Agnostiker?

Jeg har ansett meg selv som en agnostiker. Jeg tror ikke på noen gud, men ettersom jeg ikke _vet_ så tenker jeg at det er like dumt å fornekte en gud som å tro. Jeg har det supert med min overbevisnigsløse overbevisning, men etter å ha hatt Jehovas vitner på døra på søndag, ble jeg usikker.

Ettersom personen på døra anså meg for å være åpen for det meste, så ble jeg spurt om jeg ikke ville ha besøk av vedkomne og dens ektefelle en kveld, for en prat. Jeg takket pent nei, for jeg er overhodet ikke truanes til å bli omvendt.

Kan jeg kalle meg en agnostiker? Eller faller jeg i kategori ateist?

Kan ikke agnostikere være ganske bestemte på å være nettopp det da? Det betyr jo ikke akkurat at de er åpne for alt, de bare vil ikke utelukke en høyere makt av noe slag.

Katta skrev:

Kan ikke agnostikere være ganske bestemte på å være nettopp det da? Det betyr jo ikke akkurat at de er åpne for alt, de bare vil ikke utelukke en høyere makt av noe slag.

Jeg trodde det var like greit å være agnostiker som ateist, men får følelsen av at man burde "tatt parti" for å være tydelig. Jehovas viter tok det jo som en invitasjon. Etter å ha bladd litt i Vakttårnet og fnist både her og der, så skjønner jeg jo at jeg aldri kan bli kristen.

Er Jehovas vitner mer ekstreme enn "vanlige kristne"?

Hva mener du med ekstreme, da? Og hva mener du med vanlige kristne? JV er i hvert fall mer aktivt praktiserende enn ett gjennomnittlig medlem av statskirken.

Du kan godt være agnostiker og samtidig være totalt avvisende til Jehovas vitner.

rajraj skrev:

Hva mener du med ekstreme, da? Og hva mener du med vanlige kristne? JV er i hvert fall mer aktivt praktiserende enn ett gjennomnittlig medlem av statskirken.

Jeg kan jo sitere litt fra bladet jeg fikk. Tar bare med deler av det, men mener det jeg har tatt med er representativt. Tipper denne artikkelen er litt inspirert av alt englepratet som er for tiden:

Budskaper fra de døde?

Bør vi prøve å komme i kontakt med de døde? Det finnes mange historier om noen som skal ha hatt samtale med de dødes ånder. En kvinne i Irland ble kontaktet av et åndemedium, som sa at hun natten før hadde hatt samtale med Fred, kvinnens mann. Men Fred hadde dødd noen uker tidligere.

(Her hopper jeg over litt av storyen om Fred og mediumet).


Hvordan så forklare slike historier? Et knep demonene bruker, er å utgi seg for å være den døde, i dette tilfellet Fred. Hvorfor gjør de det? For å vende folk bort fra det bibelen lærer, og for å svekke deres tillitt og tro på Jehova. Ja, Satan og demonene villeder mennesker....... (forsetter videre i samme dur).


For meg er dette helt hinsides, og jeg oppfatter det som mer ekstremt enn hva jeg kan huske vi lærte på søndagsskolen. Hørte aldri noe om demoner der? Men kan jo hende jeg bare ikke fulgte med helt. 😛

En ateist er en som er overbevist om at det ikke finnes noen gud, sånn jeg opplever det. Så da er det vel agnostiker du er når du ikke har en overbevisning i den ene eller andre retningen?

Joika skrev:

Kan jeg kalle meg en agnostiker? Eller faller jeg i kategori ateist?

Hedningepakk.

I følge ordboka avviser agnostikere at det er mulig å vite om det finnes en gud. Jeg synes ikke det er noen motsetning mellom å mene det og å mene at de gudene som presenteres av f.eks de største verdensreligionene fremstår som usannsynlige og ulogiske.

Ellers har jeg vært borti folk som forsåvidt definerte seg som Jehovas vitner, men var ganske slappe i praksis, men jeg tror nok de er sjeldnere enn de som definerer seg som "statskirkekristne" uten å gjøre noen stor ståhei ut av det. Det er liksom litt mer ekstremt å gå på dørene for å omvende folk enn å ta en tur i kirken på julaften hvert skuddår.

United skrev:

En ateist er en som er overbevist om at det ikke finnes noen gud, sånn jeg opplever det. Så da er det vel agnostiker du er når du ikke har en overbevisning i den ene eller andre retningen?

Mitt spørsmål er egentlig om dette er en overbevisning som bør respekteres, eller er man da automatisk fritt vilt for feks Jehovas vitner? For meg så virker det som at de som tror det ene eller andre, mener at man MÅ ta et standpunkt i den ene eller andre retningen. Mitt standpunkt er at jeg ikke har noe standpunkt. 😛

Jeg vil påstå at Jehovas er mer ekstreme både i praktiseringen i forhold til hva som er akseptert blant JVs medlemmer og at de har ên sannhet. De regner seg som kristne, men de tror ikke på treenigheten. For dem er det ên gud.

