Hvorfor er det greit å påpeke at noen er tynn?

Lille meg skrev:

JNegative kommentarer om kropp og utseende er aldri hyggelig. Men min erfaring er at det er mye verre å få negative kommentarer om overvekt kontra negative erfaringer om undervekt.

Har du vært begge deler? Siden du så bastant vet at det er verre som overvektig? Det er også en forskjell på å hatt fokus og kommentarer på sin egen tynne kropp fra man er lite barn, gjennom tenårene og som voksen kontra å slite med overvekt som voksen f.eks.

Selvfølgelig er det ikke de samme fordommene knyttet til overvekt som det er knyttet til undervekt, men det betyr ikke at ikke det kan oppleves like sårt.
Og det at det faktisk er regnet som tabu å kommentere en persons overvekt, men en persons undervekt, gjør at den undervektige risikerer ganske mange flere kommentarer i løpet av en dag enn den overvektige.
Der den overvektige kanskje føler at folk ser på seg og tenker sitt, vil den undervektige mange ganger få kommentarer på at man ser syk ut, du var mye finere for 5 kg siden, skal du ikke spise et kakestykke til? osv.
I tillegg har man sosiale medier som oversvømmes av bilder som helt tydelig sier at undervektige kvinner ikke er kvinner. Jeg klarte ikke finne noen av dem i farta, men dere har sikkert sett dem alle sammen: En undervektig kvinne vs en formfull kvinne, med teksten om at "det er SLIK en ekte kvinne skal se ut!"

Jeg er ganske sikker på at for en person som sliter med vekta, uansett hvilken vei, så er det nøyaktig like ille å få kommentarer på at man ikke ser "riktig" ut. Men fordi ganske mange tydeligvis synes at det er mer akseptabelt å kommentere vekta til en undervektig, så er det nok undervektige som oftest må forholde seg til kommentarer.

Og før noen går i forsvar: Jeg prøver ikke å si at det er verre å være undervektig, bare at det ikke er bedre heller.

Lykken skrev:

Har du vært begge deler?

Ah. Fantastisk. Kan kun folk som har vært gjennom begge deler uttale seg, eller mener du det ikke på noe som helst vis er mulig å sette seg inn i hvordan tynne mennesker som får dritt slengt etter seg, har det?

Må man ha vært 100 kg overvektig for å kunne fatte og begripe at det er ekstremt vanskelig og for å forstå den store skammen som (for de aller fleste) følger med?

Zulu skrev:

Du kan vel også komme i en situasjon hvor hver kalori du klarte å få i deg ville vært av det gode?

Mhm, og siden vi skal dra dette helt ut til ytterpunktene; du kan jo også plutselig komme i en situasjon en dag hvor du veier 70 kg for mye, kroppen disser, du peser bare du går over gulvet, du har vondt i rygg og knær og har alskens slitasjeplager, folk skyr deg, ser på deg og grøsser, barn roper etter deg på gata, du tør ikke spise på et offentlig sted fordi alle følger med på hva du putter i munnen og Tenker Sitt.

Nyx skrev:

I tillegg har man sosiale medier som oversvømmes av bilder som helt tydelig sier at undervektige kvinner ikke er kvinner

Disse kampanjene kommer som en motvekt mot det idealet som har rådet (og som forøvrig i stor grad fremdeles råder) i ganske mange år. Har du sett modellene som blir brukt i magasinene fra Ellos, H&M, La Redoute og så videre? Har du sett hva de omtaler som "Pluss-modeller"?

Du mener det er like ille uansett hvilken vei man får negative kommentarer når det gjelder vekt. Jeg er ikke enig. Når noe er et ideal, så tenker jeg at det uansett er bedre å være på den riktige siden av ideal-streken enn på den gale.

Lykken skrev:

Har du vært begge deler? Siden du så bastant vet at det er verre som overvektig? Det er også en forskjell på å hatt fokus og kommentarer på sin egen tynne kropp fra man er lite barn, gjennom tenårene og som voksen kontra å slite med overvekt som voksen f.eks.

Jeg har vært begge deler og synes det er ti ganger verre å få kommentar som overvektig enn undervektig.

