Hvor tøff er du egentlig?

Er det å måtte ha beina under dyna/beskytte seg mens man sover også et urinstinkt som klorer seg fast?

Det er bare såvidt hodet stikker ut av dyna. En ensom fot stikkende utover sengekanten, er ikke det å invitere monstrene til nattmat???

Madam Mim skrev:

En ensom fot stikkende utover sengekanten, er ikke det å invitere monstrene til nattmat???

Jupp!

Det kommer litt an på hvor varmt det er. Men her kan både tær, ja til og med en hel fot stikke utenfor dyna.

Ingen kroppsdeler nedenfor nesa er i friluft når jeg sover. Ikke spesielt tøff, med andre ord :skummelt:

Madam Mim skrev:

Det er bare såvidt hodet stikker ut av dyna. En ensom fot stikkende utover sengekanten, er ikke det å invitere monstrene til nattmat???

Er det bare meg som synes det er vittig at skumle Mim, Skremmern og Teofelia alle tre er livredde for monstre under senga?

Jeg er pakket inn under dyna. Ikke fordi jeg er redd , men fordi jeg fryser sånn uten. Jeg har på meg joggebukse, sokker og langermet genser også.

Skremmern skrev:

Nå er det på tide å skille pysene fra tøffingene.

Det handler om sengen din (eller andres, det skal jeg ikke legge meg oppi) og det handler om svarte natta.

Har du nakne tær 1) utenfor dyna og / eller (for de ekstra tøffe) 2) utenfor senga?

Eller er dere pyser og stapper de godt under dyna, innenfor sengas fire rammer? Samboeren min liker ikke engang å ha bena utenfor sofakanten. Men det er mest fordi han frykter katten.

Jeg er kjempetøff og vifter med tærne utenfor sengekante

Har nakne tær om natten , og de er som oftest utenfor dyna

nakne tær under dynen. noen ganger med sokker på men det er mye fordi jeg har lett for å fryse på bena

Vi hadde besøk i sengen her om natten. Av en varm liten kropp, på snart tre år, som tar temmelig stor plass. Og da lå jeg med tærne utenfor kanten en liten stund gitt. Men nei. 10 sekunder fikk holde. Får være grenser for hvor store sjanser man skal ta. Heller ligge litt vondt og krøkkete enn å risikere å få tærne angrepet midt i svarte natten.

Trives best barbeint jeg. Men i senga er beina godt inntullet i dyna, helst både over og under, det er fordi jeg begynner å hikke hvis jeg fryser på føttene..
I sofaen kan de godt dingle utenfor men sjelden i gulvet. Stort sett oppi sofaen innunder noe..

Senga vår er monsterbeskyttet. Den er snekret og spikret igjen med en god gammaldags hammer. Ikke en eneste pitteliten tass klarer å snike seg inn under denne sengen her nei.
Jeg kan fritt ha tåtuppene mine løse utenfor dyna, og utenfor sengekanten. For de må jo være utenfor kanten, hvis ikke går det jo ikke an å ligge på magen. Og ligger man ikke på magen, så får man selvsagt ikke til å sove.

Det er altså ikke grusomme monstre jeg frykter... Derimot noen andre små tasser som bor i huset vårt.
..."Kille kille kille under føtter"

Kasia skrev:

Jeg er pakket inn under dyna. Ikke fordi jeg er redd , men fordi jeg fryser sånn uten. Jeg har på meg joggebukse, sokker og langermet genser også.

Av en eller annen grunn (det finnes sikkert noen her som vet), så blir man faktisk varmere hvis man ikke har så mye klær på seg under dyna.


Jeg er halvtøff tror jeg, for jeg har tærne utenfor dyna om sommeren og under dyna om vinteren.

Teofelia skrev:

Er det bare meg som synes det er vittig at skumle Mim, Skremmern og Teofelia alle tre er livredde for monstre under senga?

Neida, men noen av oss er for høflige til å le av andres fobier. :skinnhellig:

Mine tær må være godt pakket inn i dyna, men det er bare fordi jeg fryser så lett om natten. Vi har air condition, vøttu.

Men når mannen er ute og reiser låser jeg døra til soverommet og har fjernkontrollen til alarmen i nattbordskuffen, klar til å trykke "panic".
Bare synd det ikke skremmer bort de ivrigste gjestene, flyvende kakerlakker og geckoer.

Hvis dette er det som avgjør om man er tøffing, så er jeg skikkelig tøff.

Bena ligger ofte på utsiden av dyna, men hvis det er skikkelig kaldt så skjer ikke det (selvfølgelig).

For tiden ligger jeg innerst i senga og helt inntil veggen så føttene stikker ikke på utsiden av senga, men da vi hadde seng som stod midt i rommet, så skjedde det både titt og ofte.

Viktig saksopplysning: vi har ikke katt.