Hvor mye betyr egentlig livsstilen og kostholdet for helsa?
Ikke så mye som vi gjerne tror. Den viktigste årsaken til at vi lever lenger, er de medisinske fremskrittene. Sykdommene vi får er hovedsaklig en funksjon av alder og gener. Hvorfor lever vi så lenge?
- Årsaken til at vi lever lenger er at færre blir syke, eventyelt syke senere i livet, og at behandlingen har blitt bedre. Til dels har også enkelte sykdommer blitt fredeligere, så å si, sier Dag S. Thelle, som er professor i medisin og en av de fremste i Norge innen epidemiologi, læren om befolkningshelse. Han viser til hjerte- og karsykdommer, som fortsatt tar fortsatt flest liv i Norge. Men nedgangen har vært dramatisk siden 1970, og begynte med endringer i livsstil, spesielt røyking og visse kostvaner. Senere kom nye medisiner og bedre akkuttbehandling.
Link til innlegget.
Nå er ikke akkurat Dagbladet medisinsk tidsskrift #1, men med forbehold om at han er korrekt sitert, holder jeg i hvert fall Dag Thelle som en av våre fremste epidemiologer. Lager vi bare trøbbel for oss selv, med slankekurer, vitamintilskudd, treningspress og grønnsaksgnafsing?
Forskerne beskriver vår evne til lett å havne i onde sirkler: Om du i lang tid har vært plassert et stykke nede i hierarkiet og utsatt for mye stress som du ikke mestrer, vil kroppen din reagere mer negativt på de tingene som setter helsa di i fare. Manglende livskontroll og manglende mulighet til å ha sosialt meningsfulle liv gjør noe med enkeltindividene, men også hele samfunnet vårt.
Det ser ut til at det beste du kan gjøre for helsa er å ha gode venner, en jobb du trives i og et meningsfullt liv. Mennesker er svært robuste. Det viser seg at vi tåler svært mye så lenge vi lever godt og har det bra.
- Det å oppleve at man tilhører i en sosial sammenheng, er veldige viktige bidrag til å opprettholde et godt liv, avslutter professor Dag S. Thelle.
Er altså løsningen på et langt liv å drikke rødvin med venner, stresse ned, trives og evt. poppe en pille for alt som er ille?
Jeg er med.
