Nabojenta, nå har jeg funnet ut hvor du fikk akkusativ-tanken fra, og den var slett ikke på jordet!

Fant svar i siste eksemplar av
Norsklæreren, der vi har en spalte som heter "Språkrådet informerer". Siste spalte heter "Om sammensetninger med e-fuge", og det viser seg at fuge-e har sin opprinnelse i gamle genitivsendelser i norrønt. Ikke akkusativ altså, men genitiv - et av de andre tre kasusene som fantes i norrønt.
Den vanligste genitivs-endelsen i norrønt var -s (den er opprinnelsen til fuge-s), men det fantes også andre endelser, -ar/-r/-a, som senere er blitt forvansket til -e.
Eksempel:
Norrønt: mjolk-r-kýr
Senere norrønt: mjolk-er-kýr
Moderne norsk: mjølk-e-kyr