Barn og stjeling

Hvordan hadde du reagert om ditt barn (skolebarn/ungdom) kom hjem og fortalt at de ble fotfulgt på butikken og de følte seg mistenkt for å stjele?

Da hadde jeg blitt irritert.

Vet at på nærbutikken har de alltid vakter fra securitas i lunsjen og når skolen er ferdig for da kommer det veldig mange skoleelever og skal ha lunsj. Men de fotfølger dem ikke. De bare følger nøye med.

Jeg ville forklart at det ikke er noe å bry seg om, så lenge samvittigheten er bra. Dette fordi at det faktisk er mange som stjeler, og fordi at det ikke står stemplet tyv i panna på de som stjeler, så må butikkene bare følge med. Sånn er det dessverre.

Vet du - det hadde jeg syntes var helt i orden! Så lenge de ikke har stjålet noe, er det da bare å gå med løftet hode? Jeg har jobbet i butikk og sett mye rar "sport" blant skoleungdom, så jeg forstår faktisk butikkeierne som går til drastiske tiltak.

På nærbutikken til skolen her i området slapp de bare inn skoleungdom i puljer, og sekkene måtte vente ved inngangen.

Det er greit at de følger med de men, fotfølge de da?

Jeg hadde fortalt barnet mitt at sånn er det inni mellom, fordi det er så mange skoleungdommer som stjeler. Vet at butikker i nærheten av skoler sliter voldsomt med svinn i form av stjeling fra skoleungdom. Fint de passer på og forebygger.

Estrella skrev:

Da hadde jeg blitt irritert.

Er du så sikker på at gutten din aldri ville funnet på å stjele?
Og hvis ikke - hva er problemet? Ungdommer som stjeler er et stort problem for enkelte butikker, så jeg sier ikke noe på at de forsøker å beskytte seg.

Estrella skrev:

Det er greit at de følger med de men, fotfølge de da?

Skal man ha sjanse til å følge med 100% så må man nesten fotfølge de, når det er inne i en butikk med plenty hyller og reoler å gjemme seg bak.

Jeg har jobbet i butikk selv, og jada; jeg har gått i hælene på enkelte, uten å egentlig ha dårlig samvittighet for det. Det virker faktisk preventivt det også, for det ryktes fort at på den butikken er det bare å glemme å stjele, for der blir du forfulgt.

Brutalt kanskje, men når man vet i hvilken grad varer forsvinner ut av butikken uten at det går gjennom kassen, så må man bare gå til drastiske tiltak.

safran skrev:

Er du så sikker på at gutten din aldri ville funnet på å stjele?
Og hvis ikke - hva er problemet? Ungdommer som stjeler er et stort problem for enkelte butikker, så jeg sier ikke noe på at de forsøker å beskytte seg.

Jepp, er 100 % sikker på at sønnen min aldri ville funnet på å stjele. Han hater at andre gjør det.

Estrella skrev:

Jepp, er 100 % sikker på at sønnen min aldri ville funnet på å stjele. Han hater at andre gjør det.

Jeg syns du er bittelitt naiv.

safran skrev:

Jeg syns du er bittelitt naiv.

Javel, men nå kjenner ikke du sønnen min.

Estrella skrev:

Javel, men nå kjenner ikke du sønnen min.

Alle barn, nesten i alle fall, vil overfor foreldre ta avstand fra slikt, og de vil bedyre at de ALDRI vil stjele. Det barnet som sier det motsatte tror jeg nesten ikke eksisterer.

Men likefullt er det et skremmende antall barn som blir knepet i stjeling...

Jeg har vært med på å tatt et utall av dem, og vi ringte alltid foreldrene for å få dem til å hente sine håpefulle. Reaksjonene på foreldrene var ofte helt utrolige...

Selv om barnet satt på vårt kontor og tilsto, så benektet foreldrene at det hadde skjedd. Vi måtte ha tatt feil, for mitt barn stjeler jo ikke!! Neida, så hvorfor sitter da barnet her og tilstår da liksom, tatt på fersken...

Jeg tror heller ikke at mine barn kommer til å stjele, men om den telefonen en dag kommer, så kommer jeg heller ikke til å benekte at det faktisk har skjedd.

Jeg hadde nok latt meg irritere av det, nei.

Carrera skrev:

Jeg tror heller ikke at mine barn kommer til å stjele, men om den telefonen en dag kommer, så kommer jeg heller ikke til å benekte at det faktisk har skjedd.

Det kommer ikke jeg heller til å gjøre.

Carrera skrev:

Alle barn, nesten i alle fall, vil overfor foreldre ta avstand fra slikt, og de vil bedyre at de ALDRI vil stjele. Det barnet som sier det motsatte tror jeg nesten ikke eksisterer.

Men likefullt er det et skremmende antall barn som blir knepet i stjeling...

Jeg har vært med på å tatt et utall av dem, og vi ringte alltid foreldrene for å få dem til å hente sine håpefulle. Reaksjonene på foreldrene var ofte helt utrolige...

Selv om barnet satt på vårt kontor og tilsto, så benektet foreldrene at det hadde skjedd. Vi måtte ha tatt feil, for mitt barn stjeler jo ikke!! Neida, så hvorfor sitter da barnet her og tilstår da liksom, tatt på fersken...

Jeg tror heller ikke at mine barn kommer til å stjele, men om den telefonen en dag kommer, så kommer jeg heller ikke til å benekte at det faktisk har skjedd.

Jeg er veldig enig med alt du sier her.

