Tenker dere praktisk eller estetisk når dere kjøper bil

Hattifnatten skrev:

Når jeg leser din prioriteringsrekkefølge mistenker jeg at du kunne blitt veldig trist om du kjørte vår bil.

Ja, vi har vraket (valgt bort) biler på grunn av at trangen til å gråte når man satt seg inn i de var så påtrengende
Jeg forstår utmerket godt at andre gir bæng i hvordan bilen man kjører ser ut eller føles altså. Men for meg er ikke bilen "bare" ett fremkomstmiddel. Det er frihet (og fart og morro). Og noe fornuftsmenneske når det kommer til materielle ting er jeg ikke : old school Madonna:


Jeg glemte å sette på økonomi og sikkerhet på prioriteringslisten. Vi hverken vil eller kan bruke ubegrensede midler på bil, selv om vi kanskje bruker litt mer enn mange (iallefall slik det ser ut i denne tråden) og vi ønsker selvsagt en sikrest mulig bil for de midlene vi har.

Vianne Rocher skrev:

Ja, vi har vraket (valgt bort) biler på grunn av at trangen til å gråte når man satt seg inn i den var så påtrengende
Jeg forstår utmerket godt at andre gir bæng i hvordan bilen man kjører ser ut eller føles altså. Men for meg er ikke bilen "bare" ett fremkomstmiddel. Det er frihet (og fart og morro). Og noe fornuftsmenneske når det kommer til materielle ting er jeg ikke : old school Madonna:


Jeg glemte å sette på økonomi og sikkerhet på prioriteringslisten. Vi hverken vil eller kan bruke ubegrensede midler på bil, selv om vi kanskje bruker litt mer enn mange (iallefall slik det ser ut i denne tråden) og vi ønsker selvsagt en sikrest mulig bil for de midlene vi har.

Jeg vil nå nesten påstå at det er mye fornuft i å tenke på hvordan bilen ser ut når man kjøper den. Det ligger mye penger i en bil, og for oss i hvertfall så er det viktig å tenke på at det er en bil som faktisk holder seg noenlunde i verdi, og ikke minst at det er en bil som folk faktisk vil kjøpe etter oss.

Praktisk står øverst, deretter at det er nok motor uten å være drivstoffsluker, gode kjøreegenskaper og at den er behagelig å kjøre.
At den er pen i tillegg er selvfølgelig et pluss 🙂
Sist jeg kjøpte bil hadde jeg anledning til å få i både pose og sekk, men det er jo fruen i huset som bruker den mest 😉
Bilen jeg kjører til daglig er mest billig og ganske god å kjøre. (Noe som er litt viktig da jeg kjører en del i jobben)

Vaar "nye" Chevvy van ble valgt baade paa grunn av den snertne "truffet av et tre" -looken som gir en slik fin boelgeeffekt i taket, god plass til bumperstickers og duct tape som holder doerene sammen, og at det er praktisk at den ikke kjoerer for langt mellom hver gang kjoelesystemet slaar lekk. Det er ogsaa viktig aa ha et visst minimum av bensinforbruk for aa stoette opp om den skrantne oekonomien her i USA, og det ville vaert upraktisk om varsellampene slo seg av da dashbordet ville blitt saa moerkt og trist.

Saa, hos oss er det altsaa begge deler. Prisen spiller ingen rolle.

Hattifnatten skrev:

Ja hvis man kjøper biler som man regner med å selge etter noen få år.

For oss som beholder biler i det uendelige så har det lite å si. Den forrige bilen vår solgte vi for 6000 kr. Den var pen.

Men hvorfor beholde en bil i det uendelige? Det er jo dårlig butikk...

Vi legger endel penger i bil, og vi har ikke råd til å la de pengene gå tapt. Derfor har vi ikke biler mer enn to-tre år, for å unngå det store tapet. Litt taper man selvfølgelig pr bil, men ikke all verden, om man har biler som holder verdien.

Det er mange som ikke skjønner dette regnestykket, men om man kjøper en bil til, la oss si 100 000, og planlegger å ha den til den dør, så er det 100 000 i tap. I tillegg så taper man også summen av alle reparasjonene som kommer etterhvert som bilen eldes. Altså går summen av innkjøp og vedlikehold ut i det store intet, og man får null og niks igjen for det.

Ved å ha en bil en periode, for så å selge til en pris som ikke betyr altfor stort tap, så sparer man dyre reparasjoner, og masse bry, for så å kjøpe en ny bil som er av nyere dato, gjerne med garantier slik at man sparer verkstedutgifter. I tillegg har man da en bil som er "up to date", både hva vedlikehold og ikke minst sikkerhet angår.

