Hva syns DU barn bør kunne for å være hjemme/ute alene?

Rar overskrift men kom ikke på noe bedre. Mine gutter på 5 og 7 år er "ofte" hjemme alene dersom vi feks skal en tur på butikken, hente en av dem, en skal på fotballkamp i pøsregn osv. De får alltid valg om å bli med men koser seg hjemme alene, som regel er det bare en av dem hjemme, ikke begge to.

2. klassingen får av og til gå hjem rett fra skolen, uten sfo, og er hjemme alene i opptil 2 timer. 5 åringen er hjemme helt alene en 30-45 minutter og vi er aldri langt borte og alltid tilgjengelig på telefon. De kan begge bruke mobiltelefonen vi har hjemme og ringe oss. (trykker A for ringe til mamma, B for pappa, C for farmor og D for mormor!) Begge to er ansvarsfulle gutter og har omtrent aldri gjort noe galt. Står det en sjokoladeskål på bordet hadde de nok ringt før de hadde tatt seg en bit tror jeg! Minstemann sitter som regel foran tv eller med nintendoen dersom vi skal noe og jeg tror ikke han blunker engang når han ser tv!

2. klassingen går 2 km alene (eller med nabounger) hjem fra skolen (byggefelt), låser seg inn, finner havregryn osv og slapper av til vi kommer hjem. Han har sfo hver dag, men av og til (et par ganger i måneden) ser vi at det er godt for han.

Venninnen min ble helt stressa når hun fikk vite dette for tenk om det ble brann, farlige menn/tyver ringte på døra, andre unger kom på besøk, setter mat i halsen, fremmede ringte på telefonen og ungen sa han var hjemme alene, tordenvær, fremmede menn prøvde å bortføre dem hjemme, sende 2. klassingen alene inn på guttetoalettet osv osv. Så NÅ er jeg også Stressa.😱

Så da lurer jeg på; er jeg uansvarlig? Hva lærer du dine barn før de får være hjemme alene? Hvor gamle er de?

Tenker feks på: Hvilke rutiner har dere dersom det brenner/brannalarmen går ved falsk alarm? Gå ut på sokker uansett? Se seg om, dersom ingen tegn til brann ta på jakke, sokker, telefon og gå ut og ringe oss. Møtested? Vi bor i tett byggefelt men kjenner ikke naboene så godt ennå, men nabokona er stort sett hjemme og ville nok lagt merke til en brann.

Hva om det ringer på døren når barnet er alene hjemme. Får det lukke opp? Slippe inn kompiser? Hva om de ikke kjenner personen, hva sier de? (ha ytterdøra og verandadøra låst? men hva med brann)

Hva om det begynner å tordne? feks når skolegutten går alene hjem fra skolen/ute å sykler, hva gjør han da 2 km hjemmenfra? Hva om 5 åringen er alene hjemme når det tordner? skal han trekke ut kontakter til tv? Er det ok å spille nintendo i tordenvær?

Får barnet lov å spise all slags mat dersom det er hjemme alene, feks eple/frukt? fare ved å sette i halsen?

Har du fortalt noe til barna dine ang fremmede menn ute feks bli lokket med snop, kattunger, tenker nå på han som går på guttetoalettet alene og lommemannen osv. Hva sier man egentlig til barn uten at de blir skremte, men kanskje kan tenke seg om dersom de kommer oppi en slik situasjon.

Jeg har kanskje vært naiv men jeg tror det som regel går bra.

Poden begynte å være hjemme alene i korte perioder da han var nesten seks, hvis jeg husker riktig. Han har fått grundig beskjed om at han skal ut (på med sko og rett ut) dersom brannalarmen går, og så er han i stand til å ringe oss dersom han skulle ha behov for det. Vi bor i tredje etasje i en bygård, og det er "aldri" noen som ringer på (utenom venner, som pleier å ringe på forhånd), så vi har muligens ikke sagt noe om å ikke slippe noen inn - det kan jeg sikkert nevne for ham ved anledning. Vi har ikke noen regler om spising, men jeg synes det høres noe hysterisk ut å bekymre seg for om barn på den alderen skulle sette noe i halsen, med mindre de har problemer med spisingen, da. Og jeg har aldri trukket ut kontakter selv når det har tordnet, så det hadde jeg sikkert ikke kommet på ideen om å si til Poden heller. 🙂

Kort sagt: Jeg synes barna må være i stand til å få tak i voksne dersom de skulle få behov for det (ringe foreldre eller andre, eventuelt gå til nære naboer, hvis man vet at disse er hjemme), og at de må vite hva de skal gjøre ved brann eller brannalarm. Tyver, tordenvær og eplebiter i halsen er veldig små risikoer som jeg ikke ville bekymret meg over, men man må jo kunne stole på at ungene ikke brenner ned huset eller sager seg i beinet eller lager flom eller spiser farlige ting i skapet eller noe sånt, da.

