Sitter jeg foran i en bil, føler jeg et ansvar for å chatte med sjåføren (etterslep etter to somre med haiking Irland på kryss og tvers, og venninna mi og jeg bytta på å sitte foran og bak hver andre gang. Ha ha - hun fikk takk og lov ansvar for å føre samtale med den katolske presten.
Sitter jeg bak, slipper jeg som regel unna med å svare ja og ha om sjåføren prøver prate. Jeg suger hoppetau på smalltalk med fremmedfolk.