Løping - "en ærlig idrett"

My skrev:

Solide tvers igjennom, og ikke "råtten innerst"? Dvs folk som er til å stole på, som du kan regne med, som ikke er falske. Er slik jeg har tolket det i allefall.

Jeg har også tolket det sånn.

Var det dette sitatet som var opphavet til tråden, tro - fra Aftenpostens artikkel om ultraløp?

Aftenposten skrev:

– Løping er den ærligste form for idrett. Hvis du ikke når målet ditt, kan du ikke skylde på andre enn deg selv.

Det er løpslederen for et ultraløp som uttaler dette.

Bluen skrev:

Var det dette sitatet som var opphavet til tråden, tro - fra Aftenpostens artikkel om ultraløp?

Ja, der var det! Klarte ikke for mitt bare liv å huske hvor jeg hadde lest det. Var kraftigere enn jeg husket ikke bare "en ærlig idrett", men "den ærligste".

Sport generelt har i hatt et "dårlig språk" - er det ikke en eller annen gammel vits som sier at alle journalister må starte som sportsjournalister, så får de skrive andre artikler når de er blitt flinke? (Får håpe ingen tar på seg jobben med å finne den vitsen! 😀 )

Den eneste ærlige "sporten" for meg, er å rusle en tur i skauen, gjerne i øsende regn.

Utsagnet betyr jo ikke nødvendigvis at løping er den ærligste sporten. Jeg leser det som løping er en type sport hvor du ikke kan skylde på noen andre enn deg sjøl og den typen hvor du ikke kan skylde på noen andre er den ærligste typen sport.

Til alle dere som løper: Tenkte på dere når jeg leste dette fra Anders Hansen, overlege i psykiatri og forfatter av boken Hjernesterk.

Spørsmål
– Vi vet jo alle at vi beveger oss generelt alt for lite, men er det slik at jo mer jo bedre?
– Altså, hvert steg teller, men det som har best effekt på hjernehelsen er å løpe 45 minutter, 3 ganger i uken på moderat intensitet, som for eksempel 70% av maksimal kapasitet. Det er dosen!

Her er jo dere løpere!

(Hele artikkelen kan dere lese på trening.no)

He-he, da ligger jeg ikke langt unna anbefalingen - har bare én tur mer, men i samme luntetempo.

Bluen skrev:

He-he, da ligger jeg ikke langt unna anbefalingen - har bare én tur mer, men i samme luntetempo.

Ja 70% var viktig - for høy puls førte faktisk til mindre blod til hodet.

Jeg følger nok ikke de anbefalingene og løper i det tempoet som passer meg der og da. Kan godt løpe ei økt i uka på 70%, men da blir det lengre enn 45 minutter, mer 2 til 2,5 time. På kortere løpeturer på 6-10 km ligger gjerne pulsen på rundt 85% i snitt, og på intervallene er det bare å kjøre på. Særlig på slutten.

Det er nok det samme som med all treningsforskning: De individuelle forskjellene er så store at det er tilnærmet umulig å trekke konklusjoner om hva som er bra. Og så er ulik trening bra for ulike ting.

Polyanna skrev:

Det er nok det samme som med all treningsforskning: De individuelle forskjellene er så store at det er tilnærmet umulig å trekke konklusjoner om hva som er bra.

Mja, jeg synes ikke det lille jeg har lest om treningsforskning er mye forskjellig fra annen forskning. Det er individuelle forskjeller på nesten alt - også medisiner.

Det som jeg derimot opplever som veldig anderledes på forskning på trening er at det er så nytt. Det er jo kanskje litt rart.

Polyanna skrev:

Og så er ulik trening bra for ulike ting.

Ja, det er dette jeg synes er spennende og fasinerende. Synes det er gøy å nerde litt.

Jeg hørte en podcast om dette for en stund siden, og forskeren som ble intervjuet sa nettopp dette, at man vil ulike mennesker vil respondere veldig ulikt på samme type trening. Dermed vil gjennomsnittsbetraktninger alltid bli ganske misvisende. Hans konklusjon var "sjekk hva som virker for deg, og gjør det!". Bortsett fra knebøy, det mente han var bra for ALLE.

For eksempel vil noen oppleve at trening 3 ganger i uka gir god fremgang, andre vil måtte trene 5 ganger i uka, samme type trening, for å oppnå noe. Noen restituerer lett, andre bruker lang tid = tåler ulik mengde og hyppighet av trening. Trener man oftere enn man har restitusjonsevne til så vil økt treningsmengde gi negativ effekt.

Noen har underliggende svakheter og skader som gjør at det er vanskelig å trene mer enn en viss mengde, eller en viss type. Noen bygger veldig lett muskler, andre vanskelig.

