Hvilke kroppsdeler/områder er problematisk når du skal kjøpe klær?

Litt knotete overskrift men.

Jeg har noen problemområder når jeg handler klær.

1) jeg har lange armer.. og det fører til at langerma jakker, gensere, bluser, skjorter etc - ofte blir sånn akkurat 6-10 cm for korte i armene. Og det er hverken praktisk eller pent
2) jeg er 176 høy, og det gjør faktisk () at jeg sliter med en del kjoler. De blir akkurat for korte rett og slett.
3) jeg er smal i midja, men har rause lår og raus rompe. Det gjør at bukser som passer i midja, blir for trange i låra/rompa, og bukser som passer i låra/rompa, blir for store i midja.
4) jeg er lang i ryggen, så jeg kan fort få sånn "vaktmesterlook" om det er knyting i livet på diverse kjoler/tunikaer/jakker. 😮


Så. Er det bare meg?

Hjernen. Jeg vet ikke hva som er fint på meg, hva som er in og hva som ikke er kjerringaktig.

Problemområde: lår og rompe.

Jeg får også vaktmesterlooken av knyting i livet, spesielt på kåper. Jeg har sluttet å kjøpe kåper med belte.

Ellers er jeg omvendt av deg, jeg er to størrelser større over brystet enn over hoftene. Dermed går det best med todelte antrekk. Skal jeg ha kjoler bør de helst være i jersey, ellers ser de ut som melsekker nedenfor brystet.

Rompe. Rompa er så stor at bukser som ikke har lavt liv får det likevel.

Jeg har utstående rumpe, svai korsrygg og store skuldre.

Nessie skrev:

2) jeg er 176 høy, og det gjør faktisk () at jeg sliter med en del kjoler. De blir akkurat for korte rett og slett.
3) jeg er smal i midja, men har rause lår og raus rompe. Det gjør at bukser som passer i midja, blir for trange i låra/rompa, og bukser som passer i låra/rompa, blir for store i midja.
4) jeg er lang i ryggen, så jeg kan fort få sånn "vaktmesterlook" om det er knyting i livet på diverse kjoler/tunikaer/jakker. 😮

Bytt ut med 173, trekk fra litt rompe, så har du meg. Det er mange kjoler som ser rare ut på meg, akkurat som om designeren har glemt å tenke på at kjolen skal ha stoff mellom ribbein og hoftebein.

Don't get me started.

1) Jeg er lav og har tilsvarende korte armer og bein, så klær har lett for å bli for lange i ermene og beina.

2) Jeg er flat og har ofte problemer med å fylle ut kjoler og enkelte BH-er. En del klær blir rett og slett for store. Kjoler kan fort bli for lange i overkroppen pga kombinasjonen høy midje, små pupper og begrenset høyde - og svai rygg (les: pose i ryggen).

Nessie skrev:

3) jeg er smal i midja, men har rause lår og raus rompe. Det gjør at bukser som passer i midja, blir for trange i låra/rompa, og bukser som passer i låra/rompa, blir for store i midja.

Og skjørt som passer i midjen, men ikke er riktig utskrådd nok, har en tendens til å gnage slik at jeg blir minnet på ridebukselåra for hvert skritt jeg tar. Dessuten dyttes skjørtene oppover.

4) Ettersom jeg er lav, blir en del topper nærmest for kjoler å regne.

5) Ettersom jeg har kraftige hofter og lår, ser jeg grusom ut i alle former for hipsters, og må ofte gå opp 2-3 størrelser for å finne truser som passer.

Den delen fra hårfeste og ned til tærne.

Jeg har deigmage som kun lar seg gjemme i klær med bredt liv. Det gjør utvalget begrenset hvis jeg ikke skal gi blaffen og la deigen henge.

Alt fra halsen og ned.

Forresten, jeg glemte det som virkelig irriterer meg: Jeg har BMI innen normalvekts-området. Likevel kan størrelse XL bli for smått.

Skremmern skrev:

Hjernen. Jeg vet ikke hva som er fint på meg, hva som er in og hva som ikke er kjerringaktig.

Jeg trekker veldig mye over ryggen, så bluser med knepping kan jeg bare glemme. Ihvertfall om jeg tenker å kneppe igjen knappene.

kroppen er grei nok, det er noe galt med veldig mye klær.

Jeg er relativt høy og slank, så klær som passer i vidden er ofte alt for korte. Særlig jakker, bukser og kjoler kan være problematisk.

Hjernen her også. Jeg utstår virkelig ikke å gå i butikker og lete etter klær. Jeg har seriøst vurdert personlig shopper...

Men: Jeg har god sprettrumpe som gjør at buksene får veldig lavt liv, og det kan være vanskelig å finne bukser som passer.

Når jeg er to kilo over matchvekt (90% av tiden. 😛) så ligger de to kiloene i en muffinstopp over bukselinningen, men det er ikke veldig vanskelig å kle bort.

Har ikke mye til pupper, men det går bra, syns jeg.

Mage/midje. Iallfall når jeg ligger noen kg over matcvekt. Hvis buksene er litt feil i fasongen, (eh. det er vel egentlig jeg som er det, men...) blir de veldig stramme i livet mens jeg kanskje ikke fyller ut rompe og lår. Ikke fint.

Høyden er mitt problem. Finner nesten aldri bukser som er korte nok i beina.

Magen og ryggen. To størrelser større i overdeler enn i underdeler.

Hjernen her også.