Restylane mot dype furer – hva tenker dere om det?

Jeg er veldig anti-skjønnhetstyranniaktig av meg, men jeg må innrømme at jeg stadig vekk kommer tilbake til tanken om at jeg kanskje, muligens har lyst til å prøve restylane. Jeg er vektoperert, og vekttapet har gjort at huden i ansiktet er blitt veldig hengete. Jeg har ikke bare rynker, jeg har dype furer. Jeg kan leve med furene i panna og de trøtte øynene, men furene ved neseryggen gjør at jeg ser mye eldre ut enn det jeg er. Dere som sier "neeeei, da" har bare sett fine, pent utvalgte bilder av meg på Internett.

Jeg er 46 år, men ser ut som om jeg er langt over femti. Til og med mannen min, som synes jeg er flott og sexy, innrømmer at jeg ser eldre ut enn det jeg er. Jeg ser litt mindre gammel ut når jeg smiler, så jeg har lagt meg til en sånn kunstig Mona Lisa-aktig mine når jeg er ute blant folk. Pluss at jeg ikke kan se ned, for da ser jeg også veldig gammel ut (ansiktet henger).

Jeg har ikke lyst til å se yngre ut enn det jeg er, men det er en belastning å ha et utseende som ikke stemmer med "virkeligheten". Jeg føler (og jeg hater meg selv litt for det) at dette går utover livskvaliteten min.

Jeg har tusen tanker og spørsmål. Om jeg tar det, virker det alltid? Kan noe gå galt? Hvor lenge sitter virkningen i? Hva er gjennomsnittlig pris? Hva tenker dere om restylane generelt? Når synes dere det er "lov" å bruke det?

Jeg synes slikt er greit, ved ekstreme enkelttilfeller i fjeset, feks en skikkelig sinnarynke. Ville i så fall gått til en dyr og flink.

Jeg synes det er lov å bruke det når man kommer i den alderen at man behøver det.

Ellers vet jeg lite om virkning og bivirkning, men dersom jeg tror jeg ville fått det bedre med meg selv ville jeg absolutt vurdert det.

Jeg tenker at har du lyst har du lov.

Om man selv har lyst og man mener det vil gjøre en forskjell for ens ve og vel, så har man lov, tenker jeg. Det er jo ikke akkurat snakk om kirurgi.

Jeg tenker at du er flott som du er, og at det er foten på såpestykket om man først begynner.

nolo skrev:

og at det er foten på såpestykket om man først begynner.

Det er jo det som er skrekken for meg, men samtidig så tror jeg at jeg er for lite forfengelig til plutselig å skulle ønske å fikse på lepper og panne og det ene, det andre og det fjerde.

Men jeg VET jo ikke. Jeg har vurdert tannbleking i flere år, men har foreløpig kommet fram til et nei. Fordi det bare er snakk om ren forfengelighet og egentlig ikke spiller noen rolle med tanke på hvem jeg er og hvordan jeg framstår. Disse furene mine føler jeg stiller i en annen kategori.

Men jeg vet ikke om jeg er naiv eller ikke? Og vil jeg være med på å forskyve grensene for hva som er normalt? På den annen side, så er det jo ikke normalt å se så dratt ut som det jeg gjør, i min alder.

Du ser for deg noe slik som dette, da? (Bildet lånt fra Klinikk Arendal.)



Tror ikke helt jeg klarer å se det for meg, jeg. I utgangspunktet må jeg nok innrømme at jeg tenker det er skummelt - litt i samme baner som nolo. Vi hadde en liten diskusjon på jobb for en stund siden om dette med hvor grensa går for "inngrep", og det var ei som ble skikkelig overraska over at vi andre tilta skikkelig på tannbleking, til og med.

Jeg har da sett deg i virkeligheten en drøss ganger, og jeg synes ikke du ser eldre ut enn du er. Og jeg har for øvrig alltid syntes at du er mye, mye penere enn du synes selv, så jeg vet jo at du har noen blinde flekker der. Og så tenker jeg litt som Nolo.

Tannbleking? Nei, vet du hva, det kommer ikke inn under forfengelig hos meg engang. Jeg synes resultatet på bildet over var pent, det ser ikke noe "operert" ut. Jeg kan ikke forstå at det å fjerne en dum fure skal gjøre at man tar en ansiktsløftning i neste øyeblikk.

Toffskij skrev:

Jeg har da sett deg i virkeligheten en drøss ganger, og jeg synes ikke du ser eldre ut enn du er. Og jeg har for øvrig alltid syntes at du er mye, mye penere enn du synes selv, så jeg vet jo at du har noen blinde flekker der.

