Skal vi skaffe oss katt?

Jeg elsker hunder og har hatt hund i 13 år får jeg fikk barn. Har veldig lyst på hund igjen, men det er helt uaktuelt før barna går hjem fra skolen selv, og det er flere år til. Jeg synes det er så trist å ikke ha dyr, og nå har mannen gitt klarsegnal for katt.

Jeg elsker katter også, men ikke så mye som hunder. Men nå lurer jeg på om det kommer til å stenge for hund senere om vi skaffer katt. Og er det egentlig enkelt å ha katt? 😕

Vi fikk katt i februar, og jeg synes det er lett. Litt masete i starten mens man må ha kattungen inne hele tiden, ha den et lukket sted om natten etc - men så blir det jo lettere og lettere. Hos oss går katten nå ut og inn som den vil, dvs, den slippes ut og inn av oss. Vi har hatt verandadøra åpen når vi har vært hjemme i sommerhalvåret, men nå venter den bare utenfor døra. Vi har installert katteluke som den forhåpentligvis vil bruke etter hvert .

Det eneste som er litt styrete er jo når man reiser bort, men sånn blir det med alle dyr. Man må finne en ordning for det.

Jeg synes det er enkelt å ha katt. Vi har to katter og jeg kunne ikke levd uten katt i huset. De trenger ikke daglige tur i all slags vær, vasker seg selv og det er enkelt å finne noen som vil passe dem når vi reiser bort siden det ikke krever annet enn et daglig besøk for å fylle på mat og vann. Har du katteluke kommer de seg ut og inn som de vil selv. Noen katter krever litt pelsstell, men ellers krever det ikke så mye mer enn kos og kjærlighet. Hvorvidt katten stenger for muligheten for hund kommer kanskje mest an på katten og om den vil godta å plutselig få en hund i huset. Hvis det du egentlig ønsker er en hund er det kanskje litt risikabelt å være låst til en katt de nærmeste 15 årene.

Katt er enkelt. Har man katteluke så er det jo også bare å få noen til å gi mat og vann om man skal bort. Hater folk som lar katta være ute i minusgrader uten muligheter for å komme inn, og bare setter ut vann og mat.

Det jeg ikke liker med katt:
Den spyr opp kattemat av og til i en klump som jeg må vaske opp. Sjeldent, men ekkelt.
Den har på et år dradd med seg inn en død mus som den åt og så spydde opp igjen. Ei halvdød mus den ble lei av så mannen måtte fly etter å drepe med en sko. Pluss den rotta som vi fant helt innerst på rygg, dau som ei sild, under tuppas sofa på søndag.

Det jeg ikke liker så kjempemye, men har ikke hjerte til å sette foten ned.. Er at den vil sove med oss om natta.

Vi overtok en voksen katt som var hjemløs, så kattunger har jeg ikke peil på.

Hvorfor vi fikk katt?
Tuppa

Hadde vi fått katt om ikke Tuppa ville ha?
Nei, jeg er nok mer et hundemenneske. Men vi var absolutt ikke klare for å binde oss til en hund.

Trulte skrev:

Det jeg ikke liker så kjempemye, men har ikke hjerte til å sette foten ned.. Er at den vil sove med oss om natta.

Mens jeg elsker når minstepusen sover tett inntil meg om natten.

Og jeg hadde ikke taklet en katt en katt på soverommet om jeg fikk betalt for det.

Vil ikke ha katt i hus, heller, jeg er ikke noe kattemenneske, slett ikke. Så det gjør meg ikke noe at Knerten er allergisk, så det kan vi ikke ha.

Har dere lyst, og liker katt, så er det sikkert trivelig for dere.

Det jeg ikke liker med katten vår er at den griser til utemøblene på verandaen med hår og skitt. Og så drar den med seg fuglelopper fra april til oktober/november, så ingen vil kose med den p.g.a. intens kløe
Verden snilleste og mest kosete katt, men jeg tør jo nesten ikke ta i ham for å ikke bli seende ut som jeg er spedalsk. Funnet mye rart i den pelsen, altså - bl.a. flått, og en gang fant jeg en diger meitemark på den Kjekt med langhåret katt...

