Ser du skrekkfilmer?

Jeg var ganske tøff da jeg var tenåring og så alt som broren min leide av filmer.
Husker at vi var en gjeng som samles og så skrekkfilm på TV3 på fredagskveldene, og etter det måtte jeg gå hjem alene...

Etter at jeg fikk barn har jeg blitt skikkelig pysete på å se sånne horror-filmer.
Har sett den ene Skrik filmen, etter det sluttet jeg helt å se sånne type filmer. Synes Hodejegeren var ille nok, jeg.

Nå mannet jeg meg opp og i går så vi Cabin in the woods. Huffamei. Jeg turte da å se på, men tok frem strikketøyet mitt innimellom og var litt konsenteret med votten min altså. Urk.
Jeg turte etterhvert å se på sesong 2 av Walking Dead, ellers hadde jeg aldri i verden turt å fortsette å se denne filmen.. 😎
Fant i det minste ut hvem kjekkasen var nå når jeg søkte litt, det var jo selveste Thor.. 🙂

Fyttikatta, dette blir nok den siste skrekkfilmen som jeg skal se.
Tør dere å se på sånne filmer? 😎

Nei, da tør jeg ikke å være hjemme alene, og jeg får mareritt.

Jeg elsker grøssere og har sett det meste. Problemet mitt er at jeg er så herdet at jeg sjelden blir redd lenger. Av og til kommer jeg over en film som skremmer livsskiten utav meg og da står lykken i taket! Man ser jo grøssere for å bli redd, hvorfor ellers? Hele målet er jo å bli redd. 😀
Cabin in the woods var uhyre skuffende. Like skummel som Dagsrevyen.
Men "Woman in black" var deilig grufull! Jeg blir ikke redd av blod og gørr, ei heller øksemordere osv. Spøkelsesfilmer er mest skremmende for meg. Paranormal Activity 3 var helt rå. De to forrige var ikke i nærheten så skumle som den. Jeg og mitt søskenbarn satt i kjellerstua og stokk hele tiden. Herlig!

Off, Dixie. Jeg tenkte faktisk på deg da jeg så filmen for jeg husker du har skrevet dette før. Det var etter det jeg leste som du skrev om Walking Dead at jeg turte å se på den serien...

Det hjelper jo litt på at vi har megagiga stort lerrett som vi ser på og da blir disse grufulle zombiene ganske nærgående altså!!

Haha. Her og, vi har hjemmekino med 130"-lerret og surround i kjelleren. Alt blir liksom enda mer intenst. Love it!

Nei, jeg tør ikke se skrekkfilmer lenger. Jeg greier heller ikke se krim/thrillere der det skjer fæle ting med barn.

Vi så mye rart på film før vi fikk barn. Men nå syns jeg ting ala. Ghost whisperer er skummelt nok.

Jeg var likedan som deg i tenårene, Gina Nå ser jeg ikke sånt Det gikk opp for meg for endel år siden at jeg faktisk ikke liker den vonde følelsen slike filmer gir meg. Jeg sitter rett og slett å hater liksom, og da tenkte jeg - herregud, dette gidder jeg jo ikke Men jeg ser The Walking Dead og slikt uten problemer, men det er mest psykologiske thrillere og slikt jeg ikke fikser - ikke splatter, gore og slikt. Men de filmene som er laget for å skape mest mulig angst, ush, nei, de lar jeg pent være

Skrekkfilmer er min yndlingssjanger. Jeg har alltid elsket skrekkfilmer, også som barn (ja, jeg så skrekkfilmer som barn også). Har aldri vært redd etter å ha sett slike filmer. Gjør meg heller ikke noe å se sånne filmer aleine.

Dixie Diner skrev:

Av og til kommer jeg over en film som skremmer livsskiten utav meg og da står lykken i taket! Man ser jo grøssere for å bli redd, hvorfor ellers? Hele målet er jo å bli redd. !

Jeg ser ikke skrekkfilmer for å bli redd....jeg blir jo ikke redd. Men skvetter, det gjør jeg innimellom. Ja, også er det spennende med sånne filmer.

Har også surround, det dundrer ivei. Aner ikke hvor stort lerrett vi har. Gøy å se film på det da. Gutta maser aldri om å dra på kino heller.

For en god del år siden så jeg en film om to, eller 3 venninner som skulle på ferie til et østblokkland, og så ble de lurt ned i kjelleren på et nedlagt lagerbygg hvor rike folk kom og gjorde masse spinnville ting med de.... Hjelpes. Vet du hva den filmen heter, Dixie? Det er det verste jeg har sett, tror jeg.
Datt innom 2èrn av den en sen natt jeg satt oppe også.. den var ikke så skummel da, men sikkert fordi jeg hadde sett den første.. 😱

Samme her Jane. Jeg hadde ikke de mest strenge foreldrene for å si det mildt, og så min første grøsser som 3-4-åring, det var Poltergeist. Husker det faktisk. Var aldri redd. Skulle gjerne vært litt mer lettskremt i dag. Er jo liksom hele poenget med grøssere.

jane skrev:

Jeg ser ikke skrekkfilmer for å bli redd....jeg blir jo ikke redd. Men skvetter, det gjør jeg innimellom. Ja, også er det spennende med sånne filmer.

Ja nei, redd og redd. Jeg snakker vel mer om det å støkke mye og kjenne den der litt pirrende "angsten". Blir jo ikke akkurat redd som i "nå kommer spøkelsene ut av skjermen og tar meg", men det sitrer liksom. Woman in black hadde denne effekten, magisk!

Nei.

Jeg er en filmpingle i særklasse, og ser som regel bare filmer med aldersgrense "Tillatt for alle - anbefales ungdom/voksne".

Jeg ser vel i praksis film bare sammen med ungene. Så det blir lite skrekkfilm.

Pyse ja, men likevel liker jeg å se slike filmer. Bruker pute heftig.

For meg er også spøkelsesfilmer MYE mer skummel enn Thrillere o.l.
Når jeg så The woman in black så måtte jeg til og med holde for ørene. Da var jeg redd da.

Ja, og elsker det. Jentungen er like dann.

Jeg elsker skrekkfilmer! Slasherfilmer er ren spenning og underholdning (uff, jeg høres jo helt gal ut når jeg innrømmer at jeg lar meg underholde av å se tenåringer bli slaktet ned ), spøkelsesfilmer blir jeg griseredd av. Og Candyman har jeg bare turd å se en eneste gang.

Jeg og Enhjørning skal se grøsser sammen en vakker dag.

Nei - men eg er ikkje spesielt glad i sjangeren. Eg likar action / thriller langt betre. Det einaste eg ikkje klarer å sjå er tortur, voldtekter og grove scener med barn. Da går eg ut av rommet til klippet er over.

Nei. Som IzziCreo liker jeg rett og slett ikke følelsen. Jeg liker når det er spennende, men jeg vil ikke bli redd.