Ingen julepåskjønninger på jobb

Vi fikk lunsj her om dagen, risgrøt. Jobber i staten og forventer ikke så mye.

Maverick skrev:

En form for oppmerksomhet i forbindelse med årsskiftet synes jeg man bør klare å få til som arbeidsgiver. Om ikke annet en blomst og en sjokolade, liksom.

Det hadde helt klart vært hyggelig om det hadde skjedd en gang i mitt liv at jeg fikk julegave fra arbeidsgiver, men når kassen er fullstendig bunnskrapt, slik den er hos min arbeidsgiver, synes jeg det er greit at pengene brukes på drift og ikke på ansatte.

Min arbeidsgiver har donert en større sum penger fordelt på noen ulike organisasjoner. Detsynes jeg er fint! Men kunne gjerne fått en liten påskjønnelse i tillegg av mer symbolsk verdi.

Vi fikk ei flaske rødvin, og jeg fikk et kort jeg skrev selv. :kontorrotte:

rine skrev:

Det hadde helt klart vært hyggelig om det hadde skjedd en gang i mitt liv at jeg fikk julegave fra arbeidsgiver, men når kassen er fullstendig bunnskrapt, slik den er hos min arbeidsgiver, synes jeg det er greit at pengene brukes på drift og ikke på ansatte.

Ok, en hyggelig, personlig mail. Eller brev p åkopipapir med et påtegnet hjerte og smilefjes.
Hvis det er penger til blyanter, da.

Det er lett å se på årsskifteoppmerksomheter til ansatte som litt unødvendig pengebruk, og mange ganger er det kanskje det. Allikevel tror jeg mange hadde hatt nytte av å innse at personalet er en ressurs som trenger bekreftelse på at man er sett, og satt pris på. I en perfekt verden får man den bekreftelsen og anerkjennelsen via tilbakemeldinger på ens arbeid, men det er gjerne ikke alltid så lett å få til, og da tror jeg det er desto viktigere at man gjør i det minste et minimum en gang i året.

Folk jobber gjerne best når de liker arbeidsplassen sin, så det er ikke nødvendigvis så dumt å investere litt i "tullete" trivselsgreier.

Jeg jobber privat. For inntil fem år siden vasset vi i julegaver, fikk julebord og gave fra arbeidsgiver. Først var det gavestopp av etiske grunner, men arbeidsgivergaver besto. Nå er det ikke det engang. Fikk et personlig julekort av min leder, hvor han er fornøyd med min innsats i år også. Og godt er det, for har skal det nedbemannes.

Men hemmelig nisse er løsningen, betaler selv, men overraskelser og godis blir det.

Maverick skrev:

Ok, en hyggelig, personlig mail. Eller brev p åkopipapir med et påtegnet hjerte og smilefjes.
Hvis det er penger til blyanter, da.

Det er lett å se på årsskifteoppmerksomheter til ansatte som litt unødvendig pengebruk, og mange ganger er det kanskje det. Allikevel tror jeg mange hadde hatt nytte av å innse at personalet er en ressurs som trenger bekreftelse på at man er sett, og satt pris på. I en perfekt verden får man den bekreftelsen og anerkjennelsen via tilbakemeldinger på ens arbeid, men det er gjerne ikke alltid så lett å få til, og da tror jeg det er desto viktigere at man gjør i det minste et minimum en gang i året.

Folk jobber gjerne best når de liker arbeidsplassen sin, så det er ikke nødvendigvis så dumt å investere litt i "tullete" trivselsgreier.

Joda, enig i alt du skriver her, men vi er vel nesten der at det ikke er penger til blyanter. Men, fikk god lunsj i går med godord og skryt til alle fra rektor, så jeg håper det bidro litt til å følelsen av å bli satt pris på. Det gjorde i alle fall det hos meg.

rine skrev:

Joda, enig i alt du skriver her, men vi er vel nesten der at det ikke er penger til blyanter. Men, fikk god lunsj i går med godord og skryt til alle fra rektor, så jeg håper det bidro litt til å følelsen av å bli satt pris på. Det gjorde i alle fall det hos meg.