Jeg hadde hund og katt i oppveksten, og de var så gode med hverandre

Jeg er for første gang uten dyr i mitt liv, og det er trist synes jeg. Det er mye, mye kos i pus altså. Og litt jobb, men ikke på langt nær så mye jobb som med hund. Vi har hatt ute- og innekatter. Litt mer jobb med innekatter pga kattedoen, men fullstendig overkommelig.

Savner puseguttene

Katt kan være enkelt, mine tre krever ganske mye, men jeg har selv valgt krevende rasekatter. Kan ikke tenke meg et hjem uten minst en katt. Jeg har en katt som har nyresvikt og med det trenger grisedyrt spesialfor, den andre katten min har en alvorlig tannsykdom og har kostet femsifret i operasjoner siste år. Den tredje er frisk og rask, men en rampete, oppfinnsom og skravlete orientaler som krever omtrent like mye som en 3-åring til tider.
Fuglelopper har vi ikke i hus om våren lenger, dråper mot det i nakken holder både flott,lus og lopper unna i sommerhalvåret.
Alle kattene har microchip som lar dem gå ut og inn av kattedøra si når det passer dem uten at vi får andres katter inn.
De kan fint være en helg alene hjemme.
Kattedo har vi i kjelleren og med en god sand blir det lite lukt, selv om to av kattene kun går på do inne, ikke ute.
Katt gir utendelig mye kos og glede, men også ansvar, store utgifter og en viss fare for møblene til tider.

Jeg har tre katter, nå er de godt voksne alle sammen, og ganske så veloppdragne må jeg si. De daglige gjøremålene dreier seg om å bytte vann, gi dem mat og medisin (har en pus med slitasjegikt i hofter og rygg) og bytte på doen deres. Kattene våre har kort pels, og den klarer de uten problemer å stelle selv. Det tar ganske mye tid og arbeid for å få en brukbar katt for tettbygde strøk. Våre kommer på innkalling, og får aldri være ute om natten. De er også opplært til at dogåing, det gjøres inne. Jeg har ikke så mye forståelse for folk i f eks borettslag, som synes det er helt greit at katten deres går på do ute, det betyr i praksis at man synes det er helt greit at katten skiter i sandkassa på lekeplassen eller hagen til naboen. Ikke kult. Vi har jobbet mye med at kattene ikke skal klore på møbler, eller at de skal hoppe opp på bord og benker osv. Når de går til ro for natten, skjer det på deres egne respektive soveplasser. Litt vanskelig er det å trene en katt, de gjør ikke hva som helst for en godbit slik som hunder, men responderer bra på ros og kos - og irettesettelser idet de gjør noe galt.
Også blir katter gamle. I mange tilfeller dobbelt så gamle som hunder. 20 år er lang tid med forpliktelser for noen som ikke engang er sikker på at de vil ha katt. Tør jeg foreslå å prøve dere som fosterhjem for dyrebeskyttelsen før dere går til permanent anskaffelse av katt?
Det er også store rasemessige forskjeller. Både når det gjelder lynne, helse og utseende. Mange genetiske skavanker følger med rasen. Burmeseren vår har som sagt forkalkninger i rygg og hofte, noe som er rasetypisk, dessverre. Huskattene våre som er ekte gatemix, er det aldri noe tull med.

Jeg syns det er enkelt å ha katt. Vi fikk voksen, sterilisert hunnkatt for fire år siden, og det har vært veldig vellykket. Jeg liker katten, og det er mye selskap i henne, men helt som hund er det jo ikke. Men det passer vårt travle liv.

Flubby skrev:

Også blir katter gamle. I mange tilfeller dobbelt så gamle som hunder. 20 år er lang tid med forpliktelser for noen som ikke engang er sikker på at de vil ha katt. Tør jeg foreslå å prøve dere som fosterhjem for dyrebeskyttelsen før dere går til permanent anskaffelse av katt?

Man skal ikke ha katt om man ikke virkelig vil ha en, og er forberedt på å bruke penger, tid og kjærlighet på den. (Sier ikke at du ikke er det, bare påpeker det.)
Katten skal steriliseres og vippes, vaksineres og ha dyrlegesjekk årlig og i tillegg etter behov. Riktig mat, kattesand osv. De skal oppdras og koses med, som flubby påpeker, og de skal bli gamle.

