Tjukk L i allmenning

Java skrev:

Jeg sier det med tynn l, men jeg har ikke stedets dialekt.

Jeg kjenner også at jeg rett og slett blir litt skremt over at så mange ikke ANER hva en allmenning er. Ikke minst at det ikke virker som det nesten er litt kult å ikke vite hva det er. Da har vi flyttet oss langt unna drift og forvaltning av naturressursene vi har og som vi må ta vare på.

Mens jeg tenker at du er ganske naiv om du trengte denne diskusjonen for å oppdage at vi har flyttet oss langt unna drift og forvaltning av naturressurser.

Tynn l, bydialekt som er tynnet ut med trondhjemsdialekt. Jeg sitter nå og prøver å si det med tykk l og det får jeg ikke til. Det blir omtrent krøll på tunga og det høres mildt sagt pussig ut . Jeg tror ikke jeg har hørt noen si det ordet med tykk l heller.

Zulu skrev:

Takk! Men hvordan skiller man på l-ene i ball og bil?

Den førstnevnte har ikke noe fastlagt navn, tror jeg - Halden-L, Østfold-L og tungespiss-L er brukt, blant flere andre termer. Denne l-lyden tror jeg for øvrig at vi bruker omtrent alle sammen, også vi som ikke sier "ball" på østfoldvis. Det er den samme lyden som kommer i begynnelsen av ordet "liker", om jeg ikke tar helt feil. Det er altså plasseringen i ordet som er ny.

Janne Bondi Johannesen skrev:

- Denne L-en er gammel også i Oslo-området. Det er en villfarelse at dette er en ny lyd i Oslo og omegn. Den er en av tre L-lyder hvorav dette er den lyseste L-en. I tillegg har vi den mørke L-en (smaL) og den tykke L-en (OLa). Det som er nytt, er at den lyse L-en vinner over den mørke, sier Johannessen.

Artikkel om fenomenet i VG.

Java skrev:

Jeg kjenner også at jeg rett og slett blir litt skremt over at så mange ikke ANER hva en allmenning er. Ikke minst at det ikke virker som det nesten er litt kult å ikke vite hva det er.

Jeg synes IKKE det er kult å ikke vite hva det er. Jeg synes det er DRITPINLIG. Jeg skal liksom være språkmenneske, og så VET jeg ikke sånt. Eller rettere sagt, jeg visste om det i betydningen "plass i byrom", men trevarehandel og slektskap var helt nytt for meg.

Divine skrev:

Jeg synes IKKE det er kult å ikke vite hva det er. Jeg synes det er DRITPINLIG. Jeg skal liksom være språkmenneske, og så VET jeg ikke sånt. Eller rettere sagt, jeg visste om det i betydningen "plass i byrom", men trevarehandel og slektskap var helt nytt for meg.

Trevarehandel tror jeg er feil bruk. Slektskap var en spøk.

Java skrev:

Slektskap var en spøk.

Åh. :lese litt nøyere:

Divine skrev:

Åh. :lese litt nøyere:

Ikke bare spøk da. Jeg kan finne på å omtale en eller annen fjern (dvs. litt ut over søskenbarn) som æLmenning. Moren min kommer som regel ilende til og tar en lengre utlegning om slektskap og slektsforhold (inkl. sykdomshistorie) tilbake til viktingetiden som får både Snorres kongesagaer og mosebøkene til å blekne.

noen skrev:

Ikke bare spøk da. Jeg kan finne på å omtale en eller annen fjern (dvs. litt ut over søskenbarn) som æLmenning. Moren min kommer som regel ilende til og tar en lengre utlegning slektskap og slektsforhold (inkl. sykdomshistorie) tilbake til viktingetiden som får både Snorres kongesagaer og mosebøkene til å blekne.

Min svigerfar bruker æLmenninger på samme måte, og det er jo en slags spøk, da. Ja, det indikerer et fjernt slektskap, men uttrykket er jo valgt for å være litt morsom - som et slags "x-menninger".

Bluen skrev:

Min svigerfar bruker æLmenninger på samme måte, og det er jo en slags spøk, da.

Ja, det er vel ikke akkurat noe som står i noen ordbok. Bortsett fra lokale dialektordbøker.

I vårt tilfelle er for øvrig ordet flittig brukt, da alle er i slekt med sin ektefelle: svigermor og svigerfar er femmenninger, Blåmann og jeg seksmenninger og svoger og kona sjumenninger. Typiske æLmenninger der, altså.

Fantastisk, Bluen!

Bluen skrev:

Den førstnevnte har ikke noe fastlagt navn, tror jeg - Halden-L, Østfold-L og tungespiss-L er brukt, blant flere andre termer. Denne l-lyden tror jeg for øvrig at vi bruker omtrent alle sammen, også vi som ikke sier "ball" på østfoldvis. Det er den samme lyden som kommer i begynnelsen av ordet "liker", om jeg ikke tar helt feil. Det er altså plasseringen i ordet som er ny.