Lykken skrev:

Har du vært begge deler? Siden du så bastant vet at det er verre som overvektig? Det er også en forskjell på å hatt fokus og kommentarer på sin egen tynne kropp fra man er lite barn, gjennom tenårene og som voksen kontra å slite med overvekt som voksen f.eks.

Juhu, det slår deg ikke at det å være overvektig som voksen = stort fokus og kommentarer rundt sin egen runde kropp som barn? Det er nemlig "lov" å kommentere at barn er tjukke. Litt rundere og kraftigere enn sine små, nette og spede venninner - nekta å spise seg mett - nekta godteri - mathamstring og spiseorgier på rommet = overvekt og et fullstendig forkvakla forhold til mat og kropp. Tynn = positivt, man er flink og snill. Tjukk = negativt, man er dum og treig.

Krinoline skrev:

Mhm, og siden vi skal dra dette helt ut til ytterpunktene; du kan jo også plutselig komme i en situasjon en dag hvor du veier 70 kg for mye, kroppen disser, du peser bare du går over gulvet, du har vondt i rygg og knær og har alskens slitasjeplager, folk skyr deg, ser på deg og grøsser, barn roper etter deg på gata, du tør ikke spise på et offentlig sted fordi alle følger med på hva du putter i munnen og Tenker Sitt.

Neppe plutselig , men klart jeg kan komme i en situasjon hvor jeg er overvektig. Har jeg sagt noe annet?

Zulu skrev:

Neppe plutselig , men klart jeg kan komme i en situasjon hvor jeg er overvektig. Har jeg sagt noe annet?

Pøh! Det kan skje ganske så plutselig, for tenk. Helt av seg selv og uten at man fikk det med seg, der man satt i sofaen og mumset potetgull og drakk cola!

😛

Lille meg skrev:

Pøh! Det kan skje ganske så plutselig, for tenk. Helt av seg selv og uten at man fikk det med seg, der man satt i sofaen og mumset potetgull og drakk cola!

😛

Nå lurer jeg på om du har litt vel såre tær her, Krinoline. Lykken sier da på ingen måte at det er verre å være undervektig som barn enn å være overvektig som barn. Bare at det er forskjell på det å få kommentarer på egen vekt som voksen og det å ha fått kommentarer på vekten gjennom barndommen og den perioden man skal lære kroppen sin å kjenne, lære å lytte til sult vs trøstesult, mett vs "spis litt til, da, du som er så tynn", "lyst på snop" vs "lyst på snop fordi det er synd på meg" osv.
Og det er det jo. Forskjell altså. Kommentarer, erting, mobbing eller annen form for negativ tilbakemelding i barne- og ungdomsårene vil prege den man blir som voksen i mye større grad enn hvis man får kommentarer eller negativ tilbakemelding som voksen.

Zulu skrev:

Neppe plutselig , men klart jeg kan komme i en situasjon hvor jeg er overvektig. Har jeg sagt noe annet?

Det har du ikke, men det var så veldig dramatisk med den digresjonen om at man en gang kunne komme i en situasjon hvor hver kalori teller. Da må man jo være alvorlig syk på et eller annet vis, sent stadium av kreft eller noe, ihvertfall alvorlige spiseforstyrrelser. Det er vel særdeles få i dette landet som har null tilgang på mat, så dersom man spiser flere måltider hver dag, mens kiloene likevel raser av, så må det være noe fundamentalt galt. Holder man vekta, er det jo en helt annen sak! 😉

Nyx skrev:

Nå lurer jeg på om du har litt vel såre tær her, Krinoline. Lykken sier da på ingen måte at det er verre å være undervektig som barn enn å være overvektig som barn. Bare at det er forskjell på det å få kommentarer på egen vekt som voksen og det å ha fått kommentarer på vekten gjennom barndommen og den perioden man skal lære kroppen sin å kjenne, lære å lytte til sult vs trøstesult, mett vs "spis litt til, da, du som er så tynn", "lyst på snop" vs "lyst på snop fordi det er synd på meg" osv.
Og det er det jo. Forskjell altså. Kommentarer, erting, mobbing eller annen form for negativ tilbakemelding i barne- og ungdomsårene vil prege den man blir som voksen i mye større grad enn hvis man får kommentarer eller negativ tilbakemelding som voksen.