Jeg har i utgangspunktet ikke mye peiling på bil, men jeg er gift med en som er bil, både glad og gal, og det er søren ikke mye vi har tapt på biler, pga hans innsikt.

Jeg mener ikke at alle skal gå og kjøpe nybil fra forhandler og selge den etter to år, men jeg klarer ikke helt å se fornuften i å kjøpe bil og tenke at denne skal vi ha til den ramler fra hverandre. Det er dårlig butikk, både økonomisk og sikkerhetsmessig.

Vi regner med å ha bilen til den faller fra hverandre.

Hvis vi ser bort fra veiavgift, bensin, forsikring osv, som man må ut med uansett, har bilen vår så langt kostet oss 15000 kroner i reparasjoner. Fordelt på tre år blir det 420 kr i mnd, sånn omtrent. Det er da ikke så verst? Til vinteren må vi kjøpe nye vinterdekk, men ellers har vi ingen planer om å bruke noe særlig med penger på den før neste EU-kontroll om nesten to år. Billig bil.

Vi kjøpte en "ny" bil for 2 år siden. Og da valgte vi både etter sikkerhet, praktiske årsaker og utseende.
Men vi holder på å se etter en ny bil nå, en som er litt større slik at vi har bedre plass til hva det måtte være. En Volvo v40 er ikke store bilen når det kommer til stykket.

Jeg vil egentlig påstå at vi tenker praktisk. Vi kjører peugeot 5008. 7-seter og masse av plass. Tidligere hadde vi en Skoda Fabia, som vi likte godt, men hvor det ikke var plass til passasjerer utover familien og det savnet vi veldig.

Bilen får er ikke spesielt pen, men ble valgt fordi den var stor og praktisk.

Dog skal det sies at vi valgte å ikke ta med Citroen Berlingo i vurderingen siden vi synes den er så fryktelig stygg. Så vi har vel en viss estetisk sans også (selv om noen vil anse den som lav).

Vi tenker ikke så mye økonomi. Carrera kan skrive hva hun vil, men bil blir vel aldri noen god investering så det blir eventuelt bare snakk om å begrense tapet. Vi trenger bil og derfor har vi det. Vi har ikke den dyreste bilen, verken i innkjøp eller daglig bruk.

Praktisk, men den må være rød. 😛
Og Audi, det er en vakker bil. Har ikke det selv, altså. Aaaltfor dyrt.

Bil er da ikke investeringsobjekt. Hus er. Vi har lagt gjelda vår i hus, kan man si. Og når det gjelder hus teller både estetikk og det praktiske.

Tidligere, da vi hadde relativ trang økonomi, tenkte vi kun praktisk når det kom til bil. Praktisk og økonomisk (les; Toyota).
Nå tenker vi praktisk og estetisk, begge deler. Praktisk fordi vi har 4 barn, dermed er det 7-setere som er aktuelle for oss, og det er i utgangspunktet ikke de mest estetiske bilene. Men vi bruker også etter hvert ganske mye penger på bil, da må jeg absolutt også like designet på bilen jeg betaler såpass mye for. Estetikk, sikkerhet, komfort og økonomi, bruker vi over en halv million kroner på bil skal den oppfylle relativt høye krav til alt det der. Men jeg hadde ikke betalt masse penger for en upraktisk 7-seter selv om den var aldri så fin å se på, altså. Da ville jeg bare følt meg litt teit, en 7-seter bør i utgangspunktet uansett oppfylle en del praktiske kriterier.
En liten snerten ego-bil, derimot, den kunne gjerne vært mest fin og ikke så veldig praktisk.

Vianne Rocher skrev:

.............Det kunne ikke falt meg inn å kjøpe en bil som var stygg men superpraktisk. Syvseter, skyvedører og noe som ikke er tyskprodusert utgår m.a.o.

For oss er prioriteringslisten ca. slik: estetikk, kjørecomfort, motorkraft, miljøvennlighet, praktisk.

................

Hos oss er det vel litt sånn, om du bytter om på praktisk og motorkraft. Men det hører litt sammen.

Det er ikke helt enkelt med bil, det er mange biler som er totalt uaktuelle for oss. Litt sånn at DEN er uaktuell, det merket vil jeg aldri ha osv.

Kjørekomfort og god kvalitet er veldig viktig. Far kjører mye bil i jobb og kompromisser da mye på komfort, skal han orke å kjøre bil utenom jobb må han i det minste sitte godt.