Kongens nyttårstale

Jeg drikker ikke kaffe, men jeg har fått med meg talen til kongen lell. *deltar*

Embriksmamma skrev:

Kongesnakk blir jeg ikke rørt av, uansett. Og han hadde vel neppe skrevet talen selv?

Det er nok andre som skriver for han. men at dette er hans meninger og tanker det er jeg ikke i tvil om.
Jeg synes kong Harald har vist seg å være en flott konge.

Kongetaler gidder jeg aldri se på. Rører meg ikke stort når det kommer fra den kanten.

Melder meg også som hormonell. (Eventuelt tøvete og lettrørt etter flere nattvakter og søvnunderrskudd...)

Jeg har ikke sett talen denne gangen, men jeg leste om hans oppfordring til å slutte å bruke begrepet "samfunnets svakeste" om folk som har et rusproblem. Det traff meg veldig iallefall, jeg er engasjert i forhold til språkets makt. (Det er en grunn til at jeg skrev "folk som har et rusproblem" og ikke "rusmisbrukere" f.eks.)

Jeg er ingen forkjemper for monarkiet, men synes allikevel talen fra kongen har en verdi så enn så lenge vi faktisk har et monarki.

Billa skrev:

Jeg synes det var en fin tale, med et sunt fokus også på verden utenfor vår egen lille navle.

Han berørte ansvaret vi selv har for å lage en god hverdag, og det synes jeg også er fint. Det er fryktlig fort gjort å refere til alle rundt seg når det butter i mot, men ingen kan endre noe hvis ikke man tar et tak selv.

Avsporing:
Litt på siden så vet jeg ikke om jeg synes vi har noen grunn her i landet til å snakke om brutalisert arbeidsliv. Det begrepet blir for meg helt absurd når vi vet under hvilke forhold mennesker (voksne og barn) arbeider på andre deler av kloden. Etter et fabrikkbesøk i USA var mannen min helt sjokkert over hvilke arbeidsforhold det var der. Det var det hverken snakk om krav til inneklima, tariffestet arbeidstid eller HMS. Norge har de beste velferdsordningene i verden, men av og til føler jeg at vi aldri, aldri blir fornøyd uansett hvilke tilbud det legges opp til fra det offentlige. Jeg tenker av og til at vi kan bli så vant med å bli tatt vare på hele tiden, at vi glemmer vårt eget ansvar oppe i det hele.

Forøvrig, jeg setter pris på kongen vår, men vet ikke helt hva jeg synes om resten av gjengen.

Avsporing:
Når man snakker om et "brutalisert arbeidsliv" så er det vel mer snakk om at det for mange blir for tøft dersom de ikke har god helse. Samtidig snakker man om et inkluderende arbeidsliv. I praksis viser det seg å være vanskelig å gjennomføre. USA har mange fattige mennesker som ikke er inkludert i arbeidslivet. Det er lett å falle utenfor når helsa ikke holder.

Fjernsynsopptak av talen er tilgjengelig her.

Jessica skrev:

Avsporing:
Når man snakker om et "brutalisert arbeidsliv" så er det vel mer snakk om at det for mange blir for tøft dersom de ikke har god helse. Samtidig snakker man om et inkluderende arbeidsliv. I praksis viser det seg å være vanskelig å gjennomføre. USA har mange fattige mennesker som ikke er inkludert i arbeidslivet. Det er lett å falle utenfor når helsa ikke holder.

Avsporing II:
Som en som over mange år har hatt ansvaret for ansatte i alle aldre og livssituasjoner, kan jeg fortsatt ikke se at arbeidslivet er så brutalt som enkelte vil ha det til. Helse er så mangt, og gjenstand for en veldig individuell vurdering i forhold til når den "holder" eller ikke. Vi har ekstremt ulike forhold til det å være i arbeidslivet, og mens det for noen er terapi å komme på jobb, velger andre å se på egenmeldingsdager som noe de har krav på og som bør brukes opp. Dette er _min_ erfaring, men jeg vet også at den ikke er unik.

Poenget mitt er at vi i Norge har et nett av instanser, ordninger og oppfølgingsplaner som skal sørge for at ingen bare blir gående sykmeldte uten at noen tar initiativ for å få dem tilbake i jobb. Det skal leveres skriftlige planer til NAV, inkalles til oppfølgingsmøter med NAV, lege, sykmeldte og arbeidsgiver, og det er krav om dokumentasjon på at arbeidsplassen har gjort det de kan for å tilrettelegge. Jeg har vært arbeidsgiver gjennom mange, lange sykmeldingsperioder. Tatt mange telefoner til NAV og fastlege, og opplevd mer enn et par ganger at den sykmeldte ikke alltid er like opptatt av å bli tilrettelagt for. Mange føler at det settes spørsmålstegn ved deres sykdom når arbeidsgiver engasjerer seg. Jeg synes ikke arbeidslivet i Norge er sammenliknbart med så veldig, veldig mange andre land. Tror mange ville gitt MYE for å kunne jobbe under våre forhold.

