Facebook og venner ...

Mandarin skrev:

Om man sletter noen, vil de få beskjed om dette?

Nei!

Jeg samler ikke på venner, men har noen periferte på lista mi, som f.eks folk jeg gikk på barneskolen med og som jeg kanskje ikke har sett på 15 år. Det er da gøy å se bilder av de og finne litt ut om livet deres.

Ellers avviser jeg de jeg ikke vil ha der.

Jeg har heller ingen elever på vennelista, der er jeg konsekvent.

Slettet en i dag.

Mandarin skrev:

Om man sletter noen, vil de få beskjed om dette?

safran skrev:

Nei!

...men de vil nå uungåelig legge merke til at du ikke er oppført på deres venneliste lenger, da. 😉

Jeg syns facebook var morsomt i starten, men nå har jeg slettet profilen. Det dukket plutselig opp mange gamle som jeg ikke har noen interesse av å ha kontakt med. Og jeg er nok for pinglete til å takke nei, eller å slette de. Så da slettet jeg meg istedet.

Zoë skrev:

...men de vil nå uungåelig legge merke til at du ikke er oppført på deres venneliste lenger, da. 😉

Det er sant, men jeg tviler på at hun som jeg nå endelig har blitt kvitt, gjør det. Hun har over tre hundre "venner" og jeg har ikke snakket med henne siden 1991.

Jeg "adder" ikke folk jeg ikke kjenner. De blokker jeg med en gang, så slipper jeg mer mas. Er det noen jeg kjenner fra tidligere, så legger jeg de til i lista mi. Er jo litt gøy å se hvordan ting har utviklet seg for andre også

Ellers sletter jeg folk som maser meg ned med alt mulig fjas. Det gidder jeg ikke. Har akkurat hatt en kjempe opprydning på siden min.

I begynnelsen var jeg skeptisk, men nå godtar jeg de fleste jeg har et eller annet forhold til. Jeg ser på det som en morsom nettverksgreie der jeg har alt fra tidligere klassekamerater til bestevenner til familie til kolleger og perifert eller mindre perifert bekjente og nettvenner. Ikke har jeg noen personlige opplysninger utover navnet mitt og hvem jeg er gift med, og ikke bruker jeg facebook som album eller logg over hva jeg holder på med fra time til time. Det er helt greit å legge til mer perifert bekjente som ønsker å ha meg på lista.

Magica skrev:

Jeg har heller ingen elever på vennelista, der er jeg konsekvent.

Ingen elever og ingen foresatte.... Mine elever er heldigvis for små enda, men jeg avviste en forelder som ville ha meg på lista.

Jeg var veldig kresen i begynnelsen - da takket jeg kun ja til de jeg ville ha stoppet opp og pratet med om vi møttes tilfeldig. Nå inkluderer jeg også noen som jeg bare er på hils med. Enkelte "addere" tar tydeligvis ikke hintet når man har ignorert forespørslene deres en 4-5 ganger, så av og til har jeg akseptert en fremling, for så å fjerne vedkommende fra vennelisten kort tid etterpå. Det er jo slik at dustemikler fra fortiden gjerne har andre dustemikler i omgangskretsen sin, og da har man en storm av dustehenvendelser før en vet ordet av det. :arrogant:

turi skrev:

Jeg syns facebook var morsomt i starten, men nå har jeg slettet profilen. Det dukket plutselig opp mange gamle som jeg ikke har noen interesse av å ha kontakt med. Og jeg er nok for pinglete til å takke nei, eller å slette de. Så da slettet jeg meg istedet.

Samme har jeg gjort

Kriteriet mitt er om jeg ville hilst og vekslet et par ord om jeg traff dem på gaten. Hvis ikke, avslår jeg. (Noen av FB-vennene mine er riktignok rene nettbekjente som jeg kanskje ikke har møtt engang, men dem kjenner jeg jo gjerne langt bedre enn mange andre jeg har på listen.) I tillegg til folk jeg faktisk omgås nå for tiden, og FP-ere, er det gamle klassekamerater (og en lærer), noen søskenbarn, venner i utlandet/andre byer som jeg ikke har så mye RL-kontakt med lenger, og noen nåværende og tidligere kolleger.

Det er et par stykker jeg vurderer å fjerne, eller i alle fall blokkere for applikasjoner, fordi de fyller opp newsfeeden med så mye tull. Men jeg har ikke giddet.