Er det virkelig vanlig å glemme at man har barn i bilen?

...

"skulle ikkje du vært i barnehagen?"


Neida. Sjeldent jeg glemmer at jeg har unger i bilen. :slåss:

Mine barn lar seg ikke glemme så lett.

Jeg tror jeg er godt over gjennomsnittet distre, men jeg har aldri klart å glemme igjen barn i bilen. Dvs. jeg kunne nok gått fra et sovende barn i en bil rett utenfor nærbutikken, men ikke på en varm sommerdag, og iallfall ikke så lenge at det på noen som helst måte kunne vært fare på ferde.
Jeg har glemt igjen et barn i vogna inne på en butikk, da...

Det er ikke få ganger jeg har måttet snu på vei til jobb fordi jeg er blitt overrasket av en barnestemme fra baksetet som vil vite hvorfor vi kjørte forbi barnehagen. Men jeg har aldri gått fra ungene i bilen.

Det kunne aldri skjedd meg, gitt at jeg var ved mine fulle fem. Eller ikke ved mine fulle fem, kanskje, men noe ala det.

Jeg kunne glemt barn i bilen. Er veldig svimete og gjør veldig mye på autopilot, og et lite avvik er alt som skal til.

Jeg går ikke fra barn i bilen med vilje, og jeg har heller aldri glemt han der (ikke så aktuelt nå som han er snart 9 år heller), men jeg tror fint det kunne skjedd. Syntes det blir for dumt å si "aldri" i alle fall.

Jeg har kjørt rundt med barn i snart 26 år, og har ikke vært i nærheten av å glemme dem i bilen. Syns det er vanskelig å skjønne at det går an.

Jeg kan ikke se for meg at verken mannen er jeg kunne ha glemt barna, men så er jeg ikke den typen svimete. Jeg glemmer ikke lommebøker, nøkler eller mobil heller.

Jeg har glemt bikkja i bilen.

Til mitt forsvar så hadde vi ikke hatt ham så veldig lenge da. Men flaut likevel.

Tja. Jeg har vært mamma i syv år og aldri glemt et barn i bilen. Jeg kan dog skjønne at det kan skje. Om man har samme rutine hver dag, og man plutselig avviker fra denne og kjører på autopilot til jobb med et sovende barn i baksetet. Det er jo ofte sånn det skjer.

Forøvrig var det en tråd her for litt siden der folk med stor humor fortalte om alle de merkelige plassene de hadde glemt barnet sitt.

Jeg glemte et øyeblikk at jeg hadde ungen sovende i 2. etg. en gang. Det varte ikke lenger enn "Skal vi gå ut en tur? Nei, vent...", men likevel...

Jeg glemte minsten i bilen når han var 10 måneder. Han satt bakovervendt i et stort sete slik at han ikke var synlig når jeg så i speilet. Jeg hadde den perioden relativt lite søvn på øyet, så det var ikke alltid jeg var like med... Jeg dro ihvertfall på butikken, meg gutten i setet sitt. Han sa ikke et pip på hele turen(10 minutt). Jeg parkerte, svinset inn og begynte handlingen. Midt i handleturen (ca 10 minutt kanskje) fikk jeg for meg at jeg hadde glemt noe, og kom da på at jeg jo hadde da hatt med meg et barn på turen! I panikk løp jeg fra vogna, og så for meg gutten hylende i bilen, og en masse mennesker utenfor bilen. Men han satt så fornøyd i baksetet når jeg kom til bilen. Og ingen mennesker utenfor.( Heldigvis!)
Dette var ikke midt på sommeren, det var overskyet og ikke varmt, så det gikk fint. Men etter dette mener jeg ingenting om folk som glemmer barn i bilen, for jeg vet at det fint går an. Og bare så det er sagt, jeg er vanligvis ikke en svimete person sånn sett, har stort sett orden i ting.
Det var en fryktelig følelse å ha glemt barnet sitt. 🙁

Jeg har glemt barnevogna på postkontoret. Ikke så lenge, men dog. Jeg tør ikke garantere at jeg ikke hadde glemt barn i bilen heller, men det har altså ikke skjedd. Jeg har en slags radar som regner med at jeg har barn i bilen selv om jeg ikke har det, så det føles litt rart uten.

Men jeg har mer tro på opplysning om hvor farlig det er med varme og bil og hvor fort dette blir farlig. Jeg har latt barna vente i bilen et par ganger jeg angrer på nå som jeg vet hvor varmt det blir etter kun kort tid. Kortvarig ja, ikke ekstremvarme og alt gikk bra som forventet, men likevel.

Jeg kjører ikke bil selv, så for meg er det ikke mulig.

Men jeg tror nok at det kunne ha skjedd dersom jeg var i den rette modusen.

Oisann.. jeg tror tidklemma og stress har en god del av skylden. Veldig trist.. 🙁 Stakkars, husker han i spania som satt på kontoret sitt og plutselig husket han hadde glemt å levere datteren i barnehagen og løp ned i bilen og så var hun død.. var et par år siden tror jeg. 🙁

jeg har i ammetåka engang glemt hvor jeg la barnet. Hadde litt panikk da jeg våknet på sofaen og ikke fant han og innbilte meg at han lå ute i vognen, men vognen stod inne der var han ikke, heller ikke i sengen... plutselig fant jeg han... sovende i vippestolen, der jeg la han..


Nå har jeg ikke bil da, og jeg glemmer alltid noe, men jeg tror ikke jeg hadde glemt ungen sånn.. for som oftest når jeg er ute så skal jeg som oftest noe MED barnet.. og da merker jeg jo fort om de ikke er der.. Men det har hendt at jeg har ropt på dem og tror de er på rommet også plutselig husker jeg at de er på skolen/i bhg.. En i klassen min glemte lommeboken på taket av bilen... og kjørte rundt slik i 3 dager.

Se på denne artikkelen (med video): http://www.wcpo.com/dpp/news/local_news/UPDATE%3A-Reaction-To-9News'-Brenda-Slaby-Interview

Jeg opplever mange ganger at jeg tror jeg har glemt vesla, men det er de gangene hun er hos faren. Jeg ville nok trolig aldri ha glemt henne i bilen.

Jeg har glemt et barn i bilen, en gang. Utenfor huset. Hadde rukket å fylle kaffe og sette meg og begynne på den også, før jeg husket ham. Det var fælt.

Jeg har glemt flere ganger, alltid ved rutinebrudd, og vi hadde lite søvn når barna var mindre. Likevel har de aldri sittet alene i bilen, mer av typen kjører til jobb istedenfor til barnehagen.