To uker uten sminke. Hjelp!! eller puh!!?

Jeg har blitt den heldige eier av et lekkert eksem like under øyet. Legens råd må man nesten følge, og denne gang innebærer det blant annet ingen sminke på minimum to uker. Jeg har ingen jobbforpliktelser akkurat i denne perioden der jeg ville følt at noe sentralt manglet uten (den veldig moderate) maska mi, julebordet rekker jeg akkurat, og ellers skal jeg vel klare meg.

Hvordan ser du på to uker uten noe sminke? (Poll kommer.)

Eg hadde vel sånn cirka seriøst vurdert å ta ut ferie. Huda mi er raud og skimrande og uten sminke konkurrere nasa mi LETT ut Rudolf.

I det virkelige liv hadde eg satsa på masse heimekontor, handla på sein kveldstid og utelukka sosiale arrangement.

Alternativa dine passa ikkje heilt men enda på at andre får hente posten.

Jeg fikk ikke noen av alternativene til å passe, for to uker uten sminke hadde vært null stress. Jobb hadde ikke vært stress, handle på butikken i dagslys hadde ikke vært stress, jeg kunne helt fint gått ut på pub/utested uten sminke også.

Jeg var uten noen dager før laseroperasjonen (da også med briller), og 2 uker etterpå, tror jeg.

Jeg ble veeeeldig lysømfintlig, og måtte sitte med kafésolbriller inne. Det var heldigvis da det var så poppis, sånne lyse som nesten ikke ga skygge. Men du så ikke sminkeløsheten, da.

Jeg tror i hvert fall jeg hadde gjort det samme som da; permanentfarging av vipper. Kanskje til og med benyttet unnskyldningen til å ta extentions.

Jeg hadde ikke trivdes sånn hundre prosent, og ikke følt meg så fin, men jeg hadde fint klart det uten å måtte ta ferie og holde meg innendørs. Jeg sminker meg vanligvis hver dag.

Dersom ikke eksemet sto i veien for at jeg kunne permanentfarget vippene, hadde jeg sett lyst på det. Bruker bare maskara og kajal til daglig, og så lenge vippene er mørke lider ikke jeg (eller mine omgivelser) noen nød. Uten derimot; jeg har helt lyse vipper, og får små griseøyne uten farge.

Det hadde gått helt fint, jeg bruker riktignok mascara hver dag, men jeg tar ikke så mye for å droppe det. (Alle kollegene mine og alle på nærbutikken har sett det før. )

Permanentfarging av vipper og bryn, ja, og det meste ville vært løst. (Men likt det hadde jeg jo ikke.)

Jeg har ikke sminka meg på ett år, så det er null stress. Jeg liker jo best å sminke meg før jeg går på jobb, men så voldsom forskjell er det ikke.

Jeg ville permanentfarget vippene. Også er det vel ikke noe i veien for å bruke litt pudder i ansiktet så lenge du ikke dekker der det er eksem?

Bruker ikke sminke 364 dager i året ca, så det hadde neppe vakt de store bekymringene

Det hadde dessverre vært helt krise. Jeg synes egentlig det er gørrkjedelig å sminke meg, men har en del røde flekker og arr og kviser på den tiden i måneden og da føler jeg meg som en dass uten. Går greit hjemme og i butikken da, men på jobb føler jeg meg for sårbar uten sminke.

Jeg merker at jeg sminker meg sjeldnere nå som jeg er i permisjon, så nå hadde jeg tenk "greit nok". Når jeg er på jobb og møter folk hver dag er jeg mer avhengig av sminke og hadde nok slitt i større grad med å vise meg offentlig. Spesielt uten mascara. Jeg ser rett og slett litt syk ut, som jeg er forkjølet og blek om nebbet.

Hadde sikkert gått greit. Jeg bruker ikke så mye sminke til hverdags uansett, bare CC krem og mascara. Og det har absolutt hendt at jeg har gått på jobb uten, jeg er glad i å sove.

Jeg sminker meg ikke på hverdager, så det er helt uproblematisk.

Greier meg greit med - om ikke Lypsyl, så en litt mer fancy utgave fra Eliabeth Arden. Noe 8 hour-greier.

Jeg hadde klart det om jeg fikk permanentfarget vipper og bryn. Ellers hadde jeg tenkt som Tussa.

Beklager, lite sympati fra meg. Jeg har vært uten sminke fra mai til juni på grunn av heftig betennelse på ett øye. Har såvidt begynt med mascara igjen.
Det går så bra atte. Har fått hyggelige kommenterer etter at jeg har begynt med sminke igjen. Og det finnes langt værre ting, som å ufrivillig være uten hår.

Jeg hadde klart meg het fint uten mascara og eyeliner og lsikt som markerer øynene (bare sett veldig trøtt ut), men jeg får litt panikk ved tanken på å gå uten sminke på huden. Ikke få dekke til røde øyelokk og skjule mørke ringer under øynene, ikke litt (mineral)pudder for å jevne hudtonen, ikke litt rouge for å se litt levende ut? Jeg tror jeg hadde fått helt fnatt og hadde tatt så mye hjemmekontor som mulig og vært veldig lite sosial. Butikken hadde jeg gått på, sånn til nød.

Bmrk. avhengig av sminke og som også bruker sminke på hjemmedager.