En ateist avviser at det finns noen form av en gud, mens en agnostiker er åpen for at det kan være "noe".

Joika skrev:

Mitt spørsmål er egentlig om dette er en overbevisning som bør respekteres, eller er man da automatisk fritt vilt for feks Jehovas vitner? For meg så virker det som at de som tror det ene eller andre, mener at man MÅ ta et standpunkt i den ene eller andre retningen. Mitt standpunkt er at jeg ikke har noe standpunkt. 😛

Jeg tror nok at Jehovas vitner ser på alle som fritt vilt.

Katta skrev:

Jeg tror nok at Jehovas vitner ser på alle som fritt vilt.

Tja. Personen på dørstokke sa jeg hørtes åpen ut. Jeg er sikker på at jeg ikke var mer åpen der enn jeg er her, hehe.

Men ja. De har en litt i overkant aggressiv markedsføring. 😛

JV kom inn i hagen en gang jeg var ute med ungene og leika, og ikke ville de gå heller.

Katta skrev:

Jeg tror nok at Jehovas vitner ser på alle som fritt vilt.

Jeg er overbevist og uttrykt ateist, men det er ingen hindring for JV, slik jeg har erfart det.

Jeg er vant til å tenke på agnostikere som folk som ikke selv tror det finnes en gud, men som ikke ser bort fra at de kan ta feil, eller at det kan finnes en gud for andre.

Folk som ikke er sikker på hva de tror, kaller jeg vanligvis for tvilere.

Jeg er agnostiker. Jeg tror ikke selv, men tenker som så at det handler om tro og ikke viten. Ergo kan jeg ikke si at jeg har rett og de som tror tar feil. Men jeg tror ikke så mye som bittelitt en gang, og er altså ingen tviler.

For meg blir det veldig spesielt når JH i sin lære sier at det er bare et visst antall som skal komme til "himmelen" Til den som er Agnostiker/tviler Husk at Gud er kjærlighet og tror du på kjærlighet så tror du på det gode eller Gud.

Jeg regner meg som agnostiker og liker å gå i kirka ved enkelte anledninger - der siler jeg heftig. Jeg tar med meg budskapet om nestekjærlighet og sånt, men har store problemer med å svelge en god del av hovedpoengene ved kristendommen. Jeg tenker som så, at om det finnes en høyere makt eller kraft, så er det i grunnen det samme hva man kaller religionen sin og hva og hvordan man tilber - eller lar være. Det får være opptil den enkelte, så lenge det ikke går ut over andre; jeg anser ikke en religion som bedre enn en annen. Jeg misliker misjonering sterkt. Selv om jeg ikke kontant avviser at det finnes en høyere makt, så forventer jeg at folk respekterer mitt syn og ikke prøver å overbevise meg om at deres utgave av Gud er den rette. Min oppfatning er avklart nok for meg - jeg er ikke fritt vilt. Så det så.

Ugamra skrev:

For meg blir det veldig spesielt når JH i sin lære sier at det er bare et visst antall som skal komme til "himmelen" Til den som er Agnostiker/tviler Husk at Gud er kjærlighet og tror du på kjærlighet så tror du på det gode eller Gud.

Moderne misjonering?

Og joda, det går helt fint an å tro på kjærligheten og ikke tro på Gud.

Ugamra skrev:

Til den som er Agnostiker/tviler Husk at Gud er kjærlighet og tror du på kjærlighet så tror du på det gode eller Gud.

Sier du at hvis man tror på kjærlighet så tror man på Gud, eller gikk du god for at "det gode" kan være et gode i seg selv?

Jeg har alltid definert meg som ateist, og vet ikke om det er riktig. Jeg har ikke så mye som et fnugg av tro på at Gud finnes, jeg har også fint lite tro på overnaturlige ting. Jeg sier ikke at jeg vet at Gud ikke finnes, men jeg benekter det jo for egen del. Hvis man sier at man vet 100% sikkert at Gud ikke finnes kan man slik jeg forstår det uansett ikke være ateist, for da tror man jo at man er synsk og tror på overtroiske ting.

Jeg har fått en tro pga egne opplevelser, men jeg passer ikke inn i noen av religionene så jeg kaller meg ganske enkelt en troende. Jeg har lært en del om de andre religionene og mener at jeg religion ikke er viktig for å tro. Sikkert mange som er uenig med meg i det, men jeg står støtt i min tro. Når det har stormet som verst med kreften jeg lever med så har overraskende ting skjedd. Min tro har et symbol og det er dette