[spinoff: Barbiefilmen] Lekte du med Barbie da du var barn? Og hva med barna dine?

Jeg hadde et par Barbie-dukker som jeg skamklipte og tegnet bart og skjegg på før de havnet i en skuff. Jeg hang for det meste i trærne, spilte fotball og bedrev fanterier, det ble lite tid til dukker. Frøkna og junior har heller aldri vært interessert i Barbie-dukker.

Jeg lekte litt med Barbie-dukker når jeg var barn. Ikke veldig mye da. Arvingen har aldri lekt med dukker, hverken Barbie eller annet.

Jeg lekte veldig mye med alt mulig, særlig sammen med søsteren min som er 3 år yngre enn meg. Men vi hadde ikke mer enn én barbiedukke hver mesteparten av tiden. Noen ganger blandet vi papirdukkene med Barbiedukkene sånn at vi fikk flere karakterer

Datteren min, nå 18, har lekt én del med Barbie. Og niesen min på 6 låner dem med stor iver når hun er på besøk. Har ikke helt kontroll på hva som er "ekte" Barbie og ikke, da.

Stolen til denne Barbie’en fikk pålimt en Lego «styrespake», og Vipps hadde Barbie elektrisk rullestol…..

My skrev:

Men mitt inntrykk er at de aller fleste jenter, i alle fall i min generasjon, lekte med, og ønsket seg Barbiedukker og tilbehør da de var barn. Så nå ble jeg litt nysgjerrig på hva slags forhold dere andre har til Barbie. Nostalgi, eller noe "de andre" holdt på med? Var det noe du ønsket deg, men aldri fikk, fra dine idealistiske 68'er-foreldre? Eller hadde du masse greier, designet klær, klippet hår og holdt på i timevis på rommet? Hva er dine Barbie-minner? Og er det noe ungene dine har vært opptatt av?

Jeg hadde massevis av Barbie, dukker, biler osv. Jeg er heldigvis ikke så nostalgisk anlagt siden ungene ikke er interessert i det hele tatt, så jeg pælmet nå akkurat mange gamle dukker som ingen bruker.

Jeg har lekt masse med Barbie. Jeg hadde en kiste full med tilbehør og lekte lenge etter at det var "aldersakseptert". Jeg fikk en nydelig Barbie hest med seletøy til. Jeg elsket Barbiene mine.

Jeg hadde Barbie, Ken og Skippy. Mutter'n lagde tøy til dem, men om jeg lekte så mye med dem husker jeg ikke. Det må ha vært en del, men vanligvis drev vi unga og klatra i trær og bygde hytte i skogen eller noe sånt. Barnebarna har fått den koffeten med dukkene og klærne. Det lukter litt innestengt syns jeg.

Jeg elsket Barbie. Jeg arvet både dukke og klær av tanten min (som er født i 1952), og fikk påfyll av Barbie, Ken og Skipper, og masse utstyr til dem, til bursdag og jul i mange år. Jeg har en seks år yngre kusine, som jeg lekte Barbie med omtrent til jeg var ferdig med ungdomsskolen. Og hun har fortalt at det var en stor sorg da hele kolleksjonen min plutselig havnet hos henne, og hun skjønte at jeg var "ferdig".

Vi lekte ikke så mye rollelek, men organiserte møbler, utstyr og klær, satte sammen antrekk og innredet diverse rom i en stor hylle som fungerte som Barbiehus. Min yngste fikk hele samlingen fra kusinen min (som bare har gutter). Hun har også drevet mye med styling, men ikke så mye med rollelek, og vi koste oss skikkelig da vi så Barbiefilmen sammen.

Jeg lekte aldri, og da mener jeg ALDRI med Barbie. Jeg hadde to "vanlige" dukker som het Marit og Robert, men jeg brukte å binde dem fast til stoler med hoppetauet og si til dem at "nå må dere være stille jeg kommer tilbake fra jobben", og så gikk jeg for å leke med det jeg egentlig ville leke med.

Jeg var totalt uinteressert i Barbie (og lignende dukker), og Ville har heller aldri vært så opptatt av dem.

Divine skrev:

Jeg lekte aldri, og da mener jeg ALDRI med Barbie. Jeg hadde to "vanlige" dukker som het Marit og Robert, men jeg brukte å binde dem fast til stoler med hoppetauet og si til dem at "nå må dere være stille jeg kommer tilbake fra jobben", og så gikk jeg for å leke med det jeg egentlig ville leke med.

Genialt rett og slett. En god latter forlenger livet, så takk for den.