Minsten her på straks 7 er av og til hjemme alene litt, som regel aldri mer enn en halvtime i slengen.

Han har telefon så han kan ringe, dessuten er det flere naboer rundt oss hjemme til enhver tid sånn at han aldri må gå langt for å få hjelp.

Går røykvarsleren skal han ut, uansett. Også om han oppdager røyk eller noe annet.
Vi har vindu ved siden av inngangsdøren, og han har fått beskjed om at han ikke får åpne for fremmede. Døren skal holdes låst.

Det har vel aldri vært aktuellt med spising siden det foreløpig er snakk om kort tid om gangen, men jeg kan ikke se for meg at jeg nekter han et eple om han er hjemme alene.

For meg handler det om modenhet, når de er klare for å være hjemme alene.
Alt av ytre ting som jeg ikke kan kontrollere gjør jeg mitt beste for å minske risikoen for men utover det kan jeg ikke fotfølge barna til de flytter hjemmefra fordi en slem mann kan komme og ta de.

Jeg syns ikke du er uansvarlig, guttemamma. Vi gjør omtrent som dere. Har en på 6 og ei på 9. Ungene er snare å ringe oss hvis det er noe, de vet at de skal gå ut hvis brannalarmen går, de holder døra låst og kikker i vinduet før de åpner. Vi bor i rekkehus og kjenner naboene godt, så de har flere de kan gå til om noe skulle skje. Det "verste" som har skjedd så langt, var at strømmen gikk en dag frøkna var alene hjemme, og at hun trykket feil kode på alarmen en dag hun kom hjem fra skolen, sånn at alarmen gikk. I begge tilfellene har hun gått rett til naboen (som er hjemme på dagtid) og ringt oss derfra.

Mat får de selvsagt spise. Jeg bekymrer meg ærlig talt ikke noe for at en 6 eller 9 åring skal sette mat i halsen.

Vi har forresten en sånn dings der vi manuelt kan utløse alarmen dersom det oppstår kriser som ikke utløser alarmen selv (altså andre ting enn innbrudd og brann), men den har jeg ikke tenkt på å vise ungene ennå. Tror kanskje det kan bidra til å gjøre dem mer utrygge, men vet ikke?

Svar på spørsmålet om hva de bør kunne: ringe oss med telefonen, nødnummer i tilfelle krise, gå til en nabo hvis noe skulle skje.

Glitterbarnet er snart fem, og foreløpig ser det ikke ut til at vi forlater ham hjemme alene på en stund. Vi har spurt om han vil være hjemme mens vi løper på butikken, noe som tar 5 minutter, men han vil ikke.

Jeg ser for meg at han bør kunne ringe, ikke slippe inn fremmede og gå rett ut hvis det brenner før han får være hjemme alene noe utover 5-15 minutter.

Jeg synes det dere gjør høres helt riktig ut i forhold til alder, modenhet, personlighet og hva de selv er komfortable med. Jeg har unger på 4 og 7 år (barnehage og 2 klasse) og de også er hjemme alene ved korte butikkbesøk, levere den ene osv… Han i 2 klasse går til og fra sammen kamerater, men har ikke vært alene hjemme rett etter skolen ennå, men jeg kunne nok godt ha gjort det. De vil helst være alene litt selv, og har ikke flyttet seg fra barnetv når jeg er tilbake. I mine øyne er det naturlig å gi frihet gradvis, og noen unger vokser på det og vil det tidligere enn andre.
I tillegg er jeg absolutt ingen katastrofetenker, og ser på risikoen for slemme menn, tordenvær, brann, sette i halsen osv som svært liten at sånt gidder jeg ikke bekymre meg for. Men vi har jo hatt prat om slemme mennesker, ikke prate eller bli med fremmede, ikke gå noe sted uten å sifra osv.
Jeg har faktisk ikke lært dem telefonen ordentlig ennå, og de har det ikke når jeg er borte, men det bør jeg nok gjøre veldig snart.

Man må se an ungene. Jeg synes ikke du er uansvarlig, jeg synes venninnen din er på nippet til hysterisk. Men igjen, det kan hende hennes unger er helt ulike dine og at det ville vært uansvarlig å la HENNES barn være alene. Unger er jo så forskjellige.