Ja, og så dette.

Mja ... mer som dette, tenker jeg:



Jeg har ingenting imot å beholde fine linjer, men ønsker å bli kvitt furene som gjør at ansiktet henger og jeg ser (enda) surere ut enn det jeg er.

Jeg har ingen personlig erfaring med det, men tenker at det er helt greit, hvis resultatet ikke ser kunstig ut. Har ikke noe i mot å gjøre det selv heller hvis jeg føler behovet, men altså resultatet må være naturlig. Og så skremmer sprøytestikkene/smertene meg.

Divine skrev:

Mja ... mer som dette, tenker jeg:



Jeg har ingenting imot å beholde fine linjer, men ønsker å bli kvitt furene som gjør at ansiktet henger og jeg ser (enda) surere ut enn det jeg er.

Jeg ville aldri gjettet at hun hadde gjort noe med ansiktet sitt om jeg ikke så det første bildet sammen med det andre. Jeg synes resultatet ser overraskende naturlig ut på en positiv måte.

Jeg tror jeg hadde vegret meg veldig for å gjøre det, men kanskje en konsultasjon vil lettere avgjøre for deg om dette er noe?

Jeg er også 46 nå og har blitt enda mer opptatt av rynker og grått hår. 😮
Er det injeksjoner? Off. Nei, det ville jeg aldeles ikke gjort det, tror jeg.
Vi har samme kantine og resepsjon som en som driver hudpleieklinikk så det blir endel snakk om hudpleie når hun spiser ute eller går forbi kontorene her..

Nå har hun tatt inn et nytt produkt som hun tester ut på seg selv først, sier hun. Men først må jeg bare si at jeg ikke er særlig imponert over produktene for hun er like gammel som meg men har da mye dypere furer og mer rynker enn det jeg har. Enda hun har holdt på med dette siden hun var 20. Så jeg vet ikke, jeg... 😛

Men iallefall så har hun nå begynt med syrebehandling på seg selv. Hun bruker Elixir.
Jeg har søkt litt på det på nett og utifra det jeg har lest så tror jeg litt på det. Syren exfolierer/fjerner døde hudceller og huden blir "ny" og ren.
Syren heter glykolsyre. Søk opp kremer med 10% syreinnhold.
Det koster litt i innkjøp. Men jeg bruker kremer uansett og fant også ut at den Vichyrensen + kremen fra Vichy som jeg har brukt i årevis inneholder denne syren så jeg har nok vært litt forut for min tid. 😛

Vil heller anbefale noe sånt, enn sprøyte altså. Kan du ikke gå innom en hudpleiesalong og høre hva de sier eller tipser om?

GinaK skrev:

Men iallefall så har hun nå begynt med syrebehandling på seg selv. Hun bruker Elixir.
Jeg har søkt litt på det på nett og utifra det jeg har lest så tror jeg litt på det. Syren exfolierer/fjerner døde hudceller og huden blir "ny" og ren.
Syren heter glykolsyre. Søk opp kremer med 10% syreinnhold.

(...)Det koster litt i innkjøp. Men jeg bruker kremer uansett og fant også ut at den Vichyrensen + kremen fra Vichy som jeg har brukt i årevis inneholder denne syren så jeg har nok vært litt forut for min tid. 😛

He-he, det er godt over 10 år siden jeg hadde noen runder med det samme hos en hudpleier i en periode med urein hud. Må innrømme at jeg har liten til ingen tro på sånne hudpleieprodukter, for egen del. (Ta det fra en som i sin iver etter å bli gravid til og med prøvde homøopati og helhetsterapi! 🙄 )

nolo skrev:

Jeg tenker at du er flott som du er, og at det er foten på såpestykket om man først begynner.

Det er jo ikke slik som med Botox at det forsvinner. Noe forsvinner, men ikke alt, så gjør du det så trenger du ikke fylle på resten av livet. Du kanskje må gå noen ganger for å få det slik du ønsker det.

Gjør det om du vil det. Gå til en flink en og gjør mye research.

Jeg har full forståelse for at man ønsker å gjøre noe slikt om man ikke er fornøyd, bare man ikke går til overdrivelse. Det er så mange flere enn hva vi tror som har gjort noe og de fleste ser vi ikke. Det er bare de som har fått gjort det dårlig eller som selv har ønsket å overdrive som vi ser.

Sånn syrebehandling kan ikke ta de furene mine, altså. Så det utgår.

Gjør det, du, som en liten julegave til deg selv.