Når fortelle om hvordan man lager barn

Til min undring har snuppa aldri lurt på hvordan barn kommer seg inn i magene til mødrene (ikke bli sinte dere som ikke liker at det kalles mager .... det er i hvert fall magen som ser stor ut for barna). Hun har derimot full kontroll på hvordan de kommer seg ut, og spurt mye rundt dette. Snuppa er vanligvis en vitebegjerlig liten jente, men hvordan barn blir til inni der har hun tydeligvis ikke tenkt så mye over.

Vi har egentlig levd etter prinsipper "spør og du får svar". Nå begynner jeg å lure på om man kanskje må være litt proaktiv på dette feltet? Trenger 5-åringer å vite om hvordan barn (normalt sett) produseres eller er jeg tidlig ute igjen?

Min far fortalte meg ALT, og jeg var svært opplyst. Tidvis litt mer opplyst enn jeg følte behov for. Noe av poenget mitt er at jeg vil at hun skal høre det fra oss og ikke få noen røverhistorie fra de litt eldre naboungene.

Tja, storebror her har lenge visst at et frø fra mammaen møter et frø fra pappaen (ok, dette er kanskje en grov forenkling) og at dette kan skje når de "koser mye". Det har han nok visst i ett år, minst, han er greit fornøyd med denne forklaringen.
Vi har riktignok et forklaringsproblem ift lillesøsters tilblivelse, men vi har ikke gått inn på IVF ennå, langt mindre ICSI .

Hos oss har den biten kommet helt naturlig, all den tid de er med å inseminerer dyr fra de er bitte, bitte små. De vet også at vi slipper oksen, til noen av dyra og hvorfor vi gjør det. Men nå har han på snart 8 hatt en lyst øyeblikk og innsett hva det innebærer og driver nå å tar inn over seg HVA mamma og pappa faktisk gjør
og akkurat det var litt i overkant tror jeg

Jeg har forklart greia med sædcelle og eggcelle. Dog har jeg ennå ikke begitt meg ut på forklaringen om hvordan de kommer i kontakt, men har en idé om at dette får være deres fars ansvar, all den tid det er han som reproduserer seg videre.

Knotten har ikke spurt, og dermed har jeg heller ikke fortalt noe særlig.
Han virker rett og slett ikke interessert i akkurat den delen.

Akkurat de tekniske detaljene sparte vi til ungene spurte, og de var ganske store, egentlig, før de kom så langt. Jeg tror HE må ha gått i 3. klasse. Jammen ble han sjokkert også: "Ææææsj, mamma da, det mener du ikke!!! Uæææ, æsj!!! Jakob, hørte du det!!! Æsssj!

Husker jeg fikk det spørsmålet av nest yngste kusine til gutta når vi fortalte at eldste var på vei. Da var hun vel 5 år, men jeg sendte glatt det spørsmålet videre til foreldrene Aner ikke hva hun fikk til svar.
Ingen her har brydd hodene sine med det enda, men vet ikke helt hva jeg skal si når spørsmålet kommer

Hos oss får de svar når de spør. De to eldste fikk en forenklet versjon da yngste ble født. De var da fem og tre. Noen år senere tok naboen å fortalte alt og litt til grundig til sin sønn og derfor har vi andre sluppet.

Åtteåringen er lite interessert i hvordan babyer kommer inn i magen. Selv nå når jeg har en i magen. Hun spør om mye rart, men dette er visst uinteressant. Og jeg gidder ikke å presse viten på henne.

Våre jenter fikk vite det når minsten var på vei, da var de vel nesten 4. Jeg fortalte ganske forenklet at pappatissen puttes inn i mammatissen og så svømmer det ut et lite frø som blander seg med mammaegget og så vokser det baby som etter hvert kommer ut av mamma sin tiss når den er ferdig å vokse. De elsket å høre forklaringen, og delte gjerne med folk på butikken, barnehagen og diverse andre voksne som de traff på sin vei. 🙄

Jeg kjøpte "kroppen", leste den høyt og svarer på evt. spørsmål som kommer. Jeg tror han syns det høres alt for vilt ut til at han føler han trenger å vite mer. egg og frø har han hatt koll på siden fireårsalderen.

