Folk som smatter når de snakker

Jeg blir gal av å høre på det! Folk som må komme med en smattelyd etter hver eneste setning! Skjønner dere hva jeg mener? I går var det ei jente som holdt tale utenfor kirken da vi skulle på julegran-tenning. For det første snakket hun så høyt at jeg trodde jeg skulle blø ut ørene, og for det andre smattet hun etter HVER eneste setning! Sånn; "Nå skal vi tenne julegranen, *smatt*, og så venter vi på Jesus blablabla".

Er det bare jeg som får spader av det? Min mor mener jeg er psyk, hun legger ikke engang merke til det. Jeg takler det så dårlig at jeg nesten ikke klarer å være på stedet, i går måtte jeg nesten bare snu og gå hjem. :vanskelig:
Det er faktisk MANGE som gjør dette, tror ikke det er bevisst. Mange av venninnene mine gjør det også, men det er ikke så ille som hun dama i går, heldigvis.

Jeg synes du er veldig dramatisk i uttalelsene dine rundt det.
Jeg synes det er ekkelt når folk er veldig tørre i munen, slik at man hører det når de snakker, liksom.
Da får jeg lyst til å gi dem et glass vann.
Innlegget ditt, med at du får kreft av det, etc, reagerer jeg egentlig mer på enn jeg gjør på folk som gjør det du beskriver. :ærlig:

Kreft? Du får kreft av å høre folk smatter?

Joda, mange lyder kan være irriterende, men det er "bare" å jobbe med det. Du klarer ikke endre alle andres irriterende vaner og uvaner, men må derimot jobbe med din egen toleranse.

Tenker dette ikke var svaret du ville ha

Gjør jeg det? (Tror ikke det, og håper ikke det heller, siden jeg får angst av det jeg også. )

Jeg er veldig dramatisk når det kommer til dette ja, for det vrenger seg i hele meg når jeg hører det, jeg blir kvalm. Men det er nok bare meg det er noe galt med, siden så mange gjør dette. Jeg har jo ikke bare perfekte sider jeg heller.

Dette med kreft var bare en liten "morsomhet" for å sette det på spissen, men av hensyn til ømfintlige kvinnfolk skal jeg heller fjerne det. :godhjertet:

Jeg får forresten helt spader av å se folk snakke når de har spytt, eller enda verre; halvstørknet spytt, i munnvikene. :grøss og gru:

Ms.Lee skrev:

Gjør jeg det? (Tror ikke det, og håper ikke det heller, siden jeg får angst av det jeg også. )

Ja, du har gjort det flere ganger.
Men du er ikke den verste.

Jeg lover å slutte. *smatt*

Jeg synes ikke det er ømfintlig å reagere på at du sier du får kreft av noe.
men en tanke ufølsomt. Av deg. 😉
Noen her har et forhold til kreft, og det er liksom ikke noe jeg synes er noe å spøke med.
Min tante ligger i skrivende stund for døden av kreft, flere i vår familie er rammet av det.
Så bare en liten påminnelse til deg om at akkurat det var litt teit, liksom.

Ja jeg skjønner jo at noen reagerer. Selv har jeg en veldig svart form for galgenhumor og kan spøke meg alt, også min egen tidligere helse. Min mor har KOLS og MS og spøker ofte med det, så jeg har vel tatt det fra henne og hennes familie som har spøkt med sine egne og familiens sykdommer. Ikke fordi de vil være stygge, men for å ufarliggjøre det, på en måte. Men siden jeg ikke kjenner folk her inne så burde jeg tenkt på det, tenkte ikke over at en så liten setning kunne skape "oppstyr", jeg er nemlig ikke vant med at det ikke kan spøkes med. Men jeg har lagt det på minnet nå og skal ikke gjøre det mer. 🙂

Synd med tanten din, Line. Jeg har selv mistet mange nære familiemedlemmer og min mor er som sagt dødssyk, så det er en grusom situasjon å være i.

Jeg lot med ikke fornærme av det, altså. Egentlig tenkte jeg bare sånn generelt, og ga et par eksempler.
Men blås i det.
Jeg reagerer som sagt på at folk er tørre i munnen, og synes det er ekkelt å høre dem snakke. Særlig på tv. "Gi den mannen/damen et glass vann!", kan jeg fort vekk finne på å si til tv'n.

Leit med moren din!

Jeg har en i familien som spiser med åpen munn. HELT åpen, du kan omtrent se hva han spiste til frokost mens vi spiser middag (når vi er hos dem). Herlig, hva?

Ja det skulle vel ikke egentlig dreie seg om kreft dette.. så jeg skal si hva jeg mener om smatting da.

Jeg syntes det er ufattelig irriterende. Men ikke mer irrterende enn han nordlendingen jeg datet som hadde tykke L'er. Det hørtes bare HELT kåla ut.

Jeg må bare fnise litt. Jeg snakker litt sånn som Iset tror jeg, selv om jeg foreløpig ikke har fått kreft av noe. Jeg tør ikke tenke på hvor mange sinnsyke og sinnsykes familier jeg har såret eller fornærmet, for ikke å snakke om alle de med mark, de matte, gale, kvalme, gærne, dårlige, sprøe og alle de sjuke og syke i sin alminnelighet og de som kjenner dem. Dessuten har jeg nok hisset på meg de som eventuelt er i helvetet, himmelen, Moss, sjøs og steder hvor pepper'n gror. Og hvis det stikk i strid med min overbevisning skulle finnes en Gud og en Jeeezus, så er jeg sikker på at de kommer etter meg hvert øyeblikk så ofte som jeg roper på dem.

Noe som også er ufattelig kvalmt er de som "knekker" opp hendene... :spy:
Jeg blir bare akutt kvalm av den lyden.

Jeg synes Iset er et ømfintlig kvinnfolk.


Selv har jeg problemer med å takle smattelyder, både i forhold til tale og spising, men det er mitt problem.

Kasia skrev:

Jeg må bare fnise litt. Jeg snakker litt sånn som Iset tror jeg, selv om jeg foreløpig ikke har fått kreft av noe. Jeg tør ikke tenke på hvor mange sinnsyke og sinnsykes familier jeg har såret eller fornærmet, for ikke å snakke om alle de med mark, de matte, gale, kvalme, gærne, dårlige, sprøe og alle de sjuke og syke i sin alminnelighet og de som kjenner dem. Dessuten har jeg nok hisset på meg de som eventuelt er i helvetet, himmelen, Moss, sjøs og steder hvor pepper'n gror. Og hvis det stikk i strid med min overbevisning skulle finnes en Gud og en Jeeezus, så er jeg sikker på at de kommer etter meg hvert øyeblikk så ofte som jeg roper på dem.

alfaCharlie skrev:

Selv har jeg problemer med å takle smattelyder, både i forhold til tale og spising, men det er mitt problem.

Det er akkurat det som er greia, det er ditt problem og noe du eventuelt må gjøre noe med. Et fint utgangspunkt i møte med andre mennesker.

Jeg har ikke lagt merke til smatting, men takk, takk. Nå kommer jeg nok til å høre det.

😉

Selvsagt er det mitt problem, jeg håper ingen tror at jeg er wonderwoman og faktisk KAN forandre alle mennesker jeg møter på?
Jeg synes bare det er greit å kanskje gjøre folk litt oppmerksomme på at det der er en litt nasty uvane (for det mener jeg det er), og så kan de velge om de vil fortsette eller tenke seg litt om. Jeg har som sagt uvaner selv og har forandret på mange av dem etter å ha fått beskjed av andre om at det muligens kan være litt irriterende.