Har du mat-tabuer?

En annen, og jeg gjetter for mange uforståelig, greie jeg har er at jeg misliker å spise sammen med barn. Mine egne går greit (men liker bedre å spise uten dem ved bordet). På jobb vil jeg ikke spise i klasserommet. På leirskole syntes jeg ikke noe om å måtte spise alle måltider i spisesal med 70 unger hele uka.

Mange voksne synes jeg er supert å spise sammen med.

Det kan vel ikke kalles tabu ikke å spise innmat, ikke for min del i hvert fall. Jeg spiser det ikke, men ikke på grunn av kultur/religion. Rett og slett fordi jeg synes det er ekkelt. Jeg har en hang up på at animalske produkter (som regel kjøtt, da) jeg skal spise må være rene, altså ikke blandingsprodukter. Tenker av og til at det hadde vært lettvint å ta med en pakke kjøttboller fra butikken, men gjør det aldri i "frykt" for hva de egentlig inneholder. Får noia av tanken på MUK, brusk, slimhinner, you name it. Uæh. Derfor blir kjøttbollene laget selv, av karbonadedeig. Som flere her, spiser jeg ikke foie gras pga dyrevelferdshensyn, ei heller scampi pga grumsete oppdrettsnæring.

Kan man løsrive "jeg synes rett og slett ekkelt" fra kultur så enkelt?

Hva folk synes er ekkelt ser ut til å henge ganske tett sammen med kultur.

Guava skrev:

Kan man løsrive "jeg synes rett og slett ekkelt" fra kultur så enkelt?

Både og, tror jeg. Syns man det er ekkelt fordi det ikke er vanlig å spise i sitt miljø/område er det kulturbetinget. Er det noe man syns er ekkelt selv om "alle andre" spiser det er det individuelt. Ref min sønn som hater alt med pudding- og gelékonsistens.

"Ekkelt" pga smak og tekstur er annerledes enn "ekkelt fordi jeg ikke orker tanken på det", syns jeg.

Polyanna skrev:

"Ekkelt" pga smak og tekstur er annerledes enn "ekkelt fordi jeg ikke orker tanken på det", syns jeg.

Ja, men begge deler kan være kulturpåvirket.
Jeg synes heller ikke det er å lett å skille de to bestandig. Når man er få i et miljø som synes noe er ekkelt er det lite kulturpåvirket, men at vi nærmest kollektivt synes larver er ekkelt å spise, mens det enkelte andre steder er helt kurant mat har med kultur å gjøre.
Med smak og konsistens går det også mye på vane, men enkelte konsistenser er mer regnet for ekkelt enn andre. De to henger dog sammen.

Mange her til lands synes det å suge marg ut av bein er veldig ekkelt. Hva handler det om? Man spiser gjerne kraft, men det å suge/ grave ut marg som tidligere var helt ok og regnet for bra mat har blitt til noe "ekkelt" i vår kultur.
Jeg vil tro at en del henger det på konsistens og det at bein er ekkelt. Bein er likevel bare ekkelt i enkelte former.

Guava skrev:

Kan man løsrive "jeg synes rett og slett ekkelt" fra kultur så enkelt?

Hva folk synes er ekkelt ser ut til å henge ganske tett sammen med kultur.

Ja, godt poeng. Jeg tenkte mer ut fra min personlige smak. Jeg spiser for eksempel helst ikke svinekjøtt heller, men vil si det handler om smak – og at jeg synes det er litt ekkelt – mer enn at det er kulturelt/religiøst betinget, slik det er for mange andre. Og kanskje dermed også lettere å akseptere? Innmat har jo vært veldig vanlig i norsk kosthold fram til ganske nylig, likevel virker det som om svært mange misliker det. Kultur eller smak? Eller resultatet av mange ubehagelige levermiddager i barndommen?

Ikke lett å definere her, altså, men det er heller ikke poenget, tror jeg.

