Dalai Lama inn bakveien

Stanghelle beskylder i en kronikk i dagens Aftenposten regjeringen for å være feige og ynkelige, etter at Stortingets presidentskap sier blankt nei til å møte Dalai Lama ved hans Norgesbesøk for å markere at det er 25 år siden han fikk Nobels Fredspris. Visepresidenten ser helst at han ikke engang bruker hovedinngangen, men bruker en annen dør.

Verken kongehuset eller regjeringen skal møte ham heller.

Hva syns dere? Jeg syns uttalelsen om å gå bakveien er helt ekstrem, og det gir en rekke svært uheldige diskrimineringsvibber. Eller syns dere det er greit for å etablere et godt forhold til Kina som virkelig er i ferd med å etablere seg som en superpower?

Feighetens hus
Kommer til å følge Dalai Lama inn hovedinngangen

Jeg synes det er feigt og ynkelig, særlig av stortingspresidenten som tidligere var leder av Tibetkomiteen på Stortinget.

Men det er jo ikke akkurat noe nytt at Norge opptrer feigt pga. egeninteresse.

Jeg er dypt og inderlig sjokkert.

At de klarer å leve med sin egen feighet! Folk som tidligere løp etter Dalai Lama og var sprengfulle av stolthet over å få møte ham og sole seg i glansen, gjemmer seg nå bak "privat besøk" og "ingen formell henvendelse".

Det er virkelig, virkelig pinlig! Jeg håper at befolkningen på et eller annet vis markerer sin avstand mot avgjørelsen.

Skammelig, rett og slett.

Jeg leste Stanghelles kronikk i morges, og jeg synes den var knallgod. Utrolig pinlig, rett og slett!

Det er veldig typisk norsk utenrikspolitikk. Næringslivsinteresser går foran det meste.

Jeg er nesten målløs. De burde skamme seg!

Jeg ble spurt om dette i en meningsmåling i ettermiddag. Jeg svarte at jeg synes Erna Solberg og Børge Brende har håndtert dette dårlig. Og det mener jeg.

En annen sak er at jeg også synes det er skremmende at Kinas makt nå strekker seg så langt at en slik feighet synes nødvendig for norske politikere.

Jeg hadde virkelig håpet dette ikek skulle skje, vi gjør knefall for penger og makt. Hva kan vel Norge si til andre etterpå. Ingen ting tyder på at mine egne partifavoritter ville oppført seg bedre. Flaut.

Ordentlig ordentlig flaut.

Jeg har lyst til å toge på utsiden av hotellet til Dalai Lama med en svær parole som sier "I welcome you with all my heart" og gjerne med en liten "fuck China" i hjørnet. Jeg blir i det barnslig når jeg hører om slikt tull.

Norge sliter med sitt forhold til Kina, men klarer vi oss ikke ganske greit uten?

Tjorven skrev:

Norge sliter med sitt forhold til Kina, men klarer vi oss ikke ganske greit uten?

Vi klarer oss sikkert, men det er klart det vil være svært tøft for mange i Norge. Det er endel arbeidsplasser som beror på vårt samarbeide med Kina.
Det hele er klart pinlig, men ikke noe politikere med fler ville gjort om det var helt uten betydning for Norge. Så det er feighet, ja.

Norges handel med Kina har økt sterkt de siste årene. Kina er vår største handelspartner i Asia, både på eksport og på importsiden, og vår tredje viktigste handelspartner etter EU og Nord-Amerika.

emm skrev:

Vi klarer oss sikkert, men det er klart det vil være svært tøft for mange i Norge. Det er endel arbeidsplasser som beror på vårt samarbeide med Kina.

Men dette samarbeidet er jo så godt som ødelagt allerede, etter at fredsprisen gikk til Liu Xiaobo.

Jeg skjønner godt at Kina er en attraktiv forretningspartner, og vil nok bli mer og mer viktig fremover. Samtidig så syns jeg virkelig ikke man skal la alle prinsipper fare.

Det er så typisk norsk: Vi skal liksom være så himla engasjerte i menneskerettigheter og miljø og alt som er bra, men så fort det koster oss noe, så snur vi.

Dette er så opprørende at jeg har nesten ikke ord, og man kan søren ta begynne å lure på hvilken vei dette landet vi bor i er på tur nå.
Når man legger dette til kampen om reservasjonsretten er jeg virkelig bekymret for hvilken retning vi går i, der makthensyn veier tyngst. 🙁

Dette er er oppe i Stortingets spørretime nå.

Jeg hører på.

Hva er praksis når det er andre "private besøk" på Stortinget?

Jeg synes regjeringen helt klart plikter å sørge for norsk næringsliv, noe annet ville vært rart. Men så går det selvsagt en grense et sted, hvor den går må jo den enkelte regjering selv vurdere. Samtidig møter de seg selv i døra så det synger etter, og det blir klamt. De bør være relativt flaue.

Selv stemte jeg ikke Høyre i år, men var heller ikke veldig negativ til å ha dem i regjering. Jeg må virkelig si de skuffer, i sak etter sak.