved å snakke om slike ting blant familie og venner, på jobb, skrive i avisen, skrive studentoppgave om slike tema, stemme ved valg og oppfordre andre til å stemme osv., handle etisk riktig, og velge kaffe, roser og bananer m.v. som er fairtrade. Alle bidrag som retter fokus på det er viktige, små og store.

Likegyldighet er den største trusselen.

Det var en fin liste med ting man kan bidra med ut over penger, og noen av dem er jeg bevisst på allerede.

Polyanna skrev:

Og så sa jeg at det blir interessant å se hva våre barnebarn kommer til å fordømme oss for å ikke gjøre noe med, og at det at vi lever i vår ekstreme velstand mens andre lever i den ytterste nød i andre deler av verden kanskje er en sånn ting. Og vi vet det jo, men vet ikke hva vi kan gjøre med det.

Her er vi inne på noe viktig. Etter 2. verdenskrig har vi jo lurt på hvorfor ikke flere reagerte på jødeutryddelse, behandling av andre minoriteter osv. Det du sier om kvinners rettigheter er et annet eksempel.

Tallulah skrev:

Noe som faktisk hjelper i et lengre prespektiv er jo turisme. Og da ikke utenlandseid resortturisme, men turisme som legger igjen penger lokalt.

Også et godt poeng. Jeg mener mange både av miljø- og etiske grunner bør droppe noen av (lang-)helgturene til en eller annen europeisk storby eller sydenturen til en AI-resort, for heller å være en turist som legger igjen penger der det monner. Og kommer tettere på mennesker og kultur i landet man besøker.

Polyanna skrev:

Sant. Det er en balanse mellom "her og nå" og langsiktighet. Leger uten grenser en en opplagt "her og nå"-sak. Men jo mer man går inn og løser statlige oppgaver for andre stater, jo mer trøblete blir det.

Leger uten grenser har hatt en større diskusjon om dette som har vært interessant å følge med på. De opplever at de gir livsviktig hjelp til mennesker som trenger den her og nå, bare for at de skal bli beskutt eller torturert på nytt en dag, time eller måned senere. (For de som er interesserte i diskusjonen, ligger den her.)

Tallulah skrev:

"Avlat" vs. "Hva som funker" har jeg diskutert mye med en venn som bor i Asia. Han mener at hjelpeorganisasjonene ikke hjelper, og tenker i lange perspektiver på handelsavtaler og sånn. Jeg mener at vi må hjelpe dem som er i nød nå også, for handelsavtaler hjelper ikke det gatebarnet på fem år nå.

Noe som faktisk hjelper i et lengre prespektiv er jo turisme. Og da ikke utenlandseid resortturisme, men turisme som legger igjen penger lokalt.

Og der er det forskjell på hjelpeorganisasjoner. De som er fullstendig upolitiske og de som parallellt med å jobbe med akutt bistand også jobber inn mot næringsutvikling, fredsforhandlinger og ikke minst med politisk beslutningspåvirkning i giverland.

Jeg synes det er veldig fint at dette tas opp. Men jeg trenger konkreter. Hva er konkretene vi kan gjøre som monner? Jeg har en muligens barnslig tro på at om vi bruker forbrukermakten vår og giverviljen vår fornuftig kan det monne minst like godt som det politikerne våre kan bidra med. Jeg er bare ikke sikker på hvordan?

noen skrev:

Leger uten grenser har hatt en større diskusjon om dette som har vært interessant å følge med på. De opplever at de gir livsviktig hjelp til mennesker som trenger den her og nå, bare for at de skal bli beskutt eller torturert på nytt en dag, time eller måned senere. (For de som er interesserte i diskusjonen, ligger den her.)

Mm. Samtidig er MSF sin største asset nettopp det at de er upolitiske og for eksempel knapt mottar midler fra stater eller politiske organisasjoner (de mottar noe fra staten her i Norge, men det er helt spesielt og skyldes at det er slik NGOs opererer her. De fleste andre norske bistandsorganisasjoner er jo for mange praktiske formål statlige, og stort sett statlig finansiert. Og MSF setter veldig klare betingelser for hvordan slike statlige midler kan brukes).