Ikke skaff katt for gøy. Prøv gjerne å være fosterhjem.

Forresten, det går fint an å anskaffe hund senere selv om man har katt fra før. Kan hende blir de aldri bestevenner, men de vil kunne lære gjensidig respekt og forståelse om å ikke plage hverandre. Vi har ikke hund, men svigersøster har. Hun har fra hvalpene har vært små tatt dem med til oss for kattesosialisering. Det skal ikke så stor innsats til før hunder og katter som kjenner hverandre går helt greit å ha sammen. Tre hunder og tre katter har gått helt greit å ha under samme tak hos svigers, så akkurat det ville jeg ikke bekymret meg for.

Vi har en kastrert hannkatt vi har hatt i ett år nå. Den flyttet inn på trappa vår etter sommerferien i fjor, og når vi fant eieren etter 2 uker så ville de ikke ha den tilbake. Mannen er egentlig litt allergisk for katt, så jeg trodde ikke vi kunne ha katt, men med denne så gikk det veldig bra. Nå går vår katt aldri fritt inni huset uten at vi er hjemme. Når vi er på jobb på dagen eller borte ellers så har den katteluke inn til vaskerommet hvor det er varmt, mat og vann og soveplass. Katten er aldri inne på soverommet vårt, men det hender den er på soverommet til ungene og legger seg et sted der inne for å slappe av litt. Den er ytterst sjelden i sofaen, men den har fast stol i stua som er bare den sin, som den også får lov å ligge i når den kommer inn våt og møkkete. Dråper i nakken mot flått og lopper hver 4 uke i sommerhalvåret. Vår katt må ha ormekur et par ganger i året, for den fanger ekstremt mye fugler og mus, men den kommer aldri inn når den har fanget det og må holde seg ute da. En gang har den tatt med fugl inn på vaskerommet når vi ikke var hjemme, men da lå det bare en bunke fjær igjen gitt. Eneste vår katt er litt bortskjemt med og sær på er at den egentlig bare vil spise mat på kjøkkenet. Da skal den være sulten om den spiser andre steder. Og den sover også på kjøkkenet hver natt i en kurv oppå kjøkkenbordet foran vinduet. Da har vi en do kasse stående på kjøkkenet for sikkerhets skyld, men den blir vel bare brukt en gang i halvåret eller noe sånt. Vi bare borte på flere uker ferie i sommer og da er vi heldige å ha en nabo som er glad i katter som er hjemme fra Spania i sommerhalvåret, så da er de hjemme mesteparten av sommeren. Så da slipper de inn og ut katten på kjøkkenet morgen og kveld bare, og katten er storfornøyd selv om vi er på ferie så lenge den får ha den vanen. Vår katt er veldig utekatt og har lang rekkevidde ute, og med den bra sommeren vi har hatt i år så har vi nesten ikke sett katten på dagene før den kommer inn til kvelden. Men på vinteren er den litt mere inne, men den har også et lunt trehus på trappa med mye tepper inni hvor den koser seg med å ligge ute.

Det er i alle fall utrolig hyggelig med katt, og jeg er glad at vi kunne ha det. Eneste som er litt styr er når vi skal reise bort siden katten vår er veldig vanskelig å flytte på og kan ikke være på kattepensjonat. Da hadde den blitt gal sånn utekatt den er som helst vil springe rundt i skogen hele dagen. Vi har også kanin, marsvin og hamster, men det går veldig bra det også. Vi må bare sette hamsteren på badet om kvelden om den er våken og katten er inne. Det som var litt uvant i starten var å venne seg til et dyr som bestemte selv. En visste aldri helt hvor en hadde den når den sprang fritt ute og den vil kose når den bestemmer at den vil kose. Men så lenge ting skjer på dens premisser også når det gjelder kos, så er den veldig kosete.

