Har jeg satt meg i en aldri så liten Jehovas Vitner-knipe her?

Hjelp!
I gamlehuset hadde jeg for noen måneder siden JV på døra, som delte ut bladene sine. Hun sa også et par setninger, og jeg sa bare høflig takk, og "jeg kan ble litt i dem". Jeg er nemlig håpløst elendig på kald avvisning.
En måneds tid etterpå dukket en bil opp i gården vår. Ei dame kom, presenterte seg, og sa at en av hennes venner hadde snakket med ei hyggelig ung jente sist de gikk her. Hun snakket to min, og ga meg nye numre av bladene deres. Jeg prøvde å være litt avvisende i kroppsspråket, men sa ikke annet enn "ok, jeg kan se på dem".
Neste måned gjentok det samme seg. Og så flyttet vi, så jeg tenkte ikke mer på den saken. Helt til en bil kjørte inn i gården her nå, og jeg straks dro kjensel på dama som kom ut av bilen. Jeg ba mannen åpne og avvise dem, men de spurte selvsagt etter meg. Hun sa at hun hadde sjekket meg opp på gule sider, og hadde på en eller annen måte funnet ut hvorfor vi hadde flyttet, og kondolerte med tapet av min far. Da begynte det å bli i overkant for meg, så jeg greide å få sagt fra litt. "helt greit å ble i bladene deres, der står det noe nyttig uansett religion, men utover det, er jeg overhodet ikke interessert. Vi er en gjennomsnittlig ikke-religiøs familie." Hun svarte med å si at de ikke var ute etter å frelse meg, men det er jo greit å bli opplyst. Hun sa hun kunne stikke innom med blader, og var jeg ikke hjemme la hun det bare i postkassa. Så dro de.

Jeg har i grunnen fått litt overdose av dem, men vet ikke hvordan JV fungerer eller hva de ønsker å oppnå med "opplysningen" sin.
Har jeg vært altfor imøtekommende kanskje? Må jeg be dem holde seg langt unna for å få slutt på misjoneringen?

Kan du ikke si at du ikke ønsker at de skal komme tilbake?

mamaria skrev:

Må jeg be dem holde seg langt unna for å få slutt på misjoneringen?

Ja.

mamaria skrev:

Har jeg vært altfor imøtekommende kanskje?

Du har ikke vært direkte imøtekommende, men heller ikke direkte avvisende. Litt uklar, med andre ord, og da vet du selv hvor tydelig du må ordlegge deg neste gang de dukker opp.

De tenker nok at det er håp i hengende snøre; du må informere dem om at fisketuren er slutt.

Veldig spesielt å følge etter når du flytter da, å søke deg opp på den måten. Du må nok bare sette foten ned og si at du er totalt uinteressert.

Jeg synes det er litt spesielt at de har søkt dere opp på den nye adressen.

Hattifnatten skrev:

De er nok veldig vant til å bli blankt avvist og derfor har de nok valgt å følge deg opp siden du ikke avviste dem brått.

Jeg har opplevd motsatt. Jeg inviterte dem inn og var godt forberedt. Jeg brukte deres bøker og deres oversatte greske nytestament. Jeg gikk løs på noen tolkninger av greske partisipper som jeg syntes var helt på viddene. Da ble de litt satt ut og de kom aldri tilbake. Jeg fikk aldri svar på spørsmålene mine.

Farmor, en ganske så religiøs dame, gjorde omtrent det samme - invitere dem inn og gikk inn for å omvende dem. Veldig effektivt mht å ikke få flere besøk.

Du må ikke ta imot noe fra dem, da kommer de tilbake.


Faren min gjorde det samme for mange år siden og da måtte han bruke tydelig språk for å få dem til å fatte at han hadde tatt imot de første bladene uten å vite hvem det var han fikk dem av.

Dette grenser til "stalking" i mitt hode, jeg hadde blitt helt panisk! Si klart og tydelig fra neste gang, ikke ta i mot flere blader, om de legger i postkassen din, send dem tilbake til avsender. Huff!

Hattifnatten skrev:

De er nok veldig vant til å bli blankt avvist og derfor har de nok valgt å følge deg opp siden du ikke avviste dem brått.