Les gjerne det jeg skriver en gang til! 🙂

Krinoline skrev:

Juhu, det slår deg ikke at det å være overvektig som voksen = stort fokus og kommentarer rundt sin egen runde kropp som barn? Det er nemlig "lov" å kommentere at barn er tjukke. Litt rundere og kraftigere enn sine små, nette og spede venninner - nekta å spise seg mett - nekta godteri - mathamstring og spiseorgier på rommet = overvekt og et fullstendig forkvakla forhold til mat og kropp. Tynn = positivt, man er flink og snill. Tjukk = negativt, man er dum og treig.

Min erfaring fra barndommen er definitivt ikke at tynn = flink og snill.

Krinoline skrev:

Les gjerne det jeg skriver en gang til! 🙂

Det var "Det slår deg ikke at"-formuleringen din som gjorde at jeg skrev som jeg skrev. Det er jo ikke på langt nær alle som er overvektige som voksne som har hatt en rund barnekropp å få kommentarer for.
Men jeg spiser gjerne hatten min hvis jeg misforstod deg. 🙂

Nyx skrev:

Men jeg spiser gjerne hatten min hvis jeg misforstod deg. 🙂

"Gjør det, gjør det. Gjennomfør det!"

Lille meg skrev:

Disse kampanjene kommer som en motvekt mot det idealet som har rådet (og som forøvrig i stor grad fremdeles råder) i ganske mange år. Har du sett modellene som blir brukt i magasinene fra Ellos, H&M, La Redoute og så videre? Har du sett hva de omtaler som "Pluss-modeller"?

Du mener det er like ille uansett hvilken vei man får negative kommentarer når det gjelder vekt. Jeg er ikke enig. Når noe er et ideal, så tenker jeg at det uansett er bedre å være på den riktige siden av ideal-streken enn på den gale.

Mener du at disse "kampanjene" er ok?

Krinoline skrev:

Juhu, det slår deg ikke at det å være overvektig som voksen = stort fokus og kommentarer rundt sin egen runde kropp som barn? Det er nemlig "lov" å kommentere at barn er tjukke. Litt rundere og kraftigere enn sine små, nette og spede venninner - nekta å spise seg mett - nekta godteri - mathamstring og spiseorgier på rommet = overvekt og et fullstendig forkvakla forhold til mat og kropp. Tynn = positivt, man er flink og snill. Tjukk = negativt, man er dum og treig.

Ro ned hissigheten du, det er bare en diskusjon. Men det er selvfølgelig ille å få sånt negativt fokus gjennom barndommen uansett om det er overvekt eller undervekt, men du tror tydeligvis det er bare ille ved førstnevnte og kan faktisk ikke tro at det samme gjelder for de som er undervektige. Så rart at jeg og andre likesinnede aldri fikk den flinke og snille følelsen du prater om. Og du skriver at det nemlig er lov å kommentere at barn er tjukke, har du ikke gjentatte ganger fått forklart her at akkurat det samme gjelder magre barn? Skjønner du ikke at de også har matorgier og føler seg nedvurdert.

Krinoline skrev:

Det har du ikke, men det var så veldig dramatisk med den digresjonen om at man en gang kunne komme i en situasjon hvor hver kalori teller. Da må man jo være alvorlig syk på et eller annet vis, sent stadium av kreft eller noe, ihvertfall alvorlige spiseforstyrrelser. Det er vel særdeles få i dette landet som har null tilgang på mat, så dersom man spiser flere måltider hver dag, mens kiloene likevel raser av, så må det være noe fundamentalt galt. Holder man vekta, er det jo en helt annen sak! 😉

Dronningen sa så bastant at hun aldri kunne komme i en situasjon hvor hun ikke måtte begrense seg i matfatet, og jeg påpekte bare at det kan vel ingen si for sikkert. Ikke verre enn det.

Lille meg skrev:

Ah. Fantastisk. Kan kun folk som har vært gjennom begge deler uttale seg, eller mener du det ikke på noe som helst vis er mulig å sette seg inn i hvordan tynne mennesker som får dritt slengt etter seg, har det?

Må man ha vært 100 kg overvektig for å kunne fatte og begripe at det er ekstremt vanskelig og for å forstå den store skammen som (for de aller fleste) følger med?

Du klarer det jo tydeligvis ikke, siden du insisterer på at det er så mye verre med kommenterer på overvekt.