Min jente kan nok være alene en stund nå, men siden hun nekter å bruke telefon så tar jeg ikke den sjansen. Når hun har lært seg å kunne ringe oss så blir det noe annet.

Eldste mi liker ikke å være alene, så foreløpig er det ikke så aktuelt. Men jeg kan tenke meg at om et par år når broren er 6, så kan de nok forsøke på det. Vi får se. Så lenge de er på SFO, så er det ikke så aktuelt så mye ellers. Vi har ei lita tøtte som må passes på uansett, så en voksen er gjerne der likevel. Jeg har fått ordet sikkerhetslenke og kikkehull i ytterdøra, og det kan de da venne seg til å bruke når det ringer på. Det blir også mer telefonopplæring nå etter hvert. Eldste kan ringe på lagrede nr, men må vises litt mer i forhold til å slå selv om det trengs.

Jeg syns ikke du er uansvarlig. Det er jo du som kjenner barna dine best og evt vet hva de takler eller ikke takler.

Min gutt har mast om å få være alene hjemme i et års tid. Han er nå fem år! Han har vært alene etpar ganger mens jeg har henta jenta i bhg, det tar et kvarter. Det har gått veldig fint, men jeg har en snodig følelse i magen når jeg går fra han ...
Han har tydeligvis taklet dette veldig bra, mye bedre enn meg!!

Barn er forskjellige. Dine barn kan sikkert være alene, din venninnes barn kan det kanskje ikke.

Når mine blir eldre og skal være alene hjemme over lengre perioder er det et ønske fra meg at de skal kunne bruke telefonen og at de sjekker hvem som evt ringer på før de lukker opp døra (selv om vi bor på et relativt trygt boligfelt ...)
Jeg vil også kunne føle meg trygg på at ikke huset fylles opp med andre barn uten at vi foreldre vet om dette på forhånd og at de holder seg unna komfyr etc.

Min mormor var en klok dame. Hun sa alltid at det er med barn som med hester; Du må gi ut tømmer litt etter litt... Vi må altså tørre å slippe barna ut av vår kontroll - litt etter litt! Våre gutter (3, 7 og 10) er alene hjemme innimellom. Den minste kan være hjemme alene med eldstemann i 20 minutter, eldstemann er gjerne hjemme et par timer alene. Vi har - på lik måte som mange andre her - startet "smått" med å gå ut i 5 minutter, 20 minutter osv. Vår mellomste ringte meg 8 ganger på drøyt like mange minutter første gang han var alene.... Å trene barna til å bli selvstendige er ikke noen man kan starte med når de er 15! (men for all del: se an barnet ditt!)

Jentene mine får være hjemme alene i sånn hente-/levere situasjoner og sånn. Det blir nok ett år til at hun som går i 2.klasse nå får lov til å gå hjem etter skolen et par dager i uka og være alene hjemme til vi kommer hjem fra jobb. Når vi er avgårde så får de ikke ta venner inn, men de kan gå ut i hagen vår å leke. De får ikke gå avgårde noe sted før vi har kommet hjem igjen. Største tulla har fått seg en adressebok hvor hun har skrevet ned nummeret til alle i familien, så hvis hun er alene en stund så ringer hun gjerne bestemor for å snakke litt, eller en av oss om det er noe hun lurer på.

Akk - nå ble jeg bekymret.

Nei, altså mine er svært lite alene hjemme (6 og 8) men han på 8 er jo en mester i å bruke telefon, vi bor i borettslag og det er folk over alt.

Når det gjelder garderobe og do alene så liker jeg å ha litt kontroll, men jeg har faktisk måtte forklare litt for han på 8 siden vi går på svømming av og til og da må jo han være alene i herregarderoben. Ikke moro... Dette med lokking i bil og sånn har de snakket mye om på skolen faktisk.

:/

Mine eldste (6 og 8 år) går heim fra skola aleine og er heime fra 15 min til 1 time aleine. Det går veldig fint. Dei har telefon dei kan ringe til både meg, pappan, bestemor og bestefar. Ellers er dei heime aleine hvis dei vil hvis me skal kjøre andre, på butikken o.l.

Er du uansvarlig, så er jeg det også. Seks- og sjuåringen har vært endel hjemme alene det siste året. For sjuåringens del går grensa på en drøy time, det håndterer han helt fint. Seksåringen får bare være alene noen få minutter, men lengre om sjuåringen også er der.