Carrera skrev:

Alle barn, nesten i alle fall, vil overfor foreldre ta avstand fra slikt, og de vil bedyre at de ALDRI vil stjele. Det barnet som sier det motsatte tror jeg nesten ikke eksisterer.

Men likefullt er det et skremmende antall barn som blir knepet i stjeling...

Jeg har vært med på å tatt et utall av dem, og vi ringte alltid foreldrene for å få dem til å hente sine håpefulle. Reaksjonene på foreldrene var ofte helt utrolige...

Selv om barnet satt på vårt kontor og tilsto, så benektet foreldrene at det hadde skjedd. Vi måtte ha tatt feil, for mitt barn stjeler jo ikke!! Neida, så hvorfor sitter da barnet her og tilstår da liksom, tatt på fersken...

Jeg tror heller ikke at mine barn kommer til å stjele, men om den telefonen en dag kommer, så kommer jeg heller ikke til å benekte at det faktisk har skjedd.

Veldig godt skrevet.

Synes det er helt greit at det er enkelte butikker som fotfølger for å forhindre nasking. Nasking er og blir en uting som til syvende og sist går ut over de ansatte i butikken.

Barn stjeler, det er vel ingen tvil om det. Jeg håper mine barn ikke har stjålet, men jeg er ikke villig til å skrive under på det. Selv om vi har snakket mye om det og de har fått i klartekst hva jeg mener så er jeg ikke bombesikker.
Har jobbet i butikk i nesten tjue år og vet utmerket godt at til og med lensmannens sønn kunne stjele på butikken.
Verste er jo at mange foreldre enten nekter å tro det de blir fortalt, eller at de ikke gidder å komme å hente sine håpefulle.

safran skrev:

Jeg syns du er bittelitt naiv.

Det er jo fullt mulig å ha et barn som ikke stjeler da, og selv om jeg er veldig enig at mange foreldre nok er i overkant naive når det gjelder å tro godt om sine egne barn, så synes jeg det er litt ufint å nærmest antyde at et hvilket som helst barn kan tenkes å stjele og at ingen foreldre kjenner ungene sine godt nok til å kunne utelukke det.

Forøvrig synes jeg det er helt uproblematisk at ungene blir fotfulgt hvis butikken har dårlig erfaring med tyveri. Det er da bare å si til barnet at man ikke skal bry seg om det (og unnlate å stjele noe, så klart). Hvis de hadde insistert på rutinemessig veskekontroll eller visitering, hadde det vært grunn til å reagere.

På nærbutikken vår har de valgt den løsningen at skoleelever ikke har adgang i skoletiden.

Jeg hadde som flere her forklart at mange stjeler og da må butikkene ta sine forhåndsregler.

Jeg jobber også i butikk, og der er det flere søte og yndige små som er blitt tatt, og noen av foreldrene blir faktisk irritert på OSS.
Og det var en mor som kom inn i butikken å skjellte ut min kollega, fordi at sønnen hennes følte seg forfulgt, men da bare forklarte hun at hun ikke vet hvem som gjør noe galt eller ikke, det hjalp vel ikke på denne moren, men de har handlet der flere ganger etterpå likevel.

Det ville jeg synes var helt ok. Er det fotfølging som skal til for å hindre stjeling, så er fotfølging en god metode.

Minsten stjal en gang da hun var fem år. Det var like før jul og hun og faren var på julehandel. Inne i en bokhandel øynet snuppa noen små bokser med glitter, på størrelse med en gammeldags filmrullbeholder, og spurte faren om hun kunne få den. Den forespørselen ble imidlertid ikke imøtekommet, og da far beveget seg litt innover i lokalet ble snuppa stående ved de fristende glitterboksene.

Vel hjemme hjalp jeg henne av med jakka og kjente at det var et eller annet i lomma. Jeg dro fram en stykk glitterboks, og skulle akkurat til å si noe om at "Åh, den var flott.." eller noe i den dur da far realitetsorienterer: "Hva?! Tok du den?!" Joda, snuppa måtte innrømme det, og så ble det en del snørr og tårer. Jeg husker at jeg bevisst brukte ordet stjele, og la vekt på at handlingen skulle innrømmes og at hun skulle gjøre opp for seg. På dette tidspunktet hadde bokhandelen stengt, og i og med at det var lørdag fikk snuppa nå hele helga å grue seg på til oppgjørets time. Mandag ringte jeg bokhandelen og forklarte hva som hadde skjedd, og spurte om de hadde noen prosedyrer på dette med småbarn og stjeling. Og joda, det hadde de. Snuppa og jeg troppa opp i bokhandelen og møtte damen jeg hadde snakket med i telefonen. Resten måtte snuppa selv ta seg av. dvs. fortelle at hun hadde stjålet, be om unnskyldning og levere tilbake glitterboksen og så ba damen henne bli med inn på bakrommet for en liten prat. Sikkert kjempeskummelt å gå alene inn på bakrommet med ekspeditøren. Snuppa fortalte nok hva de pratet om der inne, men jeg husker ikke dette i dag. En ting er sikkert, det var ei veldig letta jente som svevde ut fra den bokhandelen!

Jeg tror - kan aldri vite sikkert som safran skrev lenger oppe i tråden - dette fungerte veldig bra både som reaksjonmåte og som forebygging mtp å stå i mot den type fristelser. I hvert fall opplevde jeg aldri lignende episoder med henne. Alternativt lærte hun seg å bli en fordømt smart tyv.