Billa skrev:

Avsporing II:
Som en som over mange år har hatt ansvaret for ansatte i alle aldre og livssituasjoner, kan jeg fortsatt ikke se at arbeidslivet er så brutalt som enkelte vil ha det til. Helse er så mangt, og gjenstand for en veldig individuell vurdering i forhold til når den "holder" eller ikke. Vi har ekstremt ulike forhold til det å være i arbeidslivet, og mens det for noen er terapi å komme på jobb, velger andre å se på egenmeldingsdager som noe de har krav på og som bør brukes opp. Dette er _min_ erfaring, men jeg vet også at den ikke er unik.

Poenget mitt er at vi i Norge har et nett av instanser, ordninger og oppfølgingsplaner som skal sørge for at ingen bare blir gående sykmeldte uten at noen tar initiativ for å få dem tilbake i jobb. Det skal leveres skriftlige planer til NAV, inkalles til oppfølgingsmøter med NAV, lege, sykmeldte og arbeidsgiver, og det er krav om dokumentasjon på at arbeidsplassen har gjort det de kan for å tilrettelegge. Jeg har vært arbeidsgiver gjennom mange, lange sykmeldingsperioder. Tatt mange telefoner til NAV og fastlege, og opplevd mer enn et par ganger at den sykmeldte ikke alltid er like opptatt av å bli tilrettelagt for. Mange føler at det settes spørsmålstegn ved deres sykdom når arbeidsgiver engasjerer seg. Jeg synes ikke arbeidslivet i Norge er sammenliknbart med så veldig, veldig mange andre land. Tror mange ville gitt MYE for å kunne jobbe under våre forhold.

Jeg er langt på vei enig med deg. Veldig bra å høre at du har stått på for å hjelpe dine arbeidstakere. Vi er heldige i Norge på mange måter.

Når arbeidstakere føler at det sette spørsmålstegn ved deres sykdom så er det vel mer et kommunikasjonsspørsmål. Det har kanskje med hvordan man blir møtt av arbeidsgiver og kanskje arbeidstakeren er i forsvar før møtet fordi den vet at den blir et problem for sin arbeidsgiver. I en slik situasjon så føler den syke seg utrolig liten. Den er også i en sorg over tapt helse, dersom det er varig nedsatt funksjonsevne f.eks. Jeg tror de fleste vil tviholde på den jobben de har, om de kan. Det er tryggest. Uføretrygd er svært vanskelig å få og på mange måter er det bra. Samtidig så blir fort den som sliter en hemsko for sin arbeidsplass. Ingen god følelse det heller...

Det er veldig mange ting som spiller inn, men at arbeidslivet har blitt langt mer krevende de siste 15 årene er det ingen tvil om. Jeg begynte å jobbe fulltid i 1984. Har blant annet vært med på flere omorganiseringer i Telenor og sett hva det har gjort med folk. Det ligger en del "lik i lasta" der, men omorganiseringen var nødvendig, ingen tvil om det.

Jessica skrev:

Avsporing:
Når man snakker om et "brutalisert arbeidsliv" så er det vel mer snakk om at det for mange blir for tøft dersom de ikke har god helse. Samtidig snakker man om et inkluderende arbeidsliv. I praksis viser det seg å være vanskelig å gjennomføre. USA har mange fattige mennesker som ikke er inkludert i arbeidslivet. Det er lett å falle utenfor når helsa ikke holder.

Jeg syns Billa har et utrolig godt peng. Og det er også et tankekors, om enn ikke et argument for USAs ordninger, at de har et langt mer inkluderende arbeidsliv enn det vi har her, i betydningen at det er langt, langt lettere å komme inn på markedet om man er innvandrer, syk eller hva det er. På luselønn og med minimale rettigheter, men i jobb, men den verdigheten det tross alt gir.

Embriksmamma skrev:

Kongesnakk blir jeg ikke rørt av, uansett. Og han hadde vel neppe skrevet talen selv?

Muad'Dib skrev:

Tror jeg har lest for mye Are Kalvø til å se på nyttårstale med åpent sinn.

Jeg har begynt å drikke kaffe og 30 blir jeg om 1,5 mnd. Så iår skal jeg se talen!

Hvor brutalisert arbeidslivet er blitt har nok veldig mye med i hvilken sektor du jobber i. De som jobber "nederst på gølvet" og gjerne lavtlønnede, har fått erfare en veldig effektivisering de siste åra, jeg kan nevne renholdere, hjelpepleiere bl. a. Dette kan gå veldig ut over fysisk og psykisk helse.

Om kongen har skrevet talen selv, ser jeg på som temmelig irelevant.

Det er uansett hans egne holdninger som blir formidlet og slikt har store ringvirkninger i samfunnet.

Vi har et oppegårende kongehus og det skal man sette pris på så lenge vi fortsatt har et monarki.

Zoë skrev:

Om kongen har skrevet talen selv, ser jeg på som temmelig irelevant.

Det er uansett hans egne holdninger som blir formidlet og slikt har store ringvirkninger i samfunnet.

Vi har et oppegårende kongehus og det skal man sette pris på så lenge vi fortsatt har et monarki.

Det er jeg helt enig i.