Før de får være alene hjemme, må de skjønne hva brannalarmen er og vite hva de gjør med det om den går (UT). De må være til å stole på mhp at de ikke går ut på egen hånd uten å si fra, ikke bruker elektriske (varme) apparater, ikke slipper inn fremmede og ikke slipper inn kompiser uten å spørre først. De må kunne bruke telefon og de må kunne besvare telefon hvis vi ringer etter dem. De får heller ikke bruke kniv. Men kald mat får de spise som de vil.

Vesla har vært hjemme alene i korte stunder siden hun var ca. 5. Da kunne hun behandle hjemmetelefonen og ringe meg om det var noe.

Hun har vært ute alene veldig gradvis fra hun var ca. 3,5. Da begynte hun å gå alene til sin mormor som bor borte i gata rundt en sving. Da visste hun at hun skulle gå i grøftekanten og stå stille om det kom en bil. Ellers forventet jeg ingenting, men jeg så etter henne fra hagen og mamma så etter henne fra sin hage. Kun en bitteliten strekning der ingen av oss kunne se henne.

I fjor da hun var seks fikk hun gå fritt til to venninner som bor i nærheten. Da kunne hun grunnleggende trafikkregler og i tillegg kunne hun klokka nok til å komme hjem på et avtalt klokkeslett.

I år når hun er snart syv får hun gå alene til og fra skolen, hun får gå i en ganske stor radius hjemmefra, hun får ta med sykkelen til de som bor i nærheten og hun får være alene hjemme opp til en times tid. Det hun kan nå er:
-Klokka
-Grunnleggende trafikkregler
-Stoppe helt opp og gå i grøfta når det kommer biler
-Låse opp og igjen døra
-Bruke hustelefonen
-Grunnleggende kunnskap om nærmiljøet slik at hun ikke går seg bort

I tillegg bor vi et stille strøk der vi har kjente naboer, familie og venner på alle kanter.

Som andre sier, så er det viktig å se an barna.

Våre 2 eldste er hjemme alene. Oftest sammen, men de kan også være alene hjemme kun 1. Eldste på 9,5 år har sluttet på SFO og tar bussen hjem fra skolen hver dag. Enten går han hjem eller blir med kompiser hjem. han må alltid ringe og gi beskjed på hvor han er. Jenta på 8 år tar bussen hjem 2 dager i uken og det fungerer veldig fint.

De vet hva de skal gjøre om brannalarmen går, hvis vaktselskapet ringer fordi de utløste alarmen (har skjedd) og vet hva de ellers har lov til og ikke.

Minstemann på 6 år er en luring og får ikke lov å være hjemme alene eller alene sammen med søskene mer enn 5 min. Han skal kanskje få lov når han blir 18 år 😎

Jeg syns ikke du er uansvarlig så lenge guttene dine oppfører seg slik som du sier. Mine to har vært alene hjemme noen år nå. De har tlf og ringer hvis det skulle være noe. De vet at de skal ut hvis brannalarmen går. Jeg har ikke gjennomgått et "alt-mulig-kan-skje-scenario" med ungene.

Sånn generelt synes jeg det høres lenge ut å la en femåring være hjemme så lenge som en fotballkamp varer.

Min snart sjuåring er hjemme i 10 minutter mens jeg henter lillebror hos kamerat etc. og da kan han ringe meg hvis det er noe.

Poden er 4 og har enda ikke ønsket å være hjemme alene, men i det øyeblikket han ønsker det selv vil han få lov til det. Nå tror jeg ikke det kommer til å skje med det første, da.

Så lenge han kan bruke telefonen, og han føler seg trygg så er det greit at de får prøve seg.
Han går ut alene, men får bare holde seg i tunet her. Han har ruslet avgårde en gang, for å vise en venninne barnehagen sin, men det er også bare rett utenfor tunet. Vi har snakket om det etterpå, at om han tenker å gå noe annet sted enn rett utenfor så må han si ifra/spørre om lov først.

7,5åringen har tidligere ikke villet være alene hjemme eller gått hjem fra SFO alene men forrige lørdag ville han gå bortover veien til en jente i klassen.. så da kunne jeg jo ikke si nei. Hun varikke hjemme så han hadde gått etpar hus til og dro med seg 6 barn hjem.
Så han er på gli... vi tar det langsomt.
I dag ringte han selv til en klassekompis, fant nr. på klasselisten som er i en perm.
Når han skulle hjem så fulgte han med ned veien og gikk hjem alene.

Så han er ikke alene som dine men vi øver... han hører at andre i klassen er litt hjemme alene så jeg tror han tenker litt på det. 🙂