nå! De har jo heller aldri sett Camilla, min datter, som er oppkalt etter sin italienske oldemor og allerede er blitt bortskjemt av slekten der nede med tilsendte gaver og diverse hehe. Hun er det eneste barnet i familien nå, så jeg regner med det blir bortskjemming på høyt nivå. 
Det eneste jeg muligens gruer meg litt til er at de ikke snakker engelsk, så jeg kan jo ikke kommunisere med dem annet enn å si noen få ord og fraser jeg har lært på italiensk. Men det skal gå bra, da både min mann og selvsagt svigerfar snakker språket.
Gleder meg.