Min femåring er fullt klar over hvordan det går til, om jentetisser og guttetisser, sædceller og egg. Det meste kommer fra oss, men han tar også del i andre foreldres forklaringer. Han fortalte meg her en dag at voksne koser seg ekstra mye om de er nakne, så koseaspektet er tydeligvis også inkludert i forståelsen. Jeg har fokusert mer på den tekniske biten, og at det er noe foreldre gjør når de vil ha barn.

Tjorven skrev:

(ikke bli sinte dere som ikke liker at det kalles mager .... det er i hvert fall magen som ser stor ut for barna)

Hva er den korrekte ordbruken? Vommen? Midtpartiet? Ja, for det er vel ingen som går rundt og sier at de har barn i livmoren?

Her ble det spurt, og jeg svarte da. Vet ikke om jeg ville ha fortalt det enda om det ikke var blitt spurt om. Men litteratur som Kroppen eller liknende kan jo gi en god forklaring.

Min gutt er 5,5 år og spurte ikke selv, så derfor fortalte jeg han det. Syntes han er stor nok til å vite det nå.

Monsoon skrev:

Hva er den korrekte ordbruken? Vommen? Midtpartiet? Ja, for det er vel ingen som går rundt og sier at de har barn i livmoren?

Jo, det er faktisk enkelte som insistere på å bruke ordet livmor i staden for magen. Eg er ikkje ein av dei

Her har vi lest eit par bøker om emnet, så snart 6-åringen er ganske så informert på det området. Ho veit både korleis dei blir til og korleis dei kjem ut (inkludert tang-forløsning sidan ho sjølv satt fast då ho blei født). Ho har no bestemt seg for at ho ikkje skal ha barn når ho blir stor. Og etter at ho har forklart guttane i barnehagen korleis det foregår, har dei også bestemt seg for å droppe barn 😀

Sneipen på 5,5 spurte faktisk her forleden, og fikk en enkel versjon. Frø fra pappa og egg fra mamma, når man koste. Det holdt foreløpig, ser det ut til.

Når de spør?

Jeg ble gravid rett etter podens 4-årsdag, og han ville vite hvordan det var gått til, ja. Han fikk en nokså lite malerisk versjon av hendelsesforløpet. Og han fikk se bildene i "Et barn blir til", av sædcellene som svømmer, den som vinner kappløpet osv. Han synes det hele virket akspetabelt og logisk.

Mine har ikke spurt, jeg har ikke forklart. Nå er eldste åtte og har ennå bare en vag fornemmelse om hvordan slikt går til. Jeg lurer også på når jeg skal tvinge kunnskapen på han, men jeg regner med det skjer slik det pleier, at toern snapper opp noe som jeg må forklare med enern som måpende tilskuer.

Mine har vært mer opptatt av/bekymret for hvordan en baby kommer seg ut av magen enn inn i den. Jeg tror de har en slags formening om at babyer bare popper opp inni der, men at de må ut, det er jo åpenbart.

Guttungen fikk tidlig servert historie om sædcelle fra pappaen og eggcelle fra mammaen, og godtok det. Ved 6-års alder ville han vite hvordan sædcellen kom inn i mammaen. Da jeg sa at tissen til pappaen puttes inn i mammaens, fikk jeg svar: "ÆÆÆÆSJ!" Og etterpå har vi ikke hørt noe mer om den saken

Snodig at denne kom opp nå.
Pompen spurte i kveld...
Pompen: "Mammaaaaa. Åssen blir vi folk?"
Mamma: "Eh. Hva mener du? Blir folk??"

Jeg må ærlig innrømme at jeg var fristet til å ta en lekse om hvorfor vi peser med at han skal høre etter når vi snakker til han. Ber han si takk når han får noe, unnskyld om han raper etc. Men jeg skjønte jo hva han mente
Og før jeg rakk å svare ble vi opptatt av at vi hørte pusungen lekte inne på vasketommet. Pusen er ganske fersk her i huset, og relativt redd av seg foreløpig. Så vi legger godt merke til sånt. Og heldigvis for det

Kjenner at jeg ikke var helt klar for å få den der. Med storesøster som (flaut) vitne, og uten nødvendig litteratur for forstekning
Skjønner jo at det neppe et lenge til. Relativt vitebegjærlig om dagen ja.

Å forklare det er jo rimelig greit synes jeg. Men jeg venter på at de skal spørre. De kommer da til å få en helt teknisk forklaring på hvordan det skjer, så får de leve i troen på at dette er et nødvendig onde for å lage barn. Helt til de forstår rekkevidden av det nærmere tenårene.