Jeg elsker det her. Jeg bare elsker det.
Og det blir så stille ute når det snør, har dere noen gang hørt hvor stille det er når det snør?
Jeg er livredd for å kjøre bil på glatta, så redd at jeg kun kjører til barnehagen og nærmeste butikk (kun 50 sone hele veien og veldig kort og kjøre) så lenge det er glatt eller fare for at det blir glatt. Jeg er ikke utenfor kommunen for å si det sånn.
Men sånn er det bare, og sånn har det vært i de 25 årene jeg har hatt lappen. Jeg har innfunnet meg med det og blir ikke deprimert av den grunn, gjør unna all shopping utenfor byen i god tid før vinteren kommer. Må jeg absolutt et sted alikevel så tar jeg toget.
Jeg er en frysepinn uten like. Jeg fryser kjempelett derfor blir det ikke mye pynting om vinteren fra min kant. Jeg pynter meg om sommeren, når vinteren kommer er jeg superpraktisk. Ullundertøy og ullsokker, jeg har mellomlag, drøssevis av varme gode jakker, skikkelige votter, luer og skjerf. Og ikke minst varmt, varmt fottøy. Jeg fryser aldri ute om vinteren, men jeg kler meg like godt som ungene. Ikke noe høye støvletter og tynn kåpe her, det koser jeg meg med i de andre årstidene.
Det blir en helt annen atmosfære inne med en gang snøen kommer. Jeg får en helt spesiell ro i kroppen. Det blir så lunt, koselig, det blir så mye deiligere å være inne å pusle med ting. Det blir liksom lunt rundt huset. Jeg blir litt liten, så fort snøen kommer husker jeg plutselig så mye fra min barndoms vintre. Julebakst og juleforberedelser, nybakte boller, varm kakao. Vintersport på tv på dagtid, det er noe helt spesiellt med det. Jeg ser ikke på det, men jeg har det på, jeg nyter lydene. Det minner meg om da jeg var liten, det sto alltid på, og alt var så trygt og godt når man var liten. Eller det må i alle fall ha vært det om vinteren for den følelsen får jeg kun da.
Måke snø. Jeg elsker å måke snø. Ingen andre får ta snømåkingen min, den vil jeg ha selv. Det skal være sagt at jeg ikke har store plassen å måke, noen ganger skulle jeg ønske den var litt større. Men da måker jeg litt hos de to gamle nabokjerringene også.
Jeg kan fint gå ut og måke en lørdagskveld, veldig gjerne. Jeg elsker kvelder hvor det snør så masse at jeg kan måke flere ganger i løpet av en kveld. Og hvis mannen kan smøre brødskiver og koke kakao mens jeg måker så er jeg bare verdens lykkeligste.
Ake. Med ungene. I akebakken. Det er helt herlig. De koser seg glugg ihjel, til og med størstesnuppa på 24 år. Og i år skal jeg jaggu ake med lille barnebarnet også.

Han skal få akebrett av bestemor. Helt klart.
En snølykt på verandaen, en kjempestor en, med masse lys i. Vi ser den fra sofaen når vi sitter inne og varmer oss etter endt utetur. Det er jo helt herlig.
Måke bilen om morgenen. Det er jo bare kos, skrape is er kjedelig.
Og det er så utrolig deilig å komme inn når man har vært ute i snøen og kulda. Man merker virkelig at man kommer inn, rød i kinnene, og så barnslig og kosete at man vrenger av seg alt og bare tusler rundt i stillongsen resten av kvelden. Med tykke hjemmestrikkede ullsokker.
And on, and on, and on.
Joda, det er helt herlig å sitte på plattingen utenfor campingvogna en sen sommerkveld, se utover vannet, høre gresshoppene, nyte solnedgangen og livet. Men det er noe med vinteren også, og jeg skjønner at jeg er totalt gal. Jeg vet det. Og i dag er jeg helt ute og kjører, nesten hormonell, for jeg er så utrolig lykkelig for at den første snøen ligger ute nå.
Jeg ser nå at jeg har skrevet et gedigent innlegg med bare pjatt, håper virkelig dere har skjønt det for lenge siden og ikke fortsatt sitter og leser om denne gale, gamle kjerringa sine snåle gleder.
Og leser dere enda, spør meg midt i mars, om jeg fortsatt elsker vinteren så skal jeg love dere at dere får et annet innlegg enn dette. For da er jeg lei, møkklei.
Nei nå får det være nok, snakk om å kuppe sin egen tråd.