Romfolket, tigging og teltleirer

Noe av problemet er vel at de flytter mellom forskjellige barnevernsområder/kommuner, og at ingen dermed har ansvar for dem lenge nok til å kunne gjøre tiltak.

Jeg har bodd et år i Ungarn (men det nærmer seg 20 år siden). Det var helt utrolig å se hvordan en så stor andel av befolkningen kunne leve så fjernt fra resten av samfunnet kulturelt sett. Og privatiseringen har nok ikke gjort situasjonen noe bedre, så jeg har forståelse for at noen rømmer til Norge.

shute skrev:

I blant. For begge deler.

Det er ikke uvanlig at ungene er med på tur sånn april-oktober, og så slenger de innom skolen i blant resten av året.

-og noen er på skolen resten av året og følger vanlig læreplan med lovlig hjemmeskole april/oktober der ungene følger pensum og med kontakt og oppfølging fra hjemsted skolen....

Ellers sier shute mye klokt her.

Jeg ville bare komme med et lite innspill på at det er også hender at kulturene får til å ikke kjæsje helt vilt. Det finnes svært gode sigøyner foreldre også....jeg ser romfolk problematikken først og fremst som et fattigdoms problem.

era skrev:

-og noen er på skolen resten av året og følger vanlig læreplan med lovlig hjemmeskole april/oktober der ungene følger pensum og med kontakt og oppfølging fra hjemsted skolen....

Ellers sier shute mye klokt her.

Jeg ville bare komme med et lite innspill på at det er også hender at kulturene får til å ikke kjæsje helt vilt. Det finnes svært gode sigøyner foreldre også....jeg ser romfolk problematikken først og fremst som et fattigdoms problem.

Jeg synes det blir for enkelt å se på det først og fremst som et fattigdomsproblem. Jeg kjenner tilfeller hvor det er kultur og ikke fattigdom som er hovedutfordringen.
Dette gjelder også de som kalles "reisende" i Norge.

Det finnes svært gode foreldre blant romfolket og det finnes noen som følger tett opp med hjemmeskole, men disse utgjør ikke noen stor utfordring for samfunnet heller.

Hvis man ser på det som et fattigdomsproblem først og fremst tror jeg ikke man klarer å møte utfordringene på en god måte. Et vanlig fattigdomsproblem lar seg enklere løse med jobbtilbud, støtteordninger og støtte i hjemmet. Her er det gjerne nomadetilværelsen og "selvvalgt" (i den grad man kan kalle det selvvalgt om det er eldre i familien som bestemmer) livsmønster.

Det virket veldig fremmed på meg hvordan en familiefar kunne velge å selge juggel på dørene framfor å ha en helt normal betalt jobb når han hadde mulighet. "Friheten".. Det å kunne reise. Det å leve det livet man alltid har gjort. Det var svaret.
Dette kan være en kattepine blant de yngre som kanskje har lyst og behov for å bryte mønsteret. De trenger ikke å være fattige.

Det er alltid vanskelig å snakke på gruppeplan fordi det alltid er noen som skiller seg ut. Slik er det jo også blant romfolk, men det er noen faktorer på gruppenivå som skiller seg ut i utfordringer med å møte kulturen.

Jeg mener fattigdomsproblem i konteksten "Romfolk, tigging og teltleire". Fastboende og tilreisende tror jeg må behandles adskilt og har svært forskjellige utfordringer.

era skrev:

Jeg mener fattigdomsproblem i konteksten "Romfolk, tigging og teltleire". Fastboende og tilreisende tror jeg må behandles adskilt og har svært forskjellige utfordringer.

Dette er jeg veldig enig i og prøvde å si noe om dette lengre opp.

Mrs. S skrev:

Det er ikke slik at alle nordmenn er vokst opp i luksus heller. Jeg kunne si mye om dette, men jeg velger å la være.

Jeg syns det er utrolig teit å slenge ut en sånn påstand for deretter si at msn egentlig ikke ville si det. Fattigdommen vi opplever i Norge er ikke i nærheten av den som finnes i øst-Europa.

Tallulah skrev:

Jeg syns det er utrolig teit å slenge ut en sånn påstand for deretter si at msn egentlig ikke ville si det. Fattigdommen vi opplever i Norge er ikke i nærheten av den som finnes i øst-Europa.

Da jeg ble født, bodde mine foreldre i en tømmerkoie uten vann eller strøm, de har aldri kjørt bil/eid bil, jeg er riktignok over førti men ettersom jeg voks opp så jeg hvor stor forskjell det var på hvordan vi bodde, og andres liv. Jeg husker så mange ydmykelser knyttet til hvordan jeg så ut, var kledd osv. I 1977 bodde vi i et "hus" som var iskaldt, vinduer tettet med avispapir, kun kaldtvann på kjøkkenet og ikke bad.