Balanse skrev:

Jeg synes det er veldig fint at dette tas opp. Men jeg trenger konkreter. Hva er konkretene vi kan gjøre som monner? Jeg har en muligens barnslig tro på at om vi bruker forbrukermakten vår og giverviljen vår fornuftig kan det monne minst like godt som det politikerne våre kan bidra med. Jeg er bare ikke sikker på hvordan?

Jeg syns de er kjempevanskelig, og tenker at det jeg gjør bare er en bitteliten dråpe i havet.

Men det jeg gjør er i allefall følgende:

• Kjøper fairtrade, f.eks. kjennom Etisk Mote og Friends Fairtrade. Både klær, gaver og mat.
• Benytter meg av kaffebarer med etiske retningslinjer.
• Prøver å støtte organisasjoner som sørger for utdanning og helse.
• Prøver å tenke etikk framfor billig og enkelt så ofte jeg kan.
• Leser magasiner og blader som ikke fremstiller Afrika og Asia som ofre. Vårt indre bilde av Afrika og Asia må endres!
• Prøver å legge igjen penger lokalt når vi reiser på ferie (etter vi fikk barn har vi bare reist i vesten, riktignok. Men allikevel).

I tillegg må vi sette krav til leverandørene våre. Vi må mase på kjedebutikker og andre for å få dem til å velge utradisjonelt. Vi må endre kjøpevanene våre. Vi må støtte organisasjoner som jobber for gode arbeidsvilkår overalt i verden, ikke bare i vesten. VI må stemme på politikere som har dette på agendaen.

Konkret forslag: Gå i klimamarsj på søndag.

Jeg får dessverre ikke vært med (jeg sitter pinlig nok i fly det meste av søndagen), men jeg skulle gjerne gått. Det er massevis av arrangementer over hele verden.

Polyanna skrev:

Mm. Samtidig er MSF sin største asset nettopp det at de er upolitiske og for eksempel knapt mottar midler fra stater eller politiske organisasjoner (de mottar noe fra staten her i Norge, men det er helt spesielt og skyldes at det er slik NGOs opererer her. De fleste andre norske bistandsorganisasjoner er jo for mange praktiske formål statlige, og stort sett statlig finansiert. Og MSF setter veldig klare betingelser for hvordan slike statlige midler kan brukes).

Men MSF er ikke upolitisk. De kan ha en upolitisk finansieringsprofil, men å være upolitisk når man jobber i verden er klin umulig.

Jeg fikk lyst til å dra opp denne igjen, for i Facebookfeeden min kom Siste skrik fra Lesvos opp nesten rett etter et bilde noen jeg kjenner hadde lagt ut fra ferien sin på en annen gresk øy.

Nesten 10 000 flyktninger er nå på Lesvos. Noen av dem har vært der ett år. Strømmen fra Tyrkia til Hellas øker, og det kommer mer enn 100 nye over grensen hver dag. Flertallet er kvinner og barn, blant dem mange gamle og gravide. Det er så lett å glemme at dette fortsatt pågår sør i Europa når vi har klart å tette smutthullene nordover.

Vi må ikke glemme de som sitter fast i leirene, lokalbefolkningen som har fått øya si snudd på hodet uten den nødvendige hjelpen til å håndtere det fra storsamfunnet, hjelperne - både lokale og tilreisende - som prøver å lette situasjonen og livet til flyktningene og andre berørte. Jeg gir en god slant av feriepengene mine, samtidig som jeg skammer meg over at jeg så lett klarer å skyve dette ut av det daglige nyhetsbilde og ikke gjør mer for å hjelpe.

Heldigvis går antall asylsøkere i Norge ned, så dette er nok et tulleproblem. Vi trenger ikke bry oss om dette. Fake news.