Kan du sitte helt stille?

Jeg strikket da jeg studerte, men jeg føler liksom ikke det er helt innertier på større konferanser i utlandet. Telefonfikling har jeg fått smekk på fingrene av en gang, så det gjør jeg ikke mer. Forstyrrer nok en hel del. Så jeg er tilbake til notatblokk og penn og slike tankeøvelser jeg brukte på skolen for å ikke dette ut. Samt å stramme og slappe av muskler i serie. Det synes ikke, men det er jo en form for aktivitet det også.

Jeg kan ikke sitte, og i hvert fall ikke stille.

På større konferanser kan jeg fint finne på å strikke, og det er helt kosher - det er i hvert fall en del som gjør det.
Men det klirrer ikke, man har da trepinner!

Ja, det kan jeg.

Og jeg irriterer meg over de som sitter og rister på et ben konstant. Fikling og skifte stilling og sånn er selvsagt helt greit. Men MÅ folk sitte og riste sånn at hele benken/bordet/gulvet beveger seg?

Jeg kan sitte stille, som oftest vi jeg notere på konferanser og møter, det hjelper meg å holde fokus.

Wix skrev:

Ja, det kan jeg.

Og jeg irriterer meg over de som sitter og rister på et ben konstant. Fikling og skifte stilling og sånn er selvsagt helt greit. Men MÅ folk sitte og riste sånn at hele benken/bordet/gulvet beveger seg?

Sånn risting er forstyrrende. Jeg liker heller ikke at folk begynner med rockefoten sin når det er seriøse konserter. Greit nok på rølpekonsert, men å sitte og trampe takt på konserter i lokaler med sitteplass og hvor det er snakk om lytting til musikk synes jeg er en uting. Enkelte har kroniske rockeføtter også når det ikke er rock.

Jeg har ikke sjangs. Skifter stilling i ett bankende kjør, får vondt i kroppen og glødende maur i hele meg etter bare kort tid sittende.

Jeg har besøkt ett av verdens eldste zen-klostre. Noe av det som fascinerte meg var hvordan munkene der klarte å meditere 4 timer i strekk i lotusstilling fullstendig stille. Jeg snakket litt med munkene om det og de sa at det også handlet og fokus og det å balansere godt slik at ikke sirkulasjonen ble dårlig. Jeg merker at dersom jeg sitter "fornuftig" blir også behovet mindre for å bytte stilling ofte. Late stillinger lønner seg sjeldent om man skal sitte rolig lenge.

Jeg er mark uten like. Klarer ikke å sitte stille. Jeg kan også bli stuptrøtt selv om temaet er kjempespennde. Ganske irriterendes. Jeg får meg ikke til å strikke/hekle, føler at det er litt ufint. Er det ikke det?

Jeg tar notater, ellers sitter jeg stille.

Strikking eksisterer ikke på de konferansene jeg deltar på i jobbsammenheng, men jeg sitter i ett kreativt styre og der strikker vi på lokale og regionale møter.

Wix skrev:

Men MÅ folk sitte og riste sånn at hele benken/bordet/gulvet beveger seg?

Jeg har helt instinktivt og uten å tenke på det (tydeligvis!) lagt hånda på låret til etpar sånne oppigjennom, når de har sittet ved siden av meg. Og sagt "stopp". Aner ikke hvor det ble av sosialfilteret.

Dette var etter at jeg fikk barn da. Lurer på om det er samme greia som gjør at man sitter og redder glass og kniver og sånt unna andre voksne hvis de veiver litt med armene mens de snakker...

Jeg kan rapportere at jeg ble mye flinkere etter å ha startet denne tråden og fått noen tips. Særlig dette med å spenne og slappe av i muskler på forskjellige steder i kroppen. Da var kroppen i aktivitet uten at det forstyrret noen.

Dette er en av grunnene til at jeg ikke orker begynne på noe studie... Jeg faller ut på kurs, klarer ikke konsentrere meg, klarer iallefall ikke sitte stille! Hodet blir pakket inn i vatt, jeg blir trøtt og føler konstant trang til å gjespe og skjønner ikke hvordan jeg skal holde meg i våken tilstand. Selv på et personalmøte... Så orker jeg heller ikke sitte på kino da. Akkurat som om alle vondter blir verre, bekken skriker, nakken blir vond. Merkelig.

Veronal skrev:

Jeg må ta notater for ikke å sovne og kombinerer det med smugsurfing hvis temaet er litt på siden.

Helt nødvendig, ja.

Jeg er av den sorten som oftest ender opp med fleiping fra kollegaer om jeg har glemt å ta visse medisiner når vi har vært på kurs...

Jeg sliter med personalmøter på en time også. Prøver på skolen, tentamener, eksamener, foredrag og undervisning, uansett hvor spennende og engasjerende det er, tar omtrent livet at meg.
Enten blir jeg helt ubeskrivelig rastløs og urolig, eller så sovner jeg. :håpløs:

Ja.