Min far har ikke skjønt hvordan det fungerer med småbarnsforeldre på restaurant ennå, men regner med han lærer etterhvert.
Han har bedd oss med på middag ute 3 ganger, og hver gang har han vært skikkelig oppgitt/på grensa til hjertestans etterpå. Han skjønner ikke at en 1 1/2-åring ikke kan sitte i ro på stolen sin i 2 timer

Og han skjønner ikke hvordan det er mulig at en 1 1/2 åring ikke liker ditt og ikke spiser datt.
Etter den første gangen foreslo jeg at vi kunne spise hjemme hos oss istedet, men han insisterte på å spandere middag ute. "Det er jo så hyggelig å kunne spandere en middag på dere innimellom."
(Veldig hyggelig av pappan min da :glad-i:

)