En sykkel og en joggesko i overskudd ...

... etter litt nattlig innsats, det er ikke så verst. Minus: sykkelen er gammel og sliten, og skoen er for liten. Dessuten er den stygg, en brunaktig Nike i størrelse 42.

Bakgrunn for kuppet: Jeg våkner hver morgen av at fruen tar sykkelen sin til jobb. Den står rett utenfor soveromsvinduet, og det knaser i grusen der den står parkert oppå det midlertidig gjenfylte hullet etter den gamle parafintanken jeg gravde opp i fjor. Da er klokka som regel like etter sju.

I natt våknet jeg igjen av samme knasing. Kort forvirring - er det ikke lørdag? Jobbe i dag? Hva er klokka? 0345? Aha! Jeg spratt opp og løp ut, og der var en bengel i ferd med å trille avgårde med fruens (selvsagt ulåste) sykkel, mens tre kompiser stod ute i gata og ventet. Det hele ble litt komplisert av at han forsøkte å sykle på sin egen sykkel samtidig. I tillegg ble han nok litt stresset av 90 kg hissig mann i bare trusa som kastet seg over ham, nesten helt uprovosert. Så da veltet vi like godt overende en salig mølje av bein og sykler og bannord. Jeg fikk ikke riktig fatt på ham siden vi hadde syklene mellom oss, og borte ble han i en avsindig fart. Han ville vært et brukbart trekkplaster i Bislett Games, det er helt sikkert. Resten av gjengen var nesten like raske, så de ville blitt et bra stafettlag. Tilbake lå sykkelen hans (eller mest sannsynlig noen andre sin), nevnte sko og diverse spinnemerker i asfalten.

Etter litt gauling av diverse trusler etter dem gikk jeg inn for å kle på meg. Da kom en av dem trillende forbi på en av våre sparkesykler som de også hadde fått med seg, sannsynligvis for å se om det var mulig å hente det de hadde glemt igjen. Det var det jo for så vidt ikke, fordi da gikk jeg ut igjen på jakt. Resten av gutta drev og snek rundt huset og garasjen, og fikk det veldig travelt med ny treningsøkt da jeg nærmet meg. Etter litt patruljering i nabolaget fant jeg dem inni hekken til naboen, der de lå og trykket som forskremte rådyrkalver. Siden de åpenbart ikke hadde vett til å gi seg ringte jeg politiet, og etter en liten halvtime kom de innom og tok med sko og sykkel. Like greit, siden det var en skrapsykkel og skoen som nevnt ikke passet uansett. Da var gutta riktignok borte, men sparkesykkelen lå igjen nede i veien.

Jeg var ikke helt fornøyd, så jeg gikk meg en runde til i nabolaget. Og jaggu, nede ved skolen kom jeg over to karer i 16-17-årsalderen med møkkete klær og tvilsomt oppsyn. De var som tatt ut av nærmeste hekk, faktisk. Det var de to som hadde vært minst involvert, og de var dypt sjokkert over at noen kunne finne på å stjele sykler midt på natten. Dessverre kjente de ikke de to hovedgutta - de hadde møtt dem samme kveld, visstnok - men de var nokså bekymret for han som løp rundt uten sko, for de fikk ikke kontakt med ham. De lurte til og med på om jeg hadde sett ham og eventuelt tatt vare på ham.

Jeg hadde jo ikke det, men jeg kunne i alle fall fortelle dem at sko og sykkel kunne hentes hos lokalt politi, dersom han skulle være interessert i det. De takket pent for informasjonen, og før de bega seg hjemover for å legge seg ble vi enige om at det nok var best om de ikke la veien om gata vår i nærmeste fremtid.