Jævla kjerring! #%&!

Appelsin skrev:

Ja, er ikke det sykt irriterende?!?!

Hjemmefra kjører jeg alltid ut fra høyre til noe "alle" antar er forkjørsvei,
og opplever stadig vekk å få snerrende blikk og gestikulasjoner fra sjåføren fra venstre dersom jeg prøver å kjøre ut. Har de ikke hørt om høyreregelen liksom??

Esme skrev:

Hm, det vet vi strengt talt ikke uten at vi sitter på hverandre mens den andre kjører bil. For alt vi vet så kan det være at om jeg sitter på en av Värmlandsturene dine og du freser rundt i 90 og slipper gassen av sånn at vi skrenser gjennom 90 graders svinger i 89 km/t og du sier at "Jeg mener faktisk at dette er nødvendig, Esme" at jeg prøver å si at jeg er enig, men siden sentrifugalkraften har dradd munnvikene mine over øreflippene så greier jeg ikke å si noe annet enn "Iiii. Iiii."

Eller at når jeg kjører i Telemark så er det først når vi kommer bak gamle Hølje Kåsekåsa som aldri har brukt noe annet enn 2.giret og som har blikket stivt festet på veien 0,3 m foran bilen at når jeg sier "Se, Kanina, dette kan da for pokker ikke være nødvendig" at du er enig, bortsett fra at du får det ikke med deg fordi du har irritert deg over saktekjøringa mi sånn at du holder på med selvskading sånn at du skal ha en god grunn til å rusle deg av i fart når vi passerer Notodden sykehus.

Men om du alltid synes at absolutt alle kjører for raskt så er vi nok ikke helt enige om hva som er nødvendig eller ei. Jeg synes omtrent halvparten av andre sjåfører kjører for raskt og den andre halvparten for langsomt.

Appelsin skrev:

Ja, er ikke det sykt irriterende?!?!

Hjemmefra kjører jeg alltid ut fra høyre til noe "alle" antar er forkjørsvei,
og opplever stadig vekk å få snerrende blikk og gestikulasjoner fra sjåføren fra venstre dersom jeg prøver å kjøre ut. Har de ikke hørt om høyreregelen liksom??

smilefjes skrev:

Her jeg bor er det vikeplikt for den som har oppoverbakke. Spesielt når det er vinter. Alle vet det, og det fungerer strålende det altså.

siljemoren skrev:

Er det et boligområdet du kjører ut i fra? For her jeg bor er det mange forkjørsveier som ser ut som og komme fra butikkområdet, men det er også bolighus der som ikke alle som ikke er kjennt vet om.

Iset skrev:

Noe av det som irriterer meg mest er når folk som har vikeplikt, kjører som rallyer mot kryssene og bråbremser rett ved avkjørselen, slik at vi som kjører der får hjerteinfarkt og ikke tror de skal stoppe. Hva fader tenker de med?

safran skrev:

Du er sikker på at du ikke kjører ut fra et gatetun, appelsin?

Appelsin skrev:

Jada.
Når jeg kjører ut fra mitt eget tun, vet jeg å holde meg innenfor til de andre har kjørt forbi
:fikk lappen i fjor for svarte og kan alt ettersom jeg kjørte med kjørelærer i detta strøket:

( )

Chiffre skrev:

Jeg er ikke sikker på hva du mener med "fartsregulering" her. 80 km/t er standard fartgrense utenfor tettbygd strøk, og fartsgrensen blir ikke satt ned pga. svinger eller veibredde. For at veien skal få høyere fartsgrense enn 80 må den derimot tilfredsstille krav til kurvatur, bredde osv.