Jeg har aldri sultet, men jeg hadde enorme kariesangrep og må leve med utrolig stygge tenner siden pålegget var sukker strødd på margarin, og ingen brydde seg om å følge opp med tannpuss.

Likevel hadde ikke jeg den verste oppveksten, jeg har en halvbror som fikk livet totalt ødelagt, jeg klarte tross alt å komme meg i arbeid. Jeg liker bare ikke å snakke om dette, jeg erfarer at folk flest har vanskelig for å fatte det. Vennligst ikke siter meg, jeg vil antagelig fjerne dette.

Mrs S, jeg skjønner at det ikke har vært greit, og jeg skjønner godt at du ikke vil snakke om det. Jeg syns ikke du har noen grunn til å føle at du må fortelle om oppveksten din, det var ikke slik ment. Jeg beklager hvis min krasse kommentar fikk deg til å føle det.

Allikevel er fattigdom mye mer utbredt i østeuropa og verre enn det du beskriver. (uten at det betyr at det du har opplevd er ok)

era skrev:

-og noen er på skolen resten av året og følger vanlig læreplan med lovlig hjemmeskole april/oktober der ungene følger pensum og med kontakt og oppfølging fra hjemsted skolen....

Absolutt. Takk for understrekingen, jeg har nok en tendens til å farges av at de jeg møter ikke er de som virker optimalt i foreldrerollen.

Jeg er dog ikke enig i at det er snakk om et rent fattigdomsproblem. Min opplevelse er at mye handler om et oppriktig ønske om å bevare sin kultur, selv om denne kulturen har mange aspekter som kræsjer grundig med verdisynet i f.eks den norske majoritetskulturen.

Så kan man jo diskutere i hvilken grad det er universal omsorgssvikt å gifte bort sin tretten år gamle datter til fetteren på sytten all den tid begge barna opplever at de ønsker det der og da, og femten år senere er skjønt enige om at det var en bra greie og at de ønsker det samme for sin datter. Men det har jo, som smilefjes sier, en del til felles med kjønnslemlestelse.

era skrev:

Jeg mener fattigdomsproblem i konteksten "Romfolk, tigging og teltleire". Fastboende og tilreisende tror jeg må behandles adskilt og har svært forskjellige utfordringer.

.......

Det er ikke så lett å snakke om fastboende og tilreisende når det er snakk om en del mennesker som lever et nomadisk liv og som ikke har fast adresse. Hvor passet kommer fra sier lite om hvor man bor.

Veldig mye av samfunnet vårt er lagt opp mot "fastboenhet" og det at man forventes å ha en adresse over tid.

Mennesker som bor i norge og har tilgang på norske velferdsordninger med ulike kulturforskjeller og utfordringer og folk med tre mnd turistvisum uten tilgang til dass og husly, kan ikke sammenliknes selv om bestefedrene deres kanskje er fra samme område.

Tiggingen er noen ganger veldig pågående, og de fleste av dem ville lett ha kunnet jobbet istedenfor. Jeg gir derfor ikke til denne typen tiggere, selv om jeg gir til narkomane.

Angående barna syns jeg det er vanskelig å kritisere det vi anser som omsorgssvikt, når de selv mener dette er deres kultur, og en villet og anderledes prioritering enn den vi velger.

Etter min erfaring finnes det to forskjellige grupper rom folk. I ungarn er det veldig mange helt vanlige familier med hus og jobb. Ett godt eksempel er naboen til svigers. Rom folk med jobb og hus, ett lite hus og 8 barn men hus. Ved siden av de bodde det en annen rom familie uten jobb og noe til hus. Når den yngste datteren fikk ett barn i en alder av 13, valgte den veletablerte rom familien å adoptere det lille barnet, slik at den kunne få en bra oppvekst. Dette kjempet de for lenge,og fikk det gjennomført. Mor har muligheten å se barnet sitt men er evig takknemlig for den familien for at de hjalp barnet hennes. Det er mange i ungarn med ordentlige jobber og veldig få faktisk som lever en slik livsstil som som sett her i norge. Ytterst få bor på gaten og det finnes fattige folk i alle folkegrupper.