Artikkel om fenomenet i VG.

Så lys l, mørk l og tjukk l kan brukes da, altså. Da bruker jeg mørk l i allmenning.

Java skrev:

Jeg kjenner også at jeg rett og slett blir litt skremt over at så mange ikke ANER hva en allmenning er. Ikke minst at det ikke virker som det nesten er litt kult å ikke vite hva det er. Da har vi flyttet oss langt unna drift og forvaltning av naturressursene vi har og som vi må ta vare på.

Her er definisjonen på ordet fra ordboken:

allmenning m1 (norr. almenning(r))
1 skog, beite, fjellvidder som stat, kommune eller private eier, men der de enkelte gardene har bruksrett
bygdea-, statsa-
2 bred gate, plass i en by (til vern mot at brann sprer seg)

Tja, jeg syns ikke det er kult å ikke ha et forhold til ordet, jeg er nok ganske nøytral i forhold til min uvitenhet på dette området. Utifra selve ordet har jeg gått ut i fra at det er noe som beskriver noe som er for alle, som en offentlig plass. Og det er jo ikke helt fjernt. Men det er jo ingenting i selve ordet som gir noe hint om at det dreier seg om naturressurser eller brannvern. Som oppvokst i Oslo har jeg lite forhold til beite, gårders bruksrett eller torgallmenningen i Bergen. Jeg har dog et ganske stort kebabnorskvokabular jeg tipper du ikke har. 🙂

Bluen skrev:

Tjukk L her i kombinasjon med a-uttale er helt umulig i mitt hode, og jeg har ellers tjukke l-er omtrent overalt hvor det går.

Bruker du ikke tjukk l i halm? Det gjør jeg, og jeg innbiller meg at vi har omtrent lik dialekt (Oslo øst).

Tallulah skrev:

Som oppvokst i Oslo har jeg lite forhold til beite, gårders bruksrett eller torgallmenningen i Bergen. Jeg har dog et ganske stort kebabnorskvokabular jeg tipper du ikke har. 🙂

Jeg synes et bedre eksempel enn kebabnorskvokabular er ord som "sameie", "borettslag", "festetomt" og "selveiertomt" osv. som sier noe om forvaltning og eierskap i bystrøk i Norge. Jeg lærte forskjellen på sameie og borettslag lenge før det var aktuelt for meg å kjøpe en leilighet i Oslo.

Allmenninger finnes i byer også. 🙂

noen skrev:

Jeg synes et bedre eksempel enn kebabnorskvokabular er ord som "sameie", "borettslag", "festetomt" og "selveiertomt" osv. som sier noe om forvaltning og eierskap i bystrøk i Norge. Jeg lærte forskjellen på sameie og borettslag lenge før det var aktuelt for meg å kjøpe en leilighet i Oslo.

Det er jo muligens sammenliknbare eksempler, det er vanskelig å bedømme, siden jeg har et forhold til de ordene, men ikke et forhold til allmenning. Men nå finnes det både sameier, borettslag, festetomter og selveiertomter utenfor de store byene også. Det finnes svært få allmenne beiteområder i Oslo by. Det er vel også temmelig mye mer vanlig å ha et visst forhold til boform enn skogsdrift.

Tangerine skrev:

Allmenninger finnes i byer også. 🙂

Ja, men i Oslo er det ikke et utbredt begrep som brukes i dagligtale. Det er ingen store, kjente plasser som heter det, slik som Torgallmenningen i Bergen. Vi kommer til å få en Operaallmenning, men siden den ligger ved sjøen tipper jeg den ikke har mye å si for evt. brannspredning. Om det ikke begynner å brenne i operaen da. Og Barcode ikke hadde vært så himla diger at når flammene blåser over enhver allmenning, så tar de uansett.

Jeg syns også det er rart at allmenning er et ukjent ord for så mange. Jeg husker at vi lærte om det på skolen. Antakelig i historietimene på videregående - muligens enda tidligere, men jeg vet iallefall godt hva det er selv om jeg ikke bruker det i dagligtale eller har en allmenning i nærheten av oppvekststedet.

Nå må dere ikke gå bananas da. Inkludert meg, som skjønner hva ordet betyr, selv om jeg ikke knytter det til beite og trelast, er vi fem stykker som ikke har et utpreget forhold til det. Det er ikke så veldig mange, akkurat.

Jeg var over tredve før jeg visste hva "gjenboer" "gjennomgående leilighet" og "oppsitter" var også, men sånn er det vel alltid. Det finnes vel flust av ord man har hørt x antall ganger, men som man kanskje ikke helt kan definere sånn 100 %. Og jeg måtte google nå for å se om jeg hadde forstått "festet tomt" riktig. Mulig jeg dermed er lettere imbesil, men det får så være.