Det er så koselig når dere forteller! Jeg får veldig lyst på katt nå. Spesielt når jeg hører at det går ann å skaffe hund også senere. Jeg er så lei av å leve livet på vent. Jeg har en kronisk sykdom, og for meg å kunne ha en kat når jeg har det som verst, tror jeg ville gitt meg utrolig mye. Naboen har katt, og de gangene den stikker innom hagen når jeg er syk, gir det meg en utrolig ro og styrke å få ligge inntil den i solsengen i hagen.

Så kanskje jeg er overtalt nå.... 🙄

Det kommer vel an på katten. Vi har/hadde en siameser og orientalere er ikke enkle katter. De krever mye, både kos, oppmerksomhet og stimuli. Samtidig får man mye mer tilbake enn en del andre katter også. De er jo oversosiale og forfølger en rundt om i huset, de prater og de er svært intelligente. Mye selskap og morro også, altså. Men man reiser ikke fra en orientaler en helg med nok mat/drikke til å klare seg, til det er de alt for sosiale og det er ingen god situasjon for dem å være alene hjemme over så lange perioder. Vår katt kjeftet på oss når vi kom hjem etter jobb, og lå langflat på fanget resten av kveld . Men koselig var det å ha ham ja, og han er utrolig flott. Når jeg fikk mitt første barn, ble det litt for mye for meg med baby og krevepus. Og han elsket ikke babyer, så han ble misfornøyd hjemme hos oss, noe vi fikk merke på hunøret. Vi snakker høylydt kjeftbruk og herjing. Nå bor han hos en venninne og det har han gjort i tre år og han stortrives med henne. Hvis jeg skulle hatt orientaler igjen, skulle jeg hatt to, slik at de har selskap i hverandre da de er mer "flokkdyr" enn det som er vanlig for katter.

Vår katt er en halvt skogskatt og ukjent rase resten, men på en katt som er noen måneder så merker en veldig fort lynnet til katten og hvordan den er på kort tid. Dyrebeskyttelsen har jo mye katter som trenger nye hjem, og det er helt fra små katter til litt større katter i alder. Og da er katten ferdig sterilisert/kastrert når en overtar den fra dyrebeskyttelsen. Og en kan også se på mange katter på forhånd for å se hvordan de er. Vår katt var ca. 8 måneder gammel når vi overtok den. Nå slapp den innom dyrebeskyttelsen siden den fant trappa vår først og den fikk bli boende her, men vi også fikk den ferdig kastrert fra gammel eier.

Vianne Rocher skrev:

Det kommer vel an på katten. Vi har/hadde en siameser og orientalere er ikke enkle katter. De krever mye, både kos, oppmerksomhet og stimuli. Samtidig får man mye mer tilbake enn en del andre katter også. De er jo oversosiale og forfølger en rundt om i huset, de prater og de er svært intelligente. Mye selskap og morro også, altså. Men man reiser ikke fra en orientaler en helg med nok mat/drikke til å klare seg, til det er de alt for sosiale og det er ingen god situasjon for dem å være alene hjemme over så lange perioder. Vår katt kjeftet på oss når vi kom hjem etter jobb, og lå langflat på fanget resten av kveld . Men koselig var det å ha ham ja, og han er utrolig flott. Når jeg fikk mitt første barn, ble det litt for mye for meg med baby og krevepus. Og han elsket ikke babyer, så han ble misfornøyd hjemme hos oss, noe vi fikk merke på hunøret. Vi snakker høylydt kjeftbruk og herjing. Nå bor han hos en venninne og det har han gjort i tre år og han stortrives med henne. Hvis jeg skulle hatt orientaler igjen, skulle jeg hatt to, slik at de har selskap i hverandre da de er mer "flokkdyr" enn det som er vanlig for katter.

Vi har en siameser, en orientaler og en abyssiner. Perfekt kombinasjon, de to førstnevnte er sammen døgnet rundt. Etter at vi fikk orientaleren i vinter har det blitt lettere å være borte fra dem en natt (max) uten at det blir straff i form av spyying, tissing på gulvet, ting som er revet ned fra veggene (!) fra siameseren.
Abyssiner er forøvrig en rase jeg virkelig anbefaler, hun er en selvstendig, men utrolig flott,kosete og morsom katt som henter pinner, klatrer over alt og vil være med på alt som skjer. Hun er samtidig langt fra så krevende som en siameser/orientaler.