"Spesial"-mat eller "vanlig" mat?

Jeg har hatt cøliaki i mange år og de siste årene mye flere intoleranser.

Når jeg spiser hos andre har dem ofte laget egen saus til meg, eget kjøtt stykke, egen grøt o.l. Og dem har kalt det spesial maten.

Er det den spesial kaken som står der spør dem meg og peker på kaken. Da har jeg svart - nei den er ikke spesial den er bare uten gluten og melk.

Jeg skjønner at de ikke mener stygt meg det, men det er ingenting annerledes med akkurat den kaken enn at den er baket med ris/mais mel og juice i stede for hvete og melk.

Jeg har bare blitt litt lei av spesial ditt spesial datt og å bli fortalt at jeg går på spesial diett.

Jeg tror mange har lett for å tenke at det er noe spesielt med det vist det inneholder andre ting.


Jeg har alltid laget risgrøt med rismelk til juleavslutningen jeg arrangere. Slik at dem som ikke tåler kumelk skal kunne få grøt. Forskjellen mellom å lage med grøt med kumelk og rismelk er ikke større enn å bytte ut kumelk med rismelk. Null problem

Denne grøten sto på et bord litt bortforbi kumelk grøten. Alle fikk beskjed om at vist de ønsket grøt uten kumelk kunne dem ta fra den grøten.

Jeg sto å øste opp kumelk grøt til dem som ønsket det når en person kommer bort til meg - dette er vel ikke den spesialgrøten grøten? Da svarte jeg - nei dette er de brokkoli frie grøten.
Da bare lo han (jeg kjenner han fra før så jeg viste jeg kunne tulle om det).

Litt senere var vi i selskap og det bla laget stor ståhei rundt en kake jeg hadde med. Jeg måtte reise meg og fortelle hva denne spesial kaken ikke inneholdt så da begynte jeg: Denne kaken inneholder ikke blomkål, gulrot, brokkoli, løk, kylling, egg eller kaffe, men den inneholder heller ikke gluten og melk. Dette er ikke en spesial kake, det er en helt vanlig kake som er laget med ris, mais, appelsin, kanel, sukker og olje.

Det ble stille en liten stund før de svarte at jeg hadde jo rett, det var ingen spesial kake. Det var bare en helt vanlig kake laget med ris og mais.

Vet ikke helt hvorfor jeg skriver dette men kanskje får å få dere til å tenke på hva dere omtaler som spesial eller spesiell. 😉

Dette blir litt det samme som det enkelte tror at det kun er muslimer som kan spise halalkjøtt.

Jeg skjønner godt at du syns det er slitsomt, samtidig er det jo viktig at man vet hva som er laget av hva slik at allergikerne eller de med cøliaki eller hva det nå måtte være, vet hva de kan spise.

Sorry, men det er spesialmat. Det er ikke vanskelig for deg som er vant til det, men det er faktisk en del ting å tenke på for oss som ikke har det sånn til vanlig. Jeg går ikke rundt og husker på alt som inneholder gluten og melk, og derfor tar det ekstra lang tid for meg å undersøke hva som kan brukes og hva som må erstattes. Så det blir spesielt i forhold til vår mat; derav navnet.

Men du har rett i at det ikke er spesielt vansklig å lage mat til allergikere. Vi lager glutenfri mat på jevnlig basis og selv om jeg styrer litt mer, så går det helt fint og blir godt.

Det er jo ikke så rart synes jeg, kakene er jo laget litt annerledes enn vanlig og kan jo
hende at smaken også blir litt annerledes?
Selv om du er lei av å høre spesial ditt og datt så tror jeg ingen mener eller sier det for å være slem.

Spesialmat er vel ikke noe annet enn mat laget med et spesielt formål. Å lage mat for allergikere er ikke noe alle gjør, så derfor er det spesialmat for dem, selv om der ikke er for deg. Alt er relativt. 🙂

Jeg lever sammen med to melke- og glutenfrie barn. Hos oss heter det glutenfri/melkefri og vanlig.

Vanligvis er det en diskret peking på matbordet når vi setter oss: "Du kan spise den, den og den. Men ikke den."

Vi gjør ikke mer poeng utav det enn nødvendig. Men det er jo nødvendig å peke på den maten de faktisk kan spise.

Tror jeg må si meg enig med flere her.
For oss som tåler det meste og ikke har noen hensyn å ta til vanlig, blir dette regnet som "spesialmat" ja. Jeg ville vel heller kalt det glutenfri eller melkefri. Ikke "spesial" ett eller annet.