Polyanna skrev:

"Ekkelt" pga smak og tekstur er annerledes enn "ekkelt fordi jeg ikke orker tanken på det", syns jeg.

Enig!

Guava skrev:

Sånn apropos tabu.
Har dere noe forhold til makrell-tabu?
Jeg er oppvokst med makrellfiske og spiste meg lei på det i oppveksten.
Her vi bor nå hører jeg fra eldre en tabuaktig skepsis til makrell og det handler ikke om smak, men mer om at det er en ufisk som det var knyttet myter til.

Mannen spiser ikke makrell, det er agn.

Jeg er ganske altetende, men insekter går ikke ned.

Jeg er først og fremst veldig åpen og prøver det meste, men liker kanskje at ting er litt, kan jeg si "kamuflert" første gangen jeg spiser det dersom det er noe veldig rart. Trodde for eksempel alle blodprodukter var tabu for meg, helt til jeg spiste masser av "black sausage" i Portugal som jeg likte godt. Det var først etter flere dager jeg fant ut at dette var blodpølse. Godt navn black sausage, forresten. Høres jo utrolig mye mer delikat ut enn blodpølse. Jeg liker veldig godt rått kjøtt og rå fisk, snegler, østers, kanin, froskelår og flere andre ting som er tabu for andre. Ikke så glad i innmat, men det går greit så lenge jeg ikke vet det (eller hvis tilbehøret er veldig godt slik at det totalt sett blir godt selv om en bit av selve tingen ikke er så god). Tror jeg har spist insekter men da har de vært knust og ikke sånn at jeg så bein og hode. Hadde jeg blitt spurt om jeg ville ha apekjøtt eller type digre brunsnegler og larver og innsekter, hadde jeg sagt neitakk, men hadde det vært kamuflert, hadde jeg smakt.

Hund og katt vil jeg absolutt ikke spise, men kan ikke garantere at jeg ikke har fått det i meg på reiser. Tror og håper ikke det.

Jeg synes det er litt interessant å se at de aller fleste av dere har enkelte ting fra dyre/sjømat/insektverden dere ikke spiser og ikke orker tanken på.
Jeg har samme følelse når det gjelder alt som har vært i live. Bakgrunnen for at jeg tenkte tanken/fikk aversjon i utgangspunktet, var erkjennelsen av at vi som mennesker ikke er så veldig forskjellige fra ganske mange skapninger. Fisk kan jeg finne på å spise hvis jeg føler jeg må, men dyr kommer jeg aldri til å klare å spise noen gang igjen.

Appelsin skrev:

Jeg synes det er litt interessant å se at de aller fleste av dere har enkelte ting fra dyre/sjømat/insektverden dere ikke spiser og ikke orker tanken på.
Jeg har samme følelse når det gjelder alt som har vært i live. Bakgrunnen for at jeg tenkte tanken/fikk aversjon i utgangspunktet, var erkjennelsen av at vi som mennesker ikke er så veldig forskjellige fra ganske mange skapninger. Fisk kan jeg finne på å spise hvis jeg føler jeg må, men dyr kommer jeg aldri til å klare å spise noen gang igjen.

Rent fysisk er det veldig spennende hvor like vi er. Vi slakter hjemme og gutta synes involler er veldig spennende og en gris er veldig likt menneske både i størrelse og proposjoner. Vi ser på hjerte og finner de forskjellige kammerorkester og årene som de lærer om på skolenen. Og lungene som er så lette og rare i konsistens.
Å følge maten fra mat til bæsj pleier å være en vinner.
Men vi har ingen motforestillinger mot å spise dem da. De er fysisk like.

Dyr spiser også dyr da. Vi er lik dyra, dermed spiser vi også dyr.

"Kammerorkester" Floksa.

Lille*My skrev:

Dyr spiser også dyr da. Vi er lik dyra, dermed spiser vi også dyr.

"Kammerorkester" Floksa.

Ja. Jeg så den etterpå og syntes den var så morsom at den fikk stå
Hjertekammer kammerorkester same same.