Derfor vil for eksempel ingen klare å vise at hard og hyppig trening er bra for form/helse/hjerne, fordi det er bra for noen og direkte negativt for andre. I snitt ingen effekt.

Man er nokså "naken" i løp, og det behøver ikke være mye dill rundt deg. Men det er mange som jazzer det rimelig opp nutildags, med pulsdill og dyre klær, de beste skoene, stilige drikkeflasker og goodiebags, flyreiser til eksotiske maraton, tilpasset kjerne-styrke-yoge-hvem vet-trening med personlig trener og utstyr tilhørende sub-enhetene.

Jeg løper i fjellet nesten uten klær og uten dill, men det er jo fordi det er akkurat dét jeg liker best. Lite dill.

Nesten uten klær. DET er i hvert fall ærlig!

Polyanna skrev:

Nesten uten klær. DET er i hvert fall ærlig!

Det uærlige i det må være at jeg stort sett henger på steder uten folk

Polyanna skrev:

Derfor vil for eksempel ingen klare å vise at hard og hyppig trening er bra for form/helse/hjerne, fordi det er bra for noen og direkte negativt for andre. I snitt ingen effekt.

😕 Mulig vi snakker forbi hverandre her, men for å dra en paralell til medisin. Vi vet at amnesti virker, men det er faktisk enkelt som ikke reagerer på det. Slik at det jo med trening også, feks er 4x4 intervaller grundig forsket på og det vil virke på de aller, aller fleste.

Men de fleste prosjekter som handler om trening viser gjennomsnittseffekter. Og snittet mellom minus to og pluss to er null. Mens snittet mellom null effekt og positivt effekt er fortsatt positivt.

See? Men om man forsker på anestesi så vil jeg tro at du ikke måler for eksempel hvor mange prosent bedøvet man blir, men nettopp hvor mange det ikke virker på.

4*4 er et typisk eksempel på en treningsform som virker positivt på nesten alle, derfor har de klart å levere et entydig forskningsresultat. Men hardere intervallformer som for eksempel progressiv langkjøring, langintervaller (5 * 3000 meter o.l.), hurtige kortintervaller over terskel vil kunne være (svært) positive for folk som tåler mye trening, men virke direkte negativt - altså medføre formforverring - for folk som ikke tåler det. Man kan selvsagt designe forsøk der du klarer å se på det også, men jeg tror det krever voldsomt store utvalg da, for å klare å korrigere for alt, og det blir kjempedyrt/omfattende. Jeg har ikke sett gode studier på det, i hvert fall.

Ta for eksempel årets mest misforståtte lege: https://www.aftenposten.no/amagasinet/i/7ljpjB/Hjertelegen-som-ikke-er-overbevist-om-at-vi-blir-friskere-av-a-trene

Hans agenda er jo ikke at han ikke tror det er sunt å trene (for hjertepasienter), men at han mener at det er for dårlig dokumentert at det er sunt (for hjertepasienter) å trene. Han er ute etter midler til sin egen forskning på akkurat dette, tror jeg.

Polyanna skrev:

Men de fleste prosjekter som handler om trening viser gjennomsnittseffekter. Og snittet mellom minus to og pluss to er null. Mens snittet mellom null effekt og positivt effekt er fortsatt positivt.

See? Men om man forsker på anestesi så vil jeg tro at du ikke måler for eksempel hvor mange prosent bedøvet man blir, men nettopp hvor mange det ikke virker på.

Jeg tror nok vi har veldig forskjellig oppfatning av hva som er gjort av forskning både innenfor medisin og innenfor trening. Jeg skjønner hva du mener, med snittet mellom minus 2 og puss 2 og snittet mellom 0 og 2. Men jeg er ikke enig i at man kan si at forskning på medisin kontra trening kan kategoriseres slik. Jeg opplever at den største forskjellen er historien, ikke metodikken eller type forskning. Det er stor forskjell i finansieringen av forskningen, noe som jeg mener utgjør en større forskjell enn de tingene du snakker om.

Neinei, jeg mente ikke at det var forskjellen på forskning på trening og forskning på medisin.

Det er klart, historikk og finansiering er forskjellen. Det var du som nevnte anestesi, det ble et sidespor.

Det går selvsagt fint an å forske på trening slik man forsker på medisin, med store nok utvalg til å klare å trekke ut "denne gruppen responderer positivt, denne negativt", men det er i liten grad gjort, slik den nevnte legen også påpeker.

Polyanna skrev:

Neinei, jeg mente ikke at det var forskjellen på forskning på trening og forskning på medisin.

OK, så når du sier at "de fleste prosjekter som handler om trening viser gjennomsnittseffekter", da tenkte jeg at du mente prosjekter som i forskningsprosjekter. Og at du sier at det er en generell trend. Det var ikke det du mente?