Jeg sier som Tjorven. Jeg er ikke vant til å måtte tenke på hva alt inneholder til enhvertid. Da blir det noe "spesielt".
Selv om jeg synes det blir drøyt å kalle det spesialmat.

Eg kjenner at eg er nokså enig med trådstartar faktisk; eg forstår godt kva ho meiner.

Eg har ei jente med cøliaki. Eg blir naturlig nok, alltid bedt om å bake kake til alle arrangement, og det gjer eg gjerne. Men eg har brent meg på å legge lapp på kaka med "glutenfri". INGEN andre enn meg og jenta et av den kaka. Joda, mange vil sikkert vegre seg fordi ein skal jo ikkje ta av "andre sin mat", men det er jo liksom rikelig til to personar. Nå har eg slutta å merke maten, men gir beskjed til jentungen og eventuelt andre som eg veit om har cøliaki (vi bur på ein mindre plass, så har litt oversikt når det er samkomer her i bygda). Kaka forsvinn utan problem (for eg lagar gode kaker 😀 )

Min far holdt på å dette av stolen når eg lagde glutenfrie komler. Han påsto det var godt. Og så smakte det jo heilt som vanlige komler.

Er ein bolle med ris spesialmat f.eks?

Men Syrin, det å ikke ta av den glutenfrie kaka kalles vel mer respekt? Jeg gjør ikke det nettopp fordi jeg ikke vil at det skal gå tomt for allergikerne. Hvis det spesifiseres at det er nok til alle så er det jo flott selvsagt, men det går vel mer på at man ikke vil frata noen maten sin enn at det er skummelt å spise?

Jeg må innrømme at jeg ikke helt ser problemet til trådstarter, men så må jeg heller ikke forholde meg til matallergier i det daglige.

Jo eg kan forstå at ein velger å ikkje ta av kaka som er merka med noko spesielt, fordi det skal vere nok til allergikeren. Men eg lagar jo ei full kake, og i ein forsamling med 60 personar, så vil det ikkje vere SÅ mange glutenallergikerar at det blir rift om å få seg eit stykke 😀 Det blir til at alle andre kaker går tomme, og den som er merka "glutenfri" står igjen (bortsett frå dei to stykkene som eg og dotter mi tok da).

Men om eg tar av skiltet så løyser det seg jo, da blir eg kvitt kaka. Den smakar jo heilt som alle andre kaker. Eg kjenner svært mange som trur at glutenfritt (eller melkefritt, eller kva det skulle vere), ikkje kan vere godt, for det er jo laga med eit underlig (og veldig dyrt), mjøl.

Eg tenkte sånn sjølv. Før eg plutselig fekk ein unge som ikkje er heilt A4 😉

Hva slags reaksjoner er det man får ved matintoleranse? Bare nysgjerrig siden jeg kan så lite om emnet.

Det kommer litt an på Brutus, alt etter maten man ikke tåler. En reaksjon kan være litt utlsett, noe annet kan være pustebesvær eller at man får blødende sår i tarmen.

Brutus_ skrev:

Hva slags reaksjoner er det man får ved matintoleranse? Bare nysgjerrig siden jeg kan så lite om emnet.

Eldste får utslett og klør

Jeg kaller det ikke spesialmat, men er usikker på om jeg så det på den måten før jeg måtte ta hensyn til det.
Ene tanten til gutta har cøliaki så når det er sammenkomster lages det mat tilpasset henne som alle spiser av selvsagt.
I bryllupet fikk hun beskjed om hvilke kaker hun kunne spise og vi nevnte det ikke for andre at de kakene var "spesielle".
Når eldste skal bort så gir jeg alltid beskjed om at han har allergi og sier jeg kan ordne noe hvis ønskelig. Har hittil ikke vært noe problem.
Lager jeg noe så lager jeg så alle kan spise. Lager ikke pannekaker som vi andre to kan spise for så å lage "spesial"blanding til storebror

Jenta mi hadde tidvis diare. Nå når ho har levd utan gluten i fleire år, kastar ho opp dersom ho får mat med gluten. Det gjorde ho ikkje før.

Syrin skrev:

Jenta mi hadde tidvis diare. Nå når ho har levd utan gluten i fleire år, kastar ho opp dersom ho får mat med gluten. Det gjorde ho ikkje før.

Hvorfor får vi intoleranse mot vanlig ernæring, egentlig?