Ja, ikke sant, sånne ting er fint.

(Og så synes jeg det er forferdelig med så dårlig skoleøkonomi. Argh! Blyanter til folket!)

Jeg tenker også som mav at det kan være god investering å ha litt trivselsbudsjett. Jeg snakker ikke om svære julebord til mangfoldige tusen eller krystallboller og sydenturer, men om en liten oppmerksomhet.

Den behøver ikke koste penger, men jeg tror få arbeidgivere går dukken av å feks sette en konfekteske på pauserommet siste arbeidsdag før jul.

Det er veldig mye økonomi i å holde på gode medarbeidere og godt arbeidsmiljø.
Sånn lidelseskultur som lett kan oppstå når det skal spares på absolutt alt av småtteri kan fort bli ganske kostbart.

I gamlejobben ble det donert penger til veldedige formål etter avstemning om mottakere blant de ansatte. Det var fint. I nye jobben fikk vi adventsgave og får fin julegave, og det er også stas.

En oppmerksomhet fra arbeidsgiver i anledning jul syns jeg er på sin plass, enten oppmerksomheten er stor eller liten.

Harriet Vane skrev:

Her er det heller niks null nada. Sånn er det blitt i det offentlige.

Her sender fylkeskommunen 50000 til ein organisasjon, og det er eg glad for, i staden for at me får ei julekule kvar...men på eit eller anna vis grev skolen fram penger til julemiddag for oss, rett og slett ribbe. Bevingede ord fra rektor og greier

Så får eg melkehjerter fra sjefen min, og ein liten kos fra mine fire kontrodelere. Og i dag vart eg rørt, for elevane kom med DEN flotte blomstergruppa til meg. Så eg klager ikkje, og det er heilt sant, det ER ein opptur berre kortet og melkehjertene fra sjefen.

Vi fikk julestjerne fra rektor og pæreskinke fra forbundet. Jeg er fornøyd.

Vi får ikke gaver, men god lunsj med avdelingen i går, og alle ansatte får tilbud om julekonsert hvor en også kan ta med familie, i arbeidstiden. Det er fint!

Mannen min får ikke julegave på jobb heller, men hver desember kjøper firmaet en hel sal til en juleforestilling for alle ansatte (med barn) og serverer mat, drikke og godteposer så det er jo litt julegave det også (og verdt langt mer enn en eske konfekt) selv om ikke alle får glede av det.

Vi har "hemmelig nissevenn" på jobb, og da føler man seg sett og satt pris på, selv om sjokolade og annen oppmerksomhet er fra ukjent kollega og ikke arbeidsplassen. Siste dag før jul får vi snitter og twist, og en fin tale om hvor flinke vi er. Og der har vi en annen type nisse som deler ut litt smågaver i forbindelse med en "prisutdeling", men da kjøpt fra egen lomme.

Jeg føler at dette er ok og nok. Men jeg har heller aldri vært borti noe annet. Mannen har fått mange ulike typer julegaver fra jobbene han har hatt, men det har aldri vært i det offentlige. Jeg synes det er hyggelig at han får en oppmerksomhet i og med at han stort sett aldri har jobbet steder det er naturlig å samles til en felles lunsj med taler og sånn.

Ingen gaver her, (statlig sykehus) og det synes jeg er helt greit.

Me får ein blomst eller to, og ein del sjokolade på fellesen. Det er ikkje frå arbeidsgivar, men frå pårørande og brukarar. Det er kjekt.

Vi fikk julelunsj, ikke verst bare det.

Her er den rene luksusen skjønner jeg. Først julelunsj med avdelingen på restaurant, så fikk vi julekort med hyggelig hilsen og en valgfri gave til verdi ca 500 kroner, eller vi kan velge mellom 7-8 ting i praksis da, veldig mye fint.

Vi får julelunsj og jeg er happy. Savner ikke gaver. Jeg får gaver fra nære kollegaer.