Så også en dokumentar om rom folket fra romania på nrk. Og der var det mange som hadde hus, ikke strøm og innlagt vann men hus. De sa at grunnen til at de hadde reist var at de var lovt arbeid. Desverre tok bakmennene og tok fra dem pengene de haddet tjent fra tigging. Dette ble en slags menneskehandel hvor de ikke hadde muligheten å dra tilbake selv om de ønsket det. Mange hadde til og med betalt for å komme til land som norge og frankrike. Det er dette bakmennene tjener seg rike på og annen form for svindel kriminalitet. Og det er dette norge burde sette en stopper for og sende de tilbake ut av landet. For om de blir sendt hjem for ikke bakmennene tjent penger heller.

Det jeg tror jeg vet:
- Samfunnet har forsøkt å intervenere overfor norske romfolk/Romani (jeg aner ikke forskjellen, if any) i større grad tidligere. Det gikk til dels dårlig, til dels katastrofalt (ref. kollektiv preventiv omsorgsovertagelse på 50- og 60-tallet, og generelt "tater-problematikken")
- Reisende ønsker ikke det samme av et godt liv som oss som ikke reiser. Dvs. de ønsker selvsagt noe av det samme, men ikke hele pakken.
- Noen familier er rene kriminelle nettverk.
- Romfolk på turistvisum er organisert tigging, det er ikke reelle 30-åringer med skumle nevrologiske lidelser.

Det jeg følertenkermenertror:
- De må da ønske det beste for barna sine, de også? De KAN da ikke ønske et liv med tigging og fattigdom og grensekriminalitet for de neste generasjonene? Vi må da GJØRE noe?
- Hvis jeg gir til turisttiggerne, støtter jeg opp under organisert ... om ikke kriminalitet, så i hvert fall en type næring jeg ikke ønsker skal være en del av samfunnet. Og så lenge det lønner seg, vil de fortsette.


Jeg føler meg aldri så FrP-er som når jeg hører meg selv tenke om dette. Heldigvis har jeg stort sett vett til å holde kjeft.

Jeg drar opp igjen denne tråden. Problemet har vel ikke akkurat blitt noe mindre? Nå bor jeg ikke i Oslo da, der hovedproblemet er, men det er mye om det i media nå.

Spesielt ift romfolket, som camper i parker etc.

Jeg så på nyhetene i går at de i Bergen krever registerering av alle som skal tigge, og at det visstnok skal funke ok? Men jeg vil også tro at omfanget er noe helt annet i Oslo, og problemet er vel at mange ikke vil registerere seg - fordi de ikke vil oppgi identiteten sin?

Jeg synes problemstillingene er vanskelige, men jeg synes at det må gjøre noe. Det fungerer jo dårlig sånn som det er i dag, og det hjelper lite at politikere og politi skylder på hverandre, og skuffer ansvaret bort.

Jeg syns at de som liker campinglivet kan campe på campingplasser der det er tilrettelagt for slikt.

Jeg blir litt usikker på hvilke forventninger Romfolk har til det norske samfunnet. Både når det gjelder myndigheter eller innbyggere. Er det naturlig at det skal tilrettelegges for en campingplass midt i byen? Er det rimelig å anta at avføring og søppel slås hardt ned på av både bydelsleger og politi. Er det overgrep av politiet å be folk flytte seg fra steder hvor det er ulovlig å oppholde seg (ie campe), og er det da opp til myndighetene å finne et sted de kan være?

Også blir jeg litt oppgitt over at en rommann(?) i dag lar seg intervjue, og krever penger for å returnere. Er dette en folkegruppe som på ingen måte tar eget ansvar, eller er det gjengs at fingeren rettes mot andre for å fikse egne problemer.

Unnskyld, men jeg skjønner at folk i Oslo er lei.

Jeg har vel alltid ment at tranpilleselgerne og telefonabonnementpusherne har vært ufattelig mye mer irriterende enn tiggerne, men disse teltcampene blir i overkant feil, det har gitt en uggen stemning i parkene. Det er ikke lov, enkelt og greit, og da ser jeg ikke hvorfor de ikke skal fjernes på samme måte som nordmenn som camper ulovlig i parker blir fjernet.

På den ene siden er det veldig mye med romkulturen jeg ikke liker, på den andre siden er jeg heller ikke for tvangsintegrering a la 60-tallet. Men utgangspunktet må være å forlange at alle i Norge følger norske lover. Jeg syns det blir helt feil å opprette nye lover på grunn av at en etnisk gruppe oppleves som et problem. Saken i Bergen der romfolk ble dømt for menneskehandel og mishandling av barn tror jeg blir den riktige veien å gå. Og så bør barnevnet få større fullmakter over alle barn.

Hadde jeg bodd i Oslo skulle jeg jaggu benyttet meg av tilbudet fra Folkerfolk og ansatt noen tiggere til å luke i hagen eller male huset. Under 4000/pers er det til og med lovlig.