Jeg skjønner godt hva trådstarter mener og prøver å leve etter det selv.

Jeg har en eldre kokebok, skrevet av forfatteren Annik Saxegaard, under pseudonymet, Cara Mell. Der har hun et helt kapittel om å lage mat til gjester med magesår. Hun begynner med å beskrive et ubehagelig middagsselskap der vertinnen har laget en alminnelig middag, og så laget noen "spesialting" og bruker masse tid på å peke ut for den med magesår hvilken mat h*n kan spise. Og så går hun over til hvor lett det faktisk er å lage et helt måltid som den magesyke kan spise sammen med alle de andre, uten at det lages noe ståk av det. Og det er nettopp det å bli "normalisert" som er viktig, også for den som har spesielle behov når det gjelder mat.

Om jeg inviterer en vegetarianer til middag, Så er middagen vegetarisk. Eventuelt av typen buffet, slik at vegetarianeren ikke sitter og spiser det som de andre regner som tilbehør.

Om jeg har en gjest som har cøliaki, så lager jeg middagsmat uten gluten. Det koster ikke mye (selv om jeg holdt på å gi datteren til Syrin hønsefrikasse en gang. Jeg besinnet meg i tide). Om jeg har bakt to brød til en lunsj så holder det å gi beskjed til de som trenger å vite det hvilket som er glutenfritt. Ogsåvidere.

Jeg ser poenget med å ikke lage et veldig stort styr ut av en matallergi. Om det kan forhindres.

Det er jo spesialmat. Jeg skjønner behovet for å skli inn i mengden, men folk gjør det i bunn og grunn for å være greie. De prøver så godt de kan. Og "spesialmat" betyr ikke smittefarlig eller noe annet, det burde være et rimelig nøytralt uttrykk når man kanskje ikke engang husker faguttrykket for hva den maten inneholder eller ikke inneholder. Når man spiser sammen få personer, er det kanskje logisk å lage samme mat til alle. Jeg prøver i hvertfall det. Men når det blir veldig mange, har man kanskje noe spesielt man ønsker å servere. Og uten trening er det ikke så enkelt å endre hele menyen, så da lager man kanskje spesialutgaver av det som betyr noe. Ikke for å stigmatisere, men for å tilrettelegge. Det blir litt som å spørre "er det veien til handicaptoalettet" og få til svar at "nei, det der er toalettet med ekstra god plass og armlener ved doen". Jeg forstår poenget, men jeg tror man tjener mye på å tolke folk i beste mening, har de laget noe glutenfritt har de garantert vridd hjernen sin ganske skikkelig for å gjøre alle til lags.

Jeg ser begge poeng her som ejg skrev i begynnelsen.

Men det er akkurat som at hvetetålere er redde for å spise noe vist det står uten hvete..!

En sjokoladekake laget med semper melblanding smaker ikke helt likt en med hvetemel, men hvilke to kaker smaker helt likt?..

Jeg skiller meg ut i mengden, jeg "passer" dessverre ikke inn i begrepet "normal".
Men sånn er jeg 😉

Og Blå skal ha stor takk 🙂 Jenta mi syns det er så kjekt når der er vanlig mat til henne Men eg forventar det ikkje av folk altså - og det prøver eg å lære jenta mi også - å ikkje forvente at folk automatisk tilpassar seg henne. Vi har forresten den rake motsetningen til Blå i vennekretsen. Når jenta er på besøk blir det alltid servert graut, for det har ho fått med seg er "glutenfri vanlig mat" Eg prøver å formidle at det meste av vanlig mat er glutenfri...

Brutus_ skrev:

Hvorfor får vi intoleranse mot vanlig ernæring, egentlig?

Ingen veit. Noko har gått galt hos jenta vår. Når det er sagt - frå naturen sin side, i hin hårde dagar, åt ikkje mennesket dei enorme mengdene kornprodukt som vi et i dag. Ikkje drakk vi melk heller. Kanskje er det litt unaturlig for oss å ete/drikke såpass store mengder av det, og hos enkelte tippar det over? Når det gjeld cøliaki har enkelte lurt på om det at brød nå blir tilsatt EKSTRA gluten (for å bli store og fine), gjer at fleire får cøliaki i dag enn på 60-talet. Og så høyrer det sjølvsagt med at matallergiar har vore underdiagnostisert. Blei vel berre kalla "nervøs mage".

Det blir i alle fall forska på 🙂