Hvor fornøyd hadde du blitt?

Min venninne Yppolb har bursdag i morgen. Mann og minste sønn syns det blir styr å gi gave i morgen pga str, så den ble lite høytidelig levert i ettermiddag.

Hun har flere ganger sagt at hun ønsker seg en trompet eller skalljakke. Eller helst et bidrag til det da. De har ikke for vane å kjøpe gaver i 10 000 kroners klassen. Så hun pakker opp da. Koselig kort som minsten har laget. Stor og tung pakke. Og det er en ny micro!

Yppolb klarte ikke helt å skjule skuffelsen. Sitat:"Seriøst NNN? Micro??"
NNN: "Ja, jeg vet at det er en litt sånn fellesgave. "
Yppolb: "Eh, ja riktig! En fellesgreie, og ikke noe man kanskje ønsker seg til bursdagen sin om man ikke er spesielt interessert?"
NNN: "Jeg visste ikke hva du ønsket deg..."


Nå lurer Yppolb på om hun kanskje er litt utakknemlig? Hun burde kanskje blitt glad for en micro? Det hender jo faktisk at hun bruker den til tining noen ganger i året.

Jeg hadde begynt å grine...

Jeg hadde vel ikke blitt sånn superglad akkurat (har ikke mikro, ønsker meg det heller ikke).

tniaS hadde nok også blitt relativt skuffet over å få en sånn tydelig "felles"-gave presentert som bursdagsgave.

Hadde det vært avtalt på forhånd kunne man jo spilt med, men når man har et klart ønske?

Jeg hadde blitt glad - hvis vi trengte ny micro. Men jeg blir stort sett alltid glad, så jeg bør egentlig ikke regnes med. Diamanter og blomster er vel omtrent det eneste jeg ikke hadde blitt glad for.

Da kan du jo kjøpe skalljakke for pengene du ikke trenger å bruke på micro.

Igjen - hvis dere trenger micro altså.

Saint skrev:

tniaS hadde nok også blitt relativt skuffet over å få en sånn tydelig "felles"-gave presentert som bursdagsgave.

Hadde det vært avtalt på forhånd kunne man jo spilt med, men når man har et klart ønske?

izzI ( ) også

Jeg vil mye heller ha en bitteliten ting tilpasset smak og ønsker enn en diger ting jeg ikke ønsker meg. Så ja, litt skuffet hadde jeg nok blitt. 😮

En micro?

Jeg hadde blitt drittsur! Lenge! Veldig lenge!!!

Input skrev:

Jeg hadde begynt å grine...

Hun var vel ikke så langt unna akkurat. Men skjerpet seg kraftig av hensyn til barnet.
Joda. De "trengte" forsovidt ny micro. I den forstand at den de allerede har ikke kan brukes til micropop. Som Yppolb uansett ikke er spesielt begeistret for.

Mannen hennes har bursdag i mai, og foreløpig er utsikten til gave for hans del nye kjøkkenhåndklær. :barnslig skuffet:

Min venninne adlitam hadde blitt superskuffa, og ikke klart å legge skjul på det. Mannen min har dessuten fått beskjed om at man skal ha personlige -men gjerne nyttige, for all del - gaver til bursdagen, med mindre man spesifikt ønsker seg noe til fellesskapet. Det trenger ikke være dyrt, men det skal være til meg. Jeg hadde blitt mer glad for en 200 grams sjokolade enn for mikrobølgeovn.

Jeg hadde ærlig talt ikke blitt kjempeglad for microovn, nei. Da ville jeg blitt mer glad for parfyme eller nydelige blomster eller noe annet som var til meg. Ikke micro eller noe annet nyttig for familien. Jeg vil heller motta et personlig og fint kort enn en (for meg)upersonlig gave.

Jeg hadde blir kjempeskuffet. Og hadde ikke klart å skjule det.

Kjøkkenhåndklær.

Usikker på hva min venninne ville gjort, men jeg hadde gitt kjøkkenhåndklær. :hvasøren:

Bloppy skrev:

Hun var vel ikke så langt unna akkurat. Men skjerpet seg kraftig av hensyn til barnet.
Joda. De "trengte" forsovidt ny micro. I den forstand at den de allerede har ikke kan brukes til micropop. Som Yppolb uansett ikke er spesielt begeistret for.

Mannen hennes har bursdag i mai, og foreløpig er utsikten til gave for hans del nye kjøkkenhåndklær. :barnslig skuffet:

Kjøkkenhåndklær? Nei, det er for snilt.

Dobørste.

Jeg hadde blitt skuffet.

Jeg hadde kjøpt støvsugerposer om jeg var deg.

Skuffet. Nei, sur egentlig.

Micropop må jo være bra bursdagsgave i mai?

Jeg synes vel det var litt dårlig gjort å benytte noens bursdag som anledning til å kjøpe en bruksgjenstand som husholdningen trenger, men som bursdagsbarnet selv hverken har ønsket seg eller får nevneverdig glede av. Jeg hadde absolutt blitt skuffet. Jeg ville heller hatt en liten og billig ting ment akkurat for meg enn noe stort og relativt dyrt hvor giveren hadde helt andre ting enn min glede i tankene.

Jeg hadde blitt forferdelig lei meg. Ikke over at det var en praktisk gave, men det var jo ingen gave i det hele tatt!!! Og at han ikke hadde giddet å høre etter/huske hva jeg faktisk ønsket meg.

Og, jeg kjenner meg selv, jeg hadde IKKE lidd i stillhet. Jeg skulle nok klart å komme opp med en mesterlig martyrheten selv-forestilling. (Jeg er verden beste martyr. Jeg er en så god martyr at dersom det var OL i martyrhet, så hadde jeg latt være å vinne, med vilje. )