Esme skrev:

Etter det jeg finner så settes fartsgrenser på hovedveier, dvs riksveier og europaveier og slikt, (altså, som sagt, småveier og slikt hvor man ikke ser fartsskilt har generell fartsgrense på 80 km/t) ut fra hvordan veien er utformet, hvordan lendet er, om det er oversiktilig eller ei, om det er mange avkjørsler, og det blir også til en viss grad tatt hensyn til faktisk fartsnivå, f.eks 85% percentilen, dvs den farten 85% av kjøretøyene holder seg under eller gjennomsnittsfarten.

gajamor skrev:

Jammen Kanina da, alle vet jo at han Anton går kveldsskiftet på verftet denne uka, og da er han ferdig kl 1715, og med hans vanlige sykkelhastighet er han kommet til sving nr 3 nå. Det er ingen grunn til å bremse i de to første svingene. Og det er bare Runar og Kåre som er på elgjakt i helga, og teigen deres er bak sving nr. 7, så det er veldig liten sjanse for å treffe elg de første svingene. Dessuten har ikke han Pelle politi kommer over ferja i dag, så det er ingen fare for fartskontroll.

Chiffre skrev:

Jada, avkjørsler er viktig for fastsettelse av fartsgrense, og noen strekninger med stor trafikk og/eller mange ulykker har fartsgrense 70 km/t, men hvor finner du reglene om utforming av veien og faktisk fartsnivå?

Når det gjelder hovedveiene, ser vi ofte at disse kan være skiltet med alt mellom 70 og 110 km/t. Hvor det er hvilken fartsgrense kommer mye an på hvordan veien er utformet. Er det fysiske midtdelere mellom kjørebanene? Hvor bred veiskulder er det? Hvordan er sideterrenget, er det fjellknauser og tett skog eller åpent lende? Er det en eller flere filer? Hvor mange på- og avkjørsler er det på strekningen? Hvordan er kryssene utformet? Er det krappe eller slake svinger langs veien? Alt dette og mer til er med på å avgjøre hvilken fartsgrense som settes. Men i bunn og grunn kommer alt tilbake til den samme grunntanken: Hva tåler en menneskekropp dersom ulykken er ute.

Prinsipper for fastsettelse av fartsgrenser

Fartsgrenser kan fastsettes etter ulike prinsipper, som medfører ulike fartsnivåer og har ulike konsekvenser for framkommelighet, trafikksikkerhet og miljøforhold. Fire prinsipper har vært drøftet internasjonalt (Nilsson og Roosmark 1976, Jørgensen med flere 1985, Vägverket 1997):

1. Å tilpasse fartsgrensen til faktisk fartsnivå, uttrykt f eks ved 85% fraktilen (den fart 85% av kjøretøyene holder seg under) eller gjennomsnittsfarten. Tanken bak dette er å sette fartsgrensen slik at de fleste overholder den.
2. Å variere fartsgrensen etter vegstandarden, uttrykt f eks ved veggeometri eller antall avkjørsler pr km veg. Veger med god geometri eller få avkjørsler gis høyere fartsgrense enn veger med dårlig geometri eller mange avkjørsler.
3. Å fastsette fartsgrensen på grunnlag av menneskets toleransegrense for biomekaniske støt (Nullvisjonsfartsgrenser). Fartsgrensen bør da ikke være høyere enn 30 km/t på veger der fotgjengere ferdes, ikke høyere enn 50 km km/t i kryss der motorkjøretøy kan treffe hverandre fra siden, og ikke høyere enn 70 km/t på veger der møteulykker mellom motorkjøretøy kan forekomme.
4. Å velge fartsgrensen slik at de samlede samfunnsøkonomiske kostnader til å avvikle trafikken, det vil si summen av ulykkeskostnader, tidskostnader, kjøre*tøys driftskostnader, miljøkostnader og vegholdskostnader, blir lavest mulig. En fartsgrense fastsatt etter dette prinsippet kalles optimal fartsgrense.

I praksis brukes nesten alltid en blanding av de ulike prinsippene for fastsettelse av fartsgrenser. I Norge legges det stor vekt på avkjørselstetthet når fartsgrenser fastlegges. Det legges også vekt på om gang- og sykkeltrafikk er blandet med biltrafikk eller atskilt fra denne.

m^2 skrev:

Det er ikke ofte jeg har fått fingeren i trafikken men når det har skjedd har jeg sørget for øyekontakt, smilt, også geipet tilbake 😀 Også kjørt rolig videre. Hehe.