Jeg har opplevd motsatt. Jeg inviterte dem inn og var godt forberedt. Jeg brukte deres bøker og deres oversatte greske nytestament. Jeg gikk løs på noen tolkninger av greske partisipper som jeg syntes var helt på viddene. Da ble de litt satt ut og de kom aldri tilbake. Jeg fikk aldri svar på spørsmålene mine.

Hva satt du dem fast på? Jeg har nemlig prøvd i flere år å sette fast min far, men får det ikke til. Jeg kan visst ikke nok. Det hadde vært gøy å høre hva du gjorde. 😀

HI: de respekterer det greit om du høflig sier at du ikke er interessert.

Hattifnatten skrev:

Jeg har opplevd motsatt. Jeg inviterte dem inn og var godt forberedt. Jeg brukte deres bøker og deres oversatte greske nytestament. Jeg gikk løs på noen tolkninger av greske partisipper som jeg syntes var helt på viddene. Da ble de litt satt ut og de kom aldri tilbake. Jeg fikk aldri svar på spørsmålene mine.

Mine foreldre som er (såkalt) personlig kristne inviterte JV inn. "Vi blir nok aldri enige, men vil dere bli med inn, så kan vi be sammen?"
De fikk aldri besøk igjen, dette er over 30 år siden.

Hvis de ikke tar hintet mitt så pleier jeg å si at jeg er katolikk, muslim, buddhist, alt etter som.. Og da forsvinner de.

Milfrid skrev:

Farmor, en ganske så religiøs dame, gjorde omtrent det samme - invitere dem inn og gikk inn for å omvende dem. Veldig effektivt mht å ikke få flere besøk.

Fiiin taktikk!

Mannen pleier å avvise dem med å si at han har meldt seg ut. Det funker :-).

Jeg pleier å si at de kan gi bladene til noen som ønsker dem.

mamaria skrev:

Jeg prøvde å være litt avvisende i kroppsspråket, men sa ikke annet enn "ok, jeg kan se på dem".

Jeg tror ikke helt dette holder for å være avvisende, altså. Hva med å ta det som en øvelse i å være tydelig? Prøv å si det samme med ord som med kroppsspråk, det nytter ikke å ha et avvisende kroppsspråk hvis du veier opp for dette med imøtekommende og/eller unnskyldende ord.

Skilpadda skrev:

Jeg tror ikke helt dette holder for å være avvisende, altså. Hva med å ta det som en øvelse i å være tydelig? Prøv å si det samme med ord som med kroppsspråk, det nytter ikke å ha et avvisende kroppsspråk hvis du veier opp for dette med imøtekommende og/eller unnskyldende ord.

Hm, jeg gjør det motsatte jeg. Det kom noen JV-ere på døra i påsken og jeg sa "Jeg er ateist, så det er ikke noe vits i å snakke med meg. Hadebra, ha en fin dag!" mens jeg smilte og var blid.

Mer generelt da: JV-ere jo vanlige mennesker så om man sier tydelig at man ikke ønsker kontakt så skjønner de jo det, de gidder vel neppe å sløse med tiden sin heller. Bare si ifra at du ikke er interessert.

Jeg bruker å si det samme som jeg sier til telefonselgere/alarmselgere/betalingskortpushere etc. : "Nei takk, jeg er ikke interessert". Samtidig som jeg smiler mitt søteste smil. Det fungerer alltid helt utmerket.

Esme skrev:

Hm, jeg gjør det motsatte jeg. Det kom noen JV-ere på døra i påsken og jeg sa "Jeg er ateist, så det er ikke noe vits i å snakke med meg. Hadebra, ha en fin dag!" mens jeg smilte og var blid.

Ja, det fungerer nok bedre å si "Nei takk, ikke interessert" og se vennlig ut enn å si "OK, jeg skal lese bladene" og prøve å se ut som om man mener det motsatte. Bare kroppsspråk holder sjelden.

JEg synes det går langt langt over grensen når de kondolerer og følger med på den måten. Det hade jeg ringt en eller annen overordnet i JV om.

JEg opplyser om at jeg er kristen, og at de kan gå til noen som trenger det mer enn meg, ofr jeg kommer aldri til å bytte ut religionen min. Da jeg sa det på en vennlig bestemt måte kom de aldri tilbake. Ungkaren i andre delen av tomannsboligen